Ble så sinna - holdt på å slå et barn...

[Anonym bruker]

Uff i går var jeg og ei venninne i en barnehage med 3 små barn og min sønn på 8 år.

 

Små barna lekte i sandkassa og i sklia og guttungen min ville gå en tur rundt barnehagen. Det kom 5-6 andre litt eldre gutter og lekte i barnehagen.

 

Sønnen min sto et lite stykke unna og gutta løp fra den andre siden og mot sønnen min, da kommer han ene gutten og denger sønnen min skikkelig i armen og begynner å banne og sverte opp i ansiktet hans.

 

Jeg sto og så på at det skjedde, Løp bort og spurte hva pokker han drev med. Sønnen min holdt seg om armen og prøvde å holde igjen tårene som rant nedover kinnene hans.

 

Gutten ble frekk og sa at sønnen min hadde dyttet han, noe han ikke hadde gjort for jeg så hva som skjedde. Da sa han at han fortjente det for han var en stygg liten drittunge som var i veien og han fikk lyst til å slå han.

 

Jeg ble så forbanna, sto opp i trynet på gutten og hadde så innmare lyst til å denge til han, men klarte så vidt å holde meg.

Jeg sa til gutten at jeg fint kan finne ut hvem som er foreldrene hans og da kom han til å få skikkelig problemer for dette fant jeg meg ikke i.

 

Han fikk beskjed om at det er flaks for han at jeg ikke denga til han for det hadde jeg veldig lyst til så nå fikk han pella seg langt til helvete og jeg ikke ville se han igjen.

 

Kompisene hans sto der og så og hørte alt, han ene ba om unnskyldingen for kameraten så dro hele gjengen.

 

Armen til sønnen min var skikkelig tomatrød og i dag har en litt blåmerke. Nå har sønnen min fått beskjed om at hvis noen denger til han uten grunn så får han lov å denge tilbake.

 

Slå og stikk av, forsvar deg!!!

 

Men ble litt skremt av meg selv, jeg elsker barn men dette er første gang jeg faktisk har hatt lyst til å slå til et barn. Jeg hadde nok gjort det hadde det ikke vært så mange rundt :-s

 

Proppafull av hormoner og så etsende forbanna, fikk bare den selvforsvarende følelsen. Ikke angrip barnet mitt liksom....

 

Måtte bare få dette ut....

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det samme!! Hvan skjer med barn?? de blir bare frekkere og frekkere.. skal man skylde på oppdragelsen? tror av og til det ja..

[Anonym bruker]

skjønner deg godt.

Hadde nok selv hatt lyst til å klappe til gutten.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du blir forbanna, men det er faktisk litt skremmende at du faktisk hadde slått et barn om det ikke hadde vært flere rundt.

Og i tillegg sier til barnet at han ikke skal slå, og true med å denge han.. :s Det finnes mange måter å løse noe slikt på, uten å slå barnet, eller true ,med å denge det.

 

Hadde blitt forbanna selv og, men ville ikke slått for det om.

[Anonym bruker]

Har vært bort i mange frekke barn men aldri hatt lyst til å slå det.

 

Men han gutten i går, han var så frekk og han gjekk bevist inn for å denge sønnen min, og jugde i tillegg.

 

Tror det var en god del hormoner inni bildet her, har som sagt aldri opplevd meg selv sånn før.

 

Jeg sa til sønnen min at hvis noen slå han uten grunn så får han slå tilbake, men han andre gutten trua jeg med å slå....

 

 

 

Er ikke stolt, håper at det var engangs tilfelle for min del....

 

[Anonym bruker]

jeg forstår deg godt, hi. Full støtte fra meg!!

[Anonym bruker]

Han hadde nok godt av å få en real skyllebøtte. Han skjønte nok at han var en hårsbredd fra å få seg en ørefik. Man merker det på folk når de har problemer med å beherske seg, så skulle nok ikke overraske meg om han faktisk lærte noe av det der. Spiller ingen rolle om du hadde lyst til å fike til guttungen. Det viktige er at du ikke gjorde det. La oss håpe de ikke har så lett for å kaste seg over enslige barn når de "går i flokk". Barn kan virkelig være onde i flokk!

[SameSara]

Skjønner at du ble sint, men å understreke poenget med at man ikke skal slå med å si at du har lyst til å denge ham er kanskje ikke den smarteste veien til å få et barn til å skjønne at det ikke er lov å slå

[Anonym bruker]

Tror nok han skjønte at det ikke lønner seg å denge på uskyldige tilfeldige barn, og jeg lærte at mine fantastiske hormoner og morsinstinktet var litt mye..

 

 

Jeg angrer ikke på det jeg gjorde eller sa til den gutten, men jeg hadde nok ikke gjort det igjen likevel...

[Anonym bruker]

-Skjønner at du ble forbanna. Men å oppfordre sønnen din til å slå tilbake??? Synes vel personlig det er bedre å oppfordre til å si ifra til de voksne. Det er ihvertfall det jeg praktiserer. Oppfordrer ikke barna mine til å slå UANSETT! (kan jo faktisk få konsekvenser som ikke er så hyggelige for gutten din) Den sterke snur ryggen til og går, og går ikke ned på samme nivå. Det er det jeg prøver å lære barna mine.

[Anonym bruker]

Jeg hadde tatt tak i barnet som slo og hadda sagt høyt og tydelig:

"Nå skal du vise meg hvor du bor".

 

Og deretter hadde jeg trappet opp til hans foreldre for å fortalt om episoden. Hadde gitt klar beskjed om at slik oppførsel med vold kan man ikke ha.

Og hadde samtidig håpet at noe ville gjordt det samme om min sønn slo.

Foreldre bør vite slikt.

 

Det å true med å denge en, mens man samtidig forteller at man ikke må slå er lite produktivt. Men man tenker kanskje ikke så klart når man ser sitt eget barn bli slått på denne måten.

 

 

[Anonym bruker]

Som sagt tidligere, jeg har ALDRI hatt en slik følelse før at jeg har kunnet tenkt tanken på å slå til et barn.

 

Men jeg har en sønn med adhd som er følelses messig umoden grunnet flere ukers prematur fødsel, så han er ikke tøff, han sier ikke i fra til en voksen, han kan ikke forsvare seg.

 

Han har kommet hjem med sprukken leppe, blåmerker, bitemerker og slikt fra skolen.

 

Så nei er ikke stolt, men tenkte ikke klart.

 

Skrev ikke innlegget for å få beskjed fra den ene eller den andre hva jeg har gjort galt i den situasjonen, handlet mer om å få ut frustrasjonen av å se at barnet mitt blir slått til uten grunn mens jeg ser på og de gutta viste at jeg var der.....

 

[Anonym bruker]

skjønner deg virkelig,men jeg tror faktisk ikke at du hadde slått han om det ikke hadde vært flere rundt deg,fordi du høres ut som et veldig oppegående menneske.jeg tror at det å ville slå og det og faktisk slå ligger milevis fra hverandre i "normale" folk,og å gå over den terskelen blir ikke gjort sånn uten videre.

 

men at du ble sint og HADDE lyst til å delje til han har jeg ingen problemer med å forstå!man blir rett og slett Løvemor med stor L når det går utover ens eget barn,da er det mammaløva som brøler!