Samboer synes jeg er usexy og feit...

[Anonym bruker]

Har en samboer og vi har et barn på 3 år sammen, har prøvd flere ganger å slanke meg etter at vi fikk barn og det etter sterkt press fra han. Ikke det at jeg ikke er enig i at jeg bør gå ned noen kilo, men er sjokkert over hvor mye dette spiller for han. Jeg veier nok 7-8 kilo for mye. Disse kiloene synes jeg er vanskelig å få av. Vil gjerne trene, men han er sjelden hjemme hverken på ettermiddagene eller i helgene, så det er det vanskelig å få til. Jeg kan ikke vise meg for han i bare undertøyet, da snur han seg vekk. Sex har vi ikke lenger, da han synes jeg er for feit, bortsett fra munnsex i hans favør. Da vil han gjerne ha pc'en i sengen så han kan se på noen snertne damer på skjermen samtidig. Egentlig hadde vi tenkt å få et barn til, men jeg vet ikke om det vil bli noe av, og det er trist for uansett skulle jeg ønsket meg 2 barn. Må vel legge til at jeg er over 35 og har ikke akkurat flust med tid å ta av. Alt dette plager meg virkelig, og har gjennom alle de årene vi har vært sammen, forelsket meg i andre 2-3 ganger i de periodene vi har hatt det vanskelig i forholdet. Uten at jeg fysisk har vært utro. Jeg tar til meg all oppmerksomhet jeg får fra andre menn, for det er det eneste jeg får, om så det bare er et smil. På hjemmebane får jeg hverken smil, klem eller andre kjærtegn fra min mann. Andre som har det på denne måten?

[Anonym bruker]

Beklager å måtte si det men ja det høres ut som du drar på en god del unødige kilo......nemlig hele vekten til samboeren din!

 

Hva er det som er så fantastisk med han da at du bare må holde på en som bare rakker ned å ikke støtter? Jeg hadde nok ikke klart å utføre munnsex på en slik type, hvorfor skal hans behov dekkes og ikke dine? Er du sikker på at det ikke er andre ting som ligger bak da, at han kanskje er lei og bruker dette som en unskyldning?

[Anonym bruker]

Jeg tror nok ikke han bruker det som unnskyldning, for dette med vekt og utseende har nok vært viktig for han hele tiden. Det har bare ikke blitt et så stort tema som det er nå etter at vi fikk barn, og kroppen min bærer litt preg av å ha bært fram et barn. Hadde jeg visst dette for mange år siden, så hadde jeg nok brutt med han da. Han har selvfølgelig sine positive sider blant annet at han er en god far, er sjelden på fest og stiller opp for mine foreldre når det trengs. Synes vårt barn virker så sårbart i personlighet og væremåte, så det skal mye til før jeg utsetter han for et samlivsbrudd. Dessuten har min samboer en jobb som gjør at han sjelden vet når han er ferdig på jobb, og det er jeg som står for henting og bringing i barnehage. Vet ikke hva som har skjedd ifht til dette om vi hadde delt omsorg, da hadde kanskje han blitt overlatt til farmoren når han egentlig skulle vært hos faren, og det er absolutt ikke noe jeg ønsker. Eller kanskje han hadde skaffet seg en ny samboer som hadde fått "hovedansvaret" når han hadde barnet. Så det er ikke så enkelt å bare bryte.

HI

[helixxx]

Huff. Føler med deg og blir lei meg på dine vegner. Men: dette kan du jo ikkje leve med. Det er lett å seie når eg står på utsida ogh ikkje kjenner nokon av dåke, men: Gå frå han! Det er vel ikkje slik du vil ha det resten av livet? Dette gagnar jo ingen!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Det er rart, men nå sitter du faktisk å forsvarer han og hans tenkemåte. Sett hardt mot hardt, om ikke han er hjemme slik at du får gå på trening så blir det heller ingen "kos" på han og for all del sett barnesikring på pc-en slik at han ikke kommer seg til de sidene han normalt surfer på;-) Så kan du jo fortelle han at noe av den beste treningen som finnes er sex.

