Off kjenner jeg blir helt matt!!

[Anonym bruker]

Vi har blitt enig om å skilles, jeg vil mer enn han.

Det er to uker siden vi snakket om det, og grunn av han skulle bort med jobben og ha en uke høstferie med de eldst jentene skulle vi vente før vi gjorde noe mer.

Nå har de kommet hjem fra ferie og han dro rett på hytta uten og snakke med meg.

Så sier jentene at de gleder seg til neste høstferie for da sa pappa at jeg og lillesøster også skulle være med på denne turen!!!!

 

Er det mulig da? Får en følelse at han bare later som ingenting og håper at dette skal blåse over.

Jeg sa ettertrykkelig og at dette var noe jeg virkelig ville og vi har maaange samtaler om brudd, så dette er ikke klekt ut over natten!!

[Anonym bruker]

Jeg har hatt samme problem, kjæresten/faren til sønnen min var fullstendig i fornektelse og jeg måtte på nytt og på nytt fortelle ham at jeg og gutten vår ikke kom til å komme tilbake (han bor i annet land). Det var helt fryktelig, han gjorde akkurat som din, planla ting, ferier osv osv. Jeg ble et nervevrak, alt var helt grusomt.

 

venninne av meg har også litt samme problem. De har gått fra hverandre, men må av praktiske årsaker bo sammen en stund. Han ønsker ikke brudd, og oppfører seg som om alt er normalt mellom dem. Hun blir fryktelig frustrert og må liksom minne ham på at de ikke er sammen lenger...

 

Uff, du har min sympati.

[Anonym bruker]

Takk..

Jeg syntes dette er fryktelig kiipt og trist og kjenner jeg får helt vondt i magen at jeg må ta opp dette enda en gang..

Ønsker bare å få ting overstått og fortelle det til barn og familie.

Som jeg sa til han også, er jeg helt ferdig i dette ekteskapet. Jeg skjønner at han vil ha litt tid på å fordøye ting, men da å late som til barna syntes jeg er helt grusomt.

 

[Anonym bruker]

Uff jeg kjenner med deg. Jeg og mannen ble enige om å gå fra hverandre etter mye fram og tilbake. Det var nok i hovedsak jeg som ikke orket mer. Han så ikke problemene fordi det var han som skapte de og derfor var disse tingene ikke et problem for han.

 

Vi gikk fra hverandre for snart 2 år siden, han bor i et annet land nå. Ble skillt for 8mnd siden og fortsatt må jeg minne han på at vi ikke er et par, at vi ikke noen gang kommer til å bli sammen igjen.

 

Igjen og igjen må jeg være den slemme som bryter ned hans planer og framtidsutsikter.

Det er så slitsomt.

 

Jeg håper og håper og håper at han snart skal møte ei ny sånn at han går framover og ikke sitter å tenker på å være med meg igjen.

 

Det er trist barna får se han så sjelden da det er store avstander men samtidig er det muligens en god ting også for de ville bli veldig forvirret om de måtte leve med å høre om pappas planer for framtiden hele tiden.