Hva skjer med barna deres dersom du og mannen din dør?

[Anonym bruker]

Det er noe jeg har tenkt mye på. Jeg er gravid og bor med mannen min og sønnen våre på østlandet. Foreldrene mine bor i Bergen, og min søster i utlandet. Foreldrene til mannen min og broren hans bor også her i nærheten.

Vi har funnet ut at dersom noe skulle skje meg meg og mannen min så vil vi at brorens hans og samboeren skal ta hånd av sønnen vår og nye babyen. Vi snakket med de om det i dag, og de sa seg villige til å gjøre det.

 

MEN, hva har dere andre gjort videre??? Burde vi skrive et slags testament hvor det står at de skal ta hånd av ungene våre? Blir dumt hvis det "bare" er på ordet dies. Så er det virktig for meg at det også blir statfestet at familien min kan få vært med barna mine så mye de vil. Tenkte også at det vil være naturlig at broren og samboeren arver verdiene våre, biler, penger osv slik at de vil ha råd til å fortsette å bo i hustet vårt. (Vi har veldig mye bedre råd enn de har). Har ikke lyst at barna mine skal først minst oss og så huset dies også.

 

Hva slags ordning har dere?

[Gjest ->>-]

Om vi skulle dø, vil antagelig et vennepar overta omsorgen for barna. Vi har en viljeserklæring hvor det står hva vi ønsker, men det er jo strengt tatt ikke opp til oss å avgjøre (vi kan uttrykke våre ønsker og det skal tas hensyn til, men til syvende og sist bestemmer Tingretten).

 

Ja, dere burde skrive en viljeserklæring. Det er lurt å begrunne ønskene deres godt. Din bror kan ikke arve dere, det vil barna deres gjøre (dere kan testamentere noe slikt som 1/3 av verdiene til andre, og pliktdelen til barna er begrenset oppad til 1 mill per barn), og de vil ikke ha selvstendig råderett over arven før de er atten.

 

(Og du... "dies," seriøst?)

[Anonym bruker]

Det vet jeg ikke, har ikke noen aktuelle kandidater for øyeblikket. Prøver å ikke fokusere på det.

[Anonym bruker]

Det du leter etter er en viljeserklæring. Den skriver du og mannen din så får dere 2 nøytrale vitner til å signere den. Der skriver dere hvem dere mener er best skikket til å ta vare på barna hvis dere dør. Lag 3 eksemplarer, ett til hver av vitnene og ett til den som dere ønsker skal overta omsorgen.

 

Dette dokumentet vil mest sannsynlig bli tatt hensyn til i fylkesnemda når det skal bestemmes hvem som overtar omsorgen. Man har aldri noen garanti for hvem som skal overta omsorgen, dette pga det er fylkesnemda som avgjør dette og situasjonen til den dere har oppnevnt kan forandre seg som gjør at han/hun ikke lenger er skikket.

 

 

[Gjest]

Jeg skal skrive viljeerklæring. Jeg må bare "mote" meg opp til å spørre dem jeg har tenkt om de er villige til å ta til seg vesla om jeg skulle gå bort.

Vesla vil selvfølgelig arve meg

[Anonym bruker]

Vi har allerede snakket med eldste søsteren til mannen min som er 40 år og barnløs. Og hun ble så glad for å få den ære. Men vi håper jo på å leve leeenge

[Anonym bruker]

Vel, nå er det bare meg igjen siden mannen min døde tidligere i år. Jeg har gitt beskjed til de rundt meg om at dersom jeg også skulle dø, så ønsker jeg at min søster og samboeren overtar foreldreansvaret for sønnen min. Jeg har selvsagt snakket med dem om det, og de ønsker det samme. Jeg har tenkt på å skrive en viljeserklæring, men ikke kommet så langt ennå. Søsteren min og samboeren er også det naturlige valget, og man velger jo helst fra familien når barn skal plasseres, så fremt de er egnet til å ta seg av barn.

Når det gjelder verdiene deres er det vel barna deres som vil arve dem, men vergene deres vil ha råderett over dem frem til barna er myndige. Er det snakk om større pengebeløp vil overformynderiet opprette en egen konto for barna hvor disse blir satt inn og oppbevart frem til myndighetsalder tror jeg.

[duracellmamma]

Her er det fadderene til trollet som skal få omsorgen hvis noe skjer med meg. (pappaen er ikke inni bildet)

Det er min bestevenninde og hennes mann og de regnes som familie for meg

[Ella & gull med smilehull]

skulle ikke være anonym

[Anonym bruker]

HI her.

Takk for svar!! Det er noe som overhode ikke er hyggelig å tenke på, men jeg eg klarer i alle fall ikke å slappe helt av før eg vet at ungene mine vil komme dit eg ønsker. Det hadde vært synd dersom de hadde måtte flytte til bergen eller utlandet, og å bo hos svigers er både eg og mannen min enige om er overhode ikke aktuelt.

 

Dies er dialekt, og det går helt fint å skrive det by the way, pila.

[Anonym bruker]

"Tenkte også at det vil være naturlig at broren og samboeren arver verdiene våre, biler, penger osv slik at de vil ha råd til å fortsette å bo i hustet vårt. (Vi har veldig mye bedre råd enn de har). "

 

Det er barna deres som arver dere. Dere kan ikke bestemme at andre skal arve dere. Så lenge dere har barn er det bare 1/3 del av formuen dere kan testamentere til andre. Grensen er riktignok på 1 mill, slik at hvert barn maks trenger å få 1 mill, så om dere har mye høyere formue enn det så kan jo broren din arve en del.

 

Og overformynderiet vil bestemme over pengene til barna deres er blitt myndige.

 

 

[Anonym bruker]

Eg var ikke tydelig nok. Vi har en del penger. Sitter på 2 eneboliger som snart er nedbetalte som har en verdig på ca 10 - 11 mill tilsammen. Tanken var at barna vårt kunne arve husene så kunne broren og samboeren arve andre verdier slik at vi vil ha råd til å fortsette å bo her.