Jeg er SÅ glad jeg valgte planlagt keisersnitt!

[Anonym bruker]

7 venninner har også fått barn i år- to har blitt ordentlig skadet nedentil, alle syntes det var helt jævlig å føde, ett av barna har fått en liten fødselsskade, og samtlige opplevde fødselen som traumatiserende og dramatisk.

Jeg valgte keisersnitt fordi jeg var redd for skader på meg selv og barnet og har hatt en helt fantastisk forløsning. Tror jeg er den eneste jeg kjenner som ikke opplevde noen stor smerte i forbindelsen med mitt barns fødsel, bortsett fra én venninne, og hun hadde også planlagt ks.

 

Virkelig å anbefale!!

[Anonym bruker]

Ja særlig.

[Anonym bruker]

Og jeg er en av dem som mener at kvinner som krever/velger ks, bør betale dette selv.

[Anonym bruker]

Jeg regner med at du skriver dette for å få igang en skikkelig debatt her inne, og det lykkes du nok med. Nå regner jeg med at du har andre årsaker til at du fikk innvilget ks enn at du ikke ønsket å få rifter i underlivet. Et keisersnitt koster ufattelig mye penger og det skal litt mer til for å få det innvilget.

Ellers er det jo ingen hemmelighet at det er bedre for barnet å fødes vanlig. Jeg hadde selv en fantastisk fødsel, ingen dramatikk. Vondt ja, det er det jo, men det er man klar over før man blir gravid. Et par sting fikk jeg også men kom meg utrolig raskt etter fødsel. Var ute og gikk lang tur dagen etter fødsel, skulle likt å se at ei med ks gjør det samme.

[Anonym bruker]

helt sikkert!

 

av alle de jeg kjenner som har fått barn så har kun to stk hatt keisersnitt. den ene fordi babyen aldri kom ned i bekkenet og den andre hadde planlagt pga fysiske skavanker som gjør det umulig å føde trygt. ingen skader hverken på baby eller underliv. de fleste har født flere ganger etterpå og kan på ingen måte kalles traumatisert.

 

lurer litt på hvor du kommer fra for her jeg bor skvetter ungene ut helt uten å gjøre skade, hverken fysisk eller psykisk.

 

er ikke imot ks. må man så må man, av alle mulige grunner.

 

 

[Anonym bruker]

Pinglevenninner du har da...;-) Alle 7 ble traumatisert, gitt...

 

Altså, enten er dere så uheldig at dere utgjør den ene enden av et helt fylkes fødselsstatistikk på egenhånd, eller så overdriver du og dine venninner litt.

 

Men fint for deg at du er fornøyd med valget ditt. Jeg stemmer også for egenandel på selvvalgte keisersnitt. Og, ja, jeg har faktisk prøvd begge deler og det kunne ikke ramle meg inn baklengs å velge keisersnitt igjen., for:

 

Jeg lå sammen med tre andre som hadde tatt planlagt keisersnitt. Ei måtte reopereres pga store blodansamlinger, ei måtte ha blodoverføringe fordi hun mistet så mye blod, ei fikk betennelse i såret ( du skulle hørt de vræla da de fjernet bandasjen!) og jeg fikk bare det de kalte "vanlige komplikasjoner": Forsinket melkeproduksjon, store smerter, problemer med å tisse og en baby med våte lunger.

[Anonym bruker]

Hi her.

Jeg er forsåvidt enig at man godt kan betale en egenandel dersom man ønsker keisersnitt unten medisinsk grunn, sånn som meg. Jeg fødte på Rikshospitalet og måtte ikke gjennom noen kamp for å få innvilget- jeg sa bare som sant var- at jeg var så redd for å bli ødelagt i underlivet at jeg ønsket keisersnitt.

 

Forøvrig gikk jeg også en relativt lang tur morgenen etter fødselen, tro det eller ei. Og det var det mange som hadde født vanlig som ikke gjorde.

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt, jeg , visst det var så lett å få det innvilget. hvor jeg bor er det kjempevanskelig. Mange ødelagte f@@@er i min krets, for å si det sånn.

[Anonym bruker]

Det er alltid noen som har opplevd dramatikk enten det er ved vaginal fødsel eller keisersnitt, og vi kvinner ynder av en eller annen grunn å snakke om det som er mest forferdelig..

 

Jeg opplevde det motsatte av deg, å få et traumatisk planlagt snitt. Livmoren ville ikke trekke seg sammen, ved et planlagt snitt frigjøres jo ikke hormonene som får livmoren til å trekke seg sammen, så jeg mistet veldig mye blod. Måtta ha to blodoverføringer etter snittet.