 

Tenk på dette: Dersom dere fikk en datter og hun fikk barn ville mannen din kritisert henne om hun hadde gått opp noen kilo? Eller ville han synes det var greit at mannen hennes gjorde det? Spør han om det.

[Anonym bruker]

Spørsmålet er om man egentlig blir mer lykkelig om man går, dersom man hele tiden skal ha bekymring og uro for at dette skal være veldig negativt for barnet mitt. Vi krangler svært lite, så barnet merker ikke så mye til dette vil jeg tro. Har tenkt på at om noen år vil det kanskje være lettere for barnet å takle, og da har jeg fortsatt mye igjen av livet, og vil kanskje få bedre dager da. Bruker mye tid på å tenke på dette, og lurer på om det er mange menn som er som han, men kanskje ikke sier noe og bare forlater sin partner eller er utro?

HI

[Anonym bruker]

Din samboers oppførsel mot deg er utrolig respektløs og i mine øyne er dette rett og slett psykisk mishandel! Ja, så grovt synes jeg faktisk at det er! For en feig og liten mann dette er! Hva i all verden gir han en rett til å behandle deg, moren til hans barn, på en så stygg måte? Hør på deg selv jente, du gir han munnsex imens han ser på andre damer på nettet og ønsker det var en sånn dame som holdt på nede der!! For meg er dette rett og slett et overgrepp!

Jeg skjønner at det ikke er bare til å gå. Men å bruke argumentet at du er over 35 år har vel ikke helt med saken å gjøre?! At du ønsker deg flere barn forstår jeg, men hva vi du går opp enda mer i vekt da? Hvordan skal han behandle deg da? Kom deg vekk og kos deg med det barnet du har. Han har det uansett bedre med dere hver for dere enn å leve i en dysfunksjonell familie og med en ulykkelig mor. Og du ønsker vel ikke at sønnen din skal vokse opp og se hvordan faren hans behandler deg og tro at det er sånn gutter skal behandle jenter? Nei, kom deg ut av dette, bygg opp selvfølelsen din igjen og plutselig finner du drømmemannen som vet å elske deg og dine ekstrakilo. Det er så absolutt ikke for sent!

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Vi har mange av de samme bekymringene, bortsett fra at jeg ikke gir ham oralsex (haha), og jeg er heller ikke redd for at han ikke skal ta godt vare på barnet vårt.

Men jeg ER redd for at livet som alenemor kan bli tøft, at jeg skal føle meg ensom, at levestandarden min går kraftig ned, og at han finner seg en ny dame fortere enn svint.

 

Vi har det stort sett greit sammen i hverdagen, men jeg kan aldri være hundre prosent meg selv med ham, fori jeg vet at det er mye ved personligheten min han ikke setter sånn pris på. Og av og til kommer de små stikkene som gjør at jeg blir såret.

[♥Mammsen&3prinsesser♥]

Kjenner jeg blir så forbanna............ *HYL*

Skulle tredd den laptoppen over hodet på`n!!!

HMFFFFF!!!

Du har født HANS BARN!!! Han skal fader meg prise seg lykkeli over at noen har født frem ungen hans.....

 

Enn å nedverdige et menneske så til de grader...

Nei vet du hva....... Dette her skal du fader ikke ta imot..

Nok er F.... meg nok!!

Nå skal du fronte denne møkka han serverer deg å innse at so what om du er noen kilo for mye utfra normal vekta di, dere har et friskt barn har dere ikke???

Å han skal davel ikke be deg om å slanke deg!!!

 

[Anonym bruker]

hør, hør!

Blir kvalm av hele situasjonen HI beskriver, HUN kan aller nådigst få gi han en avsugning, bare han kan blokkere synet av henne med noen pornoberter, og fable om å bli sugd av dem i stedet???

Hva slags dørmatte tror han du er, HI?

[Anonym bruker]

PS nå kom jeg på noe.

Jeg syns HI skal skaffe seg en elsker, en hyggelig fyr som liker damer "i godt hold" (de er faktisk i flertall).

Og skulle samboeren slumpe til å finne det ut, må han bare få å vite at det er uakseptabelt å nekte å ligge med kona bare fordi hun har vært gravid og endret utseende.

