Jeg har blitt overvektig og trives med det!

[Anonym bruker]

Ville bare dele dette for jeg er så forundret selv.

 

Er i midten av 30 årene og ble mamma for ett år siden. I den forbindelse gikk jeg fra sylslank str 34 til lubbe/tjukk størrelse 46.

 

Alle forventer at jeg burde være misfornøyd, men med hånden på hjertet elsker jeg den nye meg!

 

I mitt tjukke liv har jeg nå overskudd, energi og føler meg FRI fra tynnhetsslaveriet jeg levde under før.

 

Nå spiser jeg det jeg har lyst på av sunt og sunt, leker med barnet mitt, triller turer, trener en gang i uka, går turer hver dag, spiser sjokolade og brokkoli om hverandre og føler meg så VEL!

 

Lurer på om det er flere som ble venn med en frodig kropp og som elsker sitt tjukke liv, eller er jeg et enestående eksempel?

[Anonym bruker]

Jeg trives best i cirka str 46 ja :-) Har vært både mer og mindre i vekt, men har funnet trivselsvekten min.

 

Jeg har også mye mer energi og føler meg sexy og ikke minst har jeg færre rynker og ser yngre ut i ansiktet :-)

[Anonym bruker]

Flott at vi er flere

 

Jeg har hatt så mange grublerier på dette for jeg blir jo påvirket av slankehysteriet rundt meg og føler det må være noe galt, at jeg bedriver selvbedrag på avansert plan.

 

Nå lever jeg intuitivt og det inkluderer sunt og usunt i salig blanding!

 

Ha en deilig søndag alle

[Anonym bruker]

Jeg er også fornøyd med ditt nye jeg! Holdnigen din er også fantastisk. :-)

 

 

[Anonym bruker]

Så flott å lese!!

[Anonym bruker]

Vel jeg mistrives ikke direkte i kroppen min, selv om jeg er stor(og alltid har vært det) har jeg alltid hatt flott fasong på kroppen, og er ganske høy så kiloene er pent fordelt.

 

Men det siste halvåret har jeg tatt meg selv i å lengte etter å bare kunne gå inn på en klesbutikk og velge og vrake i klær, uten å sømfart alle plaggene etter de største.. Så jeg har kuttet ut sjokoladen, tenker mer over hva jeg putter i meg og er i mer aktivitet. Har ikke gått ned så mye, men kroppen føles strammere og ansiktet har blitt smalere.

[Anonym bruker]

Jeg var str 48 allerede i ungdomsskolen (mye psykisk innvirkning), men trivdes ikke med det, gikk ned i vekt til str 36/38, trivdes heller ikke der. Nå er jeg str 44, og LIKER å se min egen kropp For første gang på maaange år, så føler jeg meg nå fornøyd med meg selv

[Anonym bruker]

For min del tror jeg det handler om en helhet. Jeg har aldri vært tynn fra naturens side og har måttet gjøre store forsakelser for å være slank.

 

Nå er jeg på plass i livet. Har mannen jeg skal bli gammel med, sansynligvis det første og siste barnet mitt, og ja, i det hele tatt. Livet er harmonisk. Så jeg er ikke lenger villig til å slave for den "perfekte" kroppen.

 

Jeg elsker, elsker, elsker å kunne ta en bit sjokolade til kaffen midt på en mandag formiddag, uten å ha dårlig samvittighet!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg tror dere som er lykkelige og overvektige lyver for dere selv og andre. Jeg nekter å tro at sjokolade gjør dere glade i lengden.

 

Nå sier jeg ikke at alle trenger å være sylslanke og str 36-38 for å vere lykkelige. Det er stor forskjell på å være sylslank og overvektig. Og det finnes en mellomting!!

 

Men fornøyd som overvektig....? Ærlig talt, jeg synest dere burde tenke mer på egen helse enn som så istedet for å unnskylde dere med at dere er så lykkelige!

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Herlighet.. hvem har sagt at jeg som overvektig blir lykkelig av sjokolade?

 

Mat i seng selv er et viktig og essensielt element i livet, men det er ikke livet i seg selv.

 

Hvordan kan egentlig du sitte og mene at folk som er overvektig, har god helse og lever et aktivt liv er ulykkelig og usunt?

 

Jeg har aldri vært friskere mentalt og fysisk etter at jeg gikk opp disse kiloene og begynte å leve og ikke bare tenke på å være tynn.

 

HI

[Anonym bruker]

Lurer på hvorfor slanke mennesker blir så provosert av at de som veier litt mer ikke er misfornøyd med kroppen sin?

 

Er det fordi de er litt misunnelige?

At de ofrer så mye for den slanke kroppen sin og dermed har gjort seg fortjent til å være lykkeligere enn de tykke?

 

Er det sjokoladen vi unner oss med god samvittighet dere er misunnelige på?

 

Prøver å forstå..