Håper noen kan gi meg råd..

[Anonym bruker]

Veit jeg er ung, dum og naiv altså..

Vel, for snart 4 mnd siden ble dte slutt mellom bf og meg. Vi bestemte oss for å flytte fra hverandre ( Eller jeg bestemte meg for å dra) han ble skuffa og såra og tviholdt seg fast. Jeg greide ikke å flytte fra han pga dårlig samvittighet ( Han har hele tiden spilt på min dårlige samvittighet og gjort det klart at hvis vi flytter kommer han jo ALDRI å se ungen sin mer iom at han da vil flytte nesten 100 mil unna) Nå har vi altså flytta inn sammen igjen, og dt fungerer så vanvittig dårlig enkelte dager, mens enkelte dager går vi greit overens. De dagene han er irriterende spør han for jeg ikke kysser eller koser med han lengre er de dagene jeg sterkt skulle ønske han flytter ut. Jeg har gjort det klart at det er slutt mellom oss men at vi foreløbig bor sammen pga barnet og til økonomien har stabilisert seg for oss begge. Jeg jobber og han jobber.

At han bor her sammen med meg plager meg egentlig. Jeg har ikke engang fortalt vennene mine at vi bor sammen og ikke våget å snakke med dem siden jeg flyttet vekk fra den andre plassen vi bodde på før. Det er nå ca en mnd siden. Familien min og han går ikke veldig godt overens, og det har de heller aldri gjort. Har merket i det siste hvor forskjellig vi er. Feks har vi ganske ulike syn på barneoppdragelse og da spesielt syn på barnehagen. Han mener det er greit å levere vesla på to år tidligst mulig å hente henne nøyaktig etter 8 timer, SELV om han er ferdig på jobb før eller jeg skal være hjemme en hel dag. Vi betaler jo for en full plass som han sier. Han kjefter på meg om jeg sier jeg vil ha henne hjemme en dag fra barnehagen. Det er mye annet vi er uenig om også, men de gidder jeg ikke skrive om nå. Jeg har sagt til han at det ikke er mer her å hente fra meg. Tror ikke det er mer håp for meg og han, og det har jeg følt ganske lenge. Han vet altså det, men vil fortsatt bo her. Det er en utrolig rar situasjon. Har ikke lyst å såre han, han gråter hver eneste gang jeg nevner at han bør flytte.. Bør jeg bare sette foten ned her? Å bli alene er nok hardt og tøft tenker jeg, men samtidig vil jeg ikke være avhengig av han av praktiske grunner..

[Anonym bruker]

Ja, hvor lenge har du tenkt å ha det sånn som nå da?

Hvis du ikke tror det er håp om bedring, så bør du jo bare flytte jo før jo heller. Det er bedre å nappe av plasteret raskt, enn å dra i det litt og litt og litt....