 

Det er livets lov - en vakker dag er det han selv som blir impotent, eller noe annet, og hvis han da hadde behandlet kona bra hele livet, ville hun fortsatt ha vært lojal mot ham når det er hans tur å møte motbakker. Kvinner over 60 kan nemlig ha masse sex de, der mennene etter hvert mister evnen...

[Mamma, Jonathan & vesla <3]

Har lest en del innlegg her inne om menn som er utro mot damene sine og behandler dem på alle slags mulige forferdelige måter men det her tar kaka!! Leste innlegget til samboeren min og vi ble like sjokkert begge to, spesielt over delen der han får ligge og bli sugd mens han fantaserer om andre damer! AAAAALDRI hadde jeg akseptert dette!! Herregud for en dritt av en mann. Pælm han ut og finn deg en som setter pris på deg og elsker deg for den du er. Ingen fortjener å bli behandlet på denne måten! Sitter bare og gaper her.....

[Anonym bruker]

Huff.. enig i at han behandler deg respektløst. Men jeg er også enig i dine bekymringer om at det å kaste han ut ikke nødvendigvis løser så mye. Jeg tenker at dere heller må prøve å snakke litt sammen om ting som er viktig for dere. Hvorfor behandlere han deg sånn? Har du fortalt han at det sårere deg veldig? Kanskje dere burde prøve en parterapeut? For som du sier, dere har et barn sammen og hverdagen fungerer ellers. Men et tips til deg; start å ta litt plass du også. Det virker som han tar deg litt som en selvfølge. Husk at ingen har rett til å tråkke ned din egenverdi. Men dette er kanskje et mønster dere har kommet i? Er litt i samme situasjon selv (bortsett fra en del da), med en mann som ikke ser meg og hva jeg bidrar med fordi han er så opptatt av selg selv, sin jobb, sine interesser. Men har prøvd å endre litt på det ved å avtale ting med venninner, gå ut og trene etc sånn at han faktisk må ta ansvar på hjemmebane. Ansvarliggjøring, kommunikasjon og forståelse må til. Lykke til!

[Eleutheria]

Jeg syns samboeren din høres ut som en ufølsom drittsekk, for å være helt ærlig ... Snur seg bort når du viser deg for ham i undertøyet? Ser heller på snertne damer på pc-skjermen når du gir ham oralsex? Hverken smiler til deg, klemmer deg eller gir deg kjærtegn? Ærlig talt: Hadde dette vært meg hadde jeg enten blitt fly forbanna - eller deprimert.

 

En god kjæreste hadde hjulpet deg med å få av de siste kiloene istedenfor å overse deg til du hadde nådd målet ... Kjøpt og lagd sunn mat, droppet snacks, tatt ungen for deg så du kunne dratt på treningssenteret iblant, roset deg for god innsats og trøstet deg når vektnåla ikke vippet i din retning. Dessuten: Hvor er beviset for at han vil bli ålreit å leve med igjen når du hadde fått vekta ned på normalen igjen?

 

Hva med å prøve å snakke med ham og si at du gjerne vil han skal hjelpe deg med dette, og at du har et problem med måten han oppfører seg på?

Evt. kan du jo ta med deg sønnen din ut og være aktiv sammen med ham når mannen din ikke er hjemme? Nå som det (snart) er vinter er det sikkert noen gode akebakker i nærheten, og det er lite man blir mer sliten av enn en lang dag i akebakken. Ta med sunn nistemat (appelsiner og annen frukt, grovbrød med pålegg av f.eks. kalkun og noe grønt på toppen ...) og lek og herje så lenge dere orker! Guttungen har sikkert noen venner som vil være med også, så om dere planlegger litt går det fint an å være en liten gjeng som drar på turer. Hva med skiturer eller en tur til skøytebanen? Rideturer i skog og mark? Fins sikkert en stall i nærheten som arrangerer rideturer iblant, og hvis du er med som leier for sønnen din (dvs at du går ved siden av ponnien han rir på) skal jeg love deg du får god trening! Har du naboer eller nære venner som har en snill hund du kan låne og gå tur med iblant?

