utroskap.......tilgi/ikke tilgi? (litt langt)

[julebompi]

Jeg sitter her og er helt ut av meg for jeg vet ikke hva jeg vil, hva jeg skal og hva jeg bør gjøre........

 

Har vært sammen med min samboer i 13 år. Vi har to barn sammen. Jeg er oppvokst i en trygg og stabil familie selv og har alltid vært opptatt A4 familielivet og kjærnefamilie livet.

Vi har alltid blitt sett på det perfekte par og har egentlig aldri hatt de store kranglene.

Før vi fikk vårt første barn, verserte det noen rykter om at min mann hadde vært utro mot meg. Jeg hadde ingen besvis og han bedyret at dette ikke var sant.

Jeg valgte å tro han ogprøvde å glemme hele greia.

Etter at vi fikk vårt første barn 4-5- år senere fant jeg en dag meldinger på telefonen hans. Han hadde sendt meldinger til en kollega hvor han poserer naken og forteller hvor mye han savner henne.

Han prøvde først å bortforklare det og mente at han hadde sendt den feil. Jeg avfeide hans forklaring da magefølelsen min sa alt annet og de dumme bortforklaringene hans ble bare patetisk.

Etter mye om og men kom det fra han at de hadde flørtet litt på byen en kveld og at ingenting mer hadde skjedd. Han bedyret at han skulle bryte kontakten med henne..Jeg valgte å tilgi han og "stole på at det ikks skulle skje igjen.

Året etter bytter mannen min jobb, ettter en tid begynte han å jogge/trene sammen med en kvinnelig kollega, noe jeg mente var feil siden vi sjelden hadde tid til å gjøre noe sammen. Han hadde også sendt henne noen meldinger, som han slettet fra telefonen i etterkant. (Ja ....har snoket på telefonen hans)

Jeg har aldri vært av den sjalu typen og liker ikke å drive å snike på telefonen hans. Men jeg føler ikke jeg kan stole på han.

Han lovte igjen at han skulle slutte og at han ikke hadde noe å skjule.

I vår oppdaget jeg over en periode at ha likevel sendte meldinger til henne, gjerne på natterstid når han var alene hjemme.

etter en stund tenkte jeg nok er nok og konfronterte han med det.

Jeg forlangte at han skulle legge alle kort på bordet. hva hadde skjedd og hvilke følelser han hadde for hans kvinnelige kollega.

Han mente at det vare var vennskapelig, og at meldingene var uskyldig

Vi har pratet mye de siste månedene og ukene. Han har innrømmet at forholdet til den tidligere kollegaen var noe mer intimt en tidligere antydet.

Men at den siste kollegaen kun er en venninne men at ha ikke ville jeg skulle se de "uskyldige god natt" meldingene til sin nåværende kollega.

Jeg er så utrolig skuffet og sint og kald og tom for følelser.

Det høres så såre enkelt ut å si at man ikke tilgir utroskap, og jeg vet at jeg sikkert burde dratt fra han.

Jeg har sagt til han at hvis vi ikke hadde hatt barn sammen hadde jeg dratt fra han. Men alt vi har bygget opp sammen de sidte 13 årene er sååå værdt å ta vare på. Det føles så uretferdig å "miste det" PÅ GRUNN AV NOE HAN HAR GJORT. Han har grått og vært veldig lei seg og sier gang på gang at det er bare meg han vil ha.

Jegvet ikke om jeg noen gang vil klare å stole på han. Jeg føler meg tom å vet ikke om jeg føler noe lenger, jeg orker ikke å være intim med han, og føler jeg vil kveles nå han hele tiden skal kline. han har veeeldig stort behov for å vise sin kjærlighet nå...

Jeg er så forbanna og føler jeg på en måte må velge mellom to onder.

noen som har lignende erfaring.

[Februarfisk]

Jeg har ingen lignende erfaring, men tenker at du ikke trenger å ta noen store beslutninger umiddelbart. Ofte er det lurt å la ting synke inn litt før du gjør et valg. Kanskje du skulle funnet noen du kan prate med, eller at dere sammen kan ta turen på familievernkontoret?

 

Uansett kan jeg forestille med at du har det skikkelig vanskelig nå, og jeg sender deg mange varme tanker.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei.. Jeg har opplevd en meget lignende erfaring, der min eks samboer hadde en ganske lik kontakt som i ditt tilfelle med en kvinnelig kollega. Her kom han også med lignende unnskyldninger på at det aldri hadde skjedd noe seksuelt mellom dem, og de var bare venner osv. Og vi ble enige om at han ikke skulle ha kontakt med henne utover det som angikk jobb osv. Hele tre ganger viste det seg at han fortsatt hadde telefonkontakt med henne osv. til tross for at han hadde lovet meg at han ikke skulle det.

 

Til slutt ble det så vanskelig for meg å stole på han. (Han har en jobb hvor han reiser mye).. og vi begynte i familieterapi på grunn av dette. Jeg bestemte meg for å tro på ham, og tilgav ham. Vi hadde for mye sammen til at jeg kunne gi det opp. Og han tryglet og ba om at jeg ikke skulle gå fra han. Familieterapien hjalp mye, og vi jobbet oss gjennom det sammen. Midt oppi alt dette var jeg gravid med nr 2.

 

Til slutt viste det seg at han hadde hatt sex med denne kvinnen flere ganger, både mens jeg var gravid og etter at sønnen vår ble født, og han hadde også vært utro med henne flere ganger tidligere. Han hadde totalt hatt kontakt med henne på og av i 3 år av vårt forhold. Så han hadde altså sittet i familieterapi i et år, og overbevist meg og familieterapauten om at det ikke var mer enn et vennskap mellom dem.. og alt viste seg å være bare løgn.

 

Så nå er jeg alene med to barn, og angrer veldig på at jeg tilgav ham gang på gang, og trodde på han gang på gang. Selv om jeg helt innerst inne hadde en magefølelse på at det var mer enn hva han sa til meg.

 

Jeg sier ikke at din mann er utro, og jeg vil ikke sammenligne din mann med min eks. Men jeg synes uansett at han behandler deg dårlig, og det er ikke meningen at du skal gå rundt å føle deg så usikker på han. Du skal føle deg elsket, og du skal ikke gå rundt å være bekymret hele tiden. Det er ikke godt for noen å ha det slik. Jeg forstår veldig godt tankegangen din på at dere har to barn, og du ønsker det beste for familien, og jeg beundrer ditt pågangsmot på hvordan du ønsker å kjempe for familien din.

 

Men jeg kjenner at jeg blir veldig skeptisk.. når jeg leser det du skriver. Fordi det høres akkurat ut som min historie. Og det høres ut som om det ligger mer i det enn det han forteller deg. Men det kan jo også hende at det ikke gjør det.

 

Dersom dere skal klare å jobbe gjennom det, er det ihvertfall helt nødvendig at han legger alle kortene på bordet, slik at du kan avgjøre om du vil tilgi det eller ikke. For min del er det utroskap det han har gjort uavhengig om han har hatt sex med henne eller ikke. Når man har kontakt med en annen jente i skjul, når man vet at det sårer kjæresten sin, er det følelsesmessig utroskap.

 

Det er vanskelig for meg å råde deg til hva du skal gjøre. Det er jo også to uskyldige barn som er involvert. Du må nesten finne det ut selv. Men jeg tror i alle fall det er godt for dere å snakke ut om det i familie terapi.

 

Håper det ordner seg på en eller annen måte for deg:-)