Spinalbedøvelsen gjorde meg syk, tiden på observasjonsposten etter snittet var forferdelig.

Jeg fikk voldsomme luftsmerter inne i kroppen etter oprasjonen, luften vandret opp i skulderen og det gjorde skikkelig vondt.

Såret ville ikke lukke seg skikkelig, så det væsket i 5 uker før det begynte gro skikkelig. Nå henger magehuden over arret så jeg kan nok aldri i mitt liv gå i en trang kjole/topp igjen uten et stramt korsett under..

 

Jeg er kjempeglad det er siste barnet mitt som måtte tas med snitt ellers hadde jeg aldri fått fler!

 

Heldigvis hadde jeg fått oppleve vaginale fødsler først, store barn, sugekopp og revning. Men likevel flotte opplevelser, og et rift eller to nedentil gror som regel helt problemfritt, og ingen ser arret etterpå.

 

Hvis du spør 100 kvinner vil du få 100 svar, ingen fødselsopplevelse er lik. Jeg kunne ikke vært mer uenig med deg, en stor oprasjon i magen er værre enn en litt tøff fødsel. Dessuten går de aller fleste fødsler helt uproblematisk for seg og mor er oppe og går en time senere.

[Anonym bruker]

Ingen av mine venninner eller jeg har født med keisersnitt og alle har sine underliv i behold. Så livet er nyansert

[Anonym bruker]

Da regner jeg med at venninnene dine er slike som skal overgå hverandre i å ha verst fødsel...og få mest mulig medlidenhet. Ja, fødsel er vel ikke akkurat en fryd, men alle vet vel at litt må man lide.

 

Har selv hatt en vanlig fødsel, og et hastesnitt. Kom meg mye fortere til hektene etter keisersnittet, og mye mindre problemer. Hadde total ruptur på første mann.

 

Likevel anbefaler jeg ingen keisersnitt uten grunn hvis de spør meg. Dette pga keisersnitt er faktisk en ganska stor operasjon, og det er en risiko med alle operasjoner.

[Anonym bruker]

Da regner jeg med at venninnene dine er slike som skal overgå hverandre i å ha verst fødsel...og få mest mulig medlidenhet. Ja, fødsel er vel ikke akkurat en fryd, men alle vet vel at litt må man lide.

 

Har selv hatt en vanlig fødsel, og et hastesnitt. Kom meg mye fortere til hektene etter keisersnittet, og mye mindre problemer. Hadde total ruptur på første mann.

 

Likevel anbefaler jeg ingen keisersnitt uten grunn hvis de spør meg. Dette pga keisersnitt er faktisk en ganska stor operasjon, og det er en risiko med alle operasjoner.

[Anonym bruker]

Jeg mener også at dersom man ikke har medisinsk grunn for ks bør man betale for det selv. At man er "redd" for skade på underlivet holder ikke... hvem er vel ikke det? Jeg mener ikke at de som har veldig fødselsangst ikke bør vurderes til å få det, men fordi man er redd høna skal rifte, det er tåpelig..

[Anonym bruker]

Nå er vel ikke keisersnitt noe man akkurat får bestemme selv på de fleste sykehus annet enn at det er gode grunner av enten fysisk eller psykisk art. Det er et stort problem hvis det blir utstrakt faking av fødselsangs, tross alt er keisersnitt mye mer kostbart for helsevesenet og det innebører uansett en større risiko for den fødende enn å føde vaginalt.

Ikke alle som føder vaginalt har en negativ opplevelse, kun få jeg har snakket med følte noe negativt, for de fleste var det en stor opplevelse selv om det også var litt vondt. Men det er smerte med mening og som det kommer noe godt ut av.

Jeg har selv had tre fantastiske fødsler, opplevelser jeg aldri ville vært foruten. Jeg hadde moderate smerter og ingen skader etter noen av fødslene mine, jeg var i toppform et par timer etter jeg fødte og kunne begynne å trille og trene lett med en gang jeg kom hjem fra barsel.

 

Du må gjerne være glad for ditt valg, men kansje litt forsiktig med hva du anbefaler andre. Å være redd og nervøs for å føde er helt normalt og faktisk naturlig, men når fødselen setter i gang får faktisk de aller fleste superkrefter og takler det utrolig fint. Jeg har aldri hverken før eller senere følte meg så sterk som akkurat under fødselene mine, og faktisk stolt også. Det er selvsagt like stort å få barnmed keisersnitt, men for meg var ikke fødslene bare å få barna, men også dette med å teste hva jeg selv taklet og hva jeg var laget av.