Evt. går det sikkert an å aliere seg med mødrene til vennene til sønnen din om at dere har barna litt på skift, slik at den ene henter begges barn i barnehagen en avtalt dag og har dem noen timer slik at den andre kan få dratt på treningssenteret, handlet julegaver eller noe annet det er vanskelig å ha med seg en treåring på ... Du finner nok løsninger om du leter litt tror du fokuserer for mye på samboeren din og hva han tenker om deg; til syvende og sist er det ikke han som skal leve med din kropp; det er deg! Det er du som skal være fornøyd med den, og hvis du vil forandre noe ved deg selv skal du gjøre det fordi du selv har lyst - ikke fordi mannen din syns du er usexy fordi du er feit.

[Anonym bruker]

Det synes faen i meg jeg og ass..

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg prøvde å lese alle svarene du hadde fått her for å ikke skrive akkurat det samme men det blir noe i samme duren uansett!

 

hvordan klarer du det livet du har med den mannen du har? Jeg må si du er J***** sterk hvis du klarer ett liv med en mann som er så egoistisk, hjerteløs, respektløs, drittsekk som han der!

 

Selv om du har ett par kilo for mye så skal ikke det ha noe med kjærligheten til deg å gjøre! Elsker han deg så DRITER han i om du har lagt på deg noen extra kilo etter en fødsel.

 

For meg så virker det som at han ikke elsker deg lengre ... Unskuld for at jeg sa det men Ærlig talt. Hadde jeg vært deg hadde jeg BLEKT pcen i hode på han! Bedt han Dra Seg Til H****** UT!!!

 

Du tenker ikke på at dem du får oppmerksomhet fra kanskje synes at du er ei litt av ett Støkke da ? Du fortjener SÅ mye bedre. Sex er like viktig alt annet i ett forhold.

 

Du skriver også at du ikke får andre kjærtegn heller DET ER NESTEN VÆRRE!!!! DAME!!!??? hva gjør du ? kom deg vekk fra han!

 

Du kommer til å bli ødelagt jente... vil du det? tror ikke jeg heller, han drar deg så jævla langt ner i driten. å nå har han dratt deg så langt ner at du har begynt å forsvare djevelen sjøl.

 

vær så snill me tanke på deg og dine nermeste hvordan de ser på deg, ser de deg Lykkelig? det tviler jeg på. jeg håper for all del at han kan se den nydelige siden av deg som han forelsket seg i in the first place.

 

nei jeg kan bare si lykke til og håper FOR DIN DEL at du tar den rette veien for deg.

 

masse lykke til... <3

[Anonym bruker]

Dette er psykisk mishandling av det verste slaget jeg noen gang har hørt om, kom deg vekk fra dette krypet!!!!!

[Gjest Antarctica]

Huff. Kjærlighetsløst liv, og en ufrivillig rolle som stand-in for pornskuespillerne. VIL du leve dette livet...?

[MsPondus25]

Dette er jo helt uakseptabelt, og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg hadde kasta mannen på dør om han valgte å se på pc'en i en slik situasjon.Hva er det han tenker med???

 

Dette er virkelig ikke en heldig situasjon for deg, og jeg synes du bør tenke over hva som er viktig i livet ditt. Nå kjenner ikke jeg deg personlig, og vet ikke hvilket forhold dere ellers har hatt før dette, men dette er jo helt uakseptabel oppførsel av din mann. Du har gått gjennom graviditet og fødsel, og det er helt naturlig at kroppen "forfaller" litt. 7-8 kilo er uansett ikke mye , det finnes da laaangt verre tilfeller enn det.

 

Jeg blir veldig frustrert av å lese dette innlegget , og får veldig vondt av deg og din situasjon. Jeg har full forståelse for at du søker oppmerksomhet fra andre, da dette er noe som er ikke-eksisterende hjemme.

 

Jeg ønsker deg lykke til med dette... Jeg håper du innser at dette ikke er akseptabelt for noen å godta, og at du verdsetter deg selv mer enn det ser ut til at du gjør nå!