 

[Anonym bruker]

Anonym kl. 10.24 i dag skrev -

"Da regner jeg med at venninnene dine er slike som skal overgå hverandre i å ha verst fødsel...og få mest mulig medlidenhet."

 

Jeg blir provosert av dette. Selv holdte jeg mine komplikasjoner/problemer for meg selv i årevis, før jeg tilslutt ba om samtale og gjennomgåelse av fødselsjournalen hos fødselsangstgruppen/fødselsangs-jordmor på sykehuset der jeg fødte. Jeg var (og kanskje er fortsatt) den eldste pasienten som noen gang har vært der med det formålet.

 

At disse venninnene ikke ventet SÅ lenge, men snakket om det, er bare positivt!

[Anonym bruker]

Og jeg er SÅ glad for at jeg valgte å føde vaginalt, og det helt uten medisinsk smertestillende!

Ingen rifter eller skader her, jeg hadde en fantastisk og lett fødsel, gikk også tur dagen etter fødselen og hadde sex et par uker senere.

 

Mens venninnen min som fikk planlagt keisersnitt er ødelagt i magen for resten av livet, kan ikke få flere barn siden livmoren måtte fjernes pga komplikasjoner, og var sengeliggende i ukesvis etter snittet.

 

Så dine "erfaringer" er i beste fall unyanserte.

[Anonym bruker]

Til du som startet dette.

 

Slike kaller jeg FISEFINE PIMPERNELLER

 

Skade meg selv som du skriver, høres ut som dåsi di skal på utstilling.

[Anonym bruker]

Vil tro at dersom jeg begynner å telle opp, så kjenner jeg til langt over 100 fødsler blant venner, slekt og kollegaer. Av de er det vel 2 akutt ks, og 2 planlagde ks.

 

INGEN har hatt "fæle" fødsler! Ingen har blitt varig skadet!

Alle har vært rimelig raskt i form!

 

Ks er en stor operasjon, og skal ikke taes lett på!! Noen ganger er det nødvendig dessverre, da mors liv og babys liv kommer i første rekke...

[Anonym bruker]

hehehehehe... sorry HI, jeg må bare le av deg!

 

Hadde du undersøkt litt ang dette så er det faktisk mer risikabelt å ta ks en å føde vaginalt.. Jeg har født 2 barn vaginalt, og har vert flink til å gjøre knipeøvelser både i svangerskapene og etter fødsel, og jeg er strammere der nede en noen sinne

[Anonym bruker]

Jeg fødte normalt, laaang fødsel, men fikk meg i dusjen og følte meg fantastisk etterpå. Litt sliten og migrene men:)

 

Venninna mi måtte ha KS, og de var på nære nippet med å fjerne livmora for den ville ikke trekke seg sammen. da lagde bukseseler på henne. Så de reddet livmora akkurat.

 

Synes det er patetisk å skrive at du anbefaler KS. Latterlig!

Viser bare hvor umoden og lite reflektert du er.

[Anonym bruker]

Jeg hadde planlagt ks etter eget ønske. De som mener man burde betale for det selv, ja vel, det hadde jeg nok gjort (men ble ikke spurt).

 

Det er ikke fødsel i seg selv, men rett og slett faren for barnet. Jeg er oppvokst med hjerneskadet fetter, skader han fikk under fødsel som ikke ble avsluttet raskt med ks når det var nødvendig. Aldri i livet jeg ville risikere og jeg byttet gjerne risiko for astma mot risiko for hjerneskade. Jeg vet ikke om noe direkte helseskader for friske barn som ble tatt med planlagt ks, altså dem som ikke er medisinsk nødvendig. Derimot kan jeg ramse opp en hel haug med fødselsskader for barn som ble født vaginalt og selv om risiko er ikke er så stor var den altfor stor for meg.

 

Jeg hadde en fantastisk opplevelse forresten, fikk en paralgin dagen etter og klarte meg med paracet 2 dager til, så trengte jeg ikke noe mer. Gikk og dusjet morgen etter, ganske ømt å komme seg opp fra senga riktignok, men ikke så ille. Jeg kunne da i hvert fall sitte uten problemer og jeg slapp å grine hver gang jeg var på do, i motsetning til flere andre som var på barsel samme tid.