Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #1 Skrevet 9. oktober 2010 Har møtt en mann jeg har vært sammen med i 7 måneder, han er 12 år eldre enn meg, og vi har det veldig fint sammen. Har blitt godt kjent med familien hans, vennene hans og han min familie. Han har blitt kjent med barnet mitt og nå har vi bestemt oss for å flytte sammen, han bor i en annen by (nærmere bf til barnet også... noe jeg synes er fint) han har jobb, vi har funnet et hus vi skal leie og jeg gleder meg. Så siden jeg har blitt såret før er jeg litt ekstra på vakt... Går vi for fort fram? I løpet av de 7 månedene har ting gått så fort, vi sier vi elsker hverandre, vi vil ha barn sammen ( ble gravid og mistet...med ham)... Da jeg ble gravid, ble han så overlykkelig at han fortalte venner /familie med engang! Synes det er sååå fint, og lurer på er dette for godt til å være sant? Har aldri vært lykkelig med en mann før så jeg vet ikke?!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #2 Skrevet 9. oktober 2010 Nei hvorfor det? De fleste gifter seg jo uten å kjenne hverandre. Og sånn var det før. Det er bare den senere tid her i vesten at vi på død og liv skal kjenne og ikke minst elske hverandre før vi gifter oss.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #3 Skrevet 9. oktober 2010 Nei det syntes jeg ikke.. Jeg fikk meg kjæreste for et par mndr. siden, og jeg vet han er den rette. Og vi kommer til å flytte sammen neste år en gang. Når han er ferdig med studiene :-) Så når du har det så bra, sier jeg bare: Go for it :-) Lykke til
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #4 Skrevet 9. oktober 2010 Jeg traff min soon-to-be husband april (ikke i år altså) ble kjærster i september, og flytta sammen i februar. Det begynner å bli noen år siden, og vi skal snart gifte oss. Han er 12 år eldre enn meg han også....
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #5 Skrevet 9. oktober 2010 Jeg og min sambo flyttet sammen etter 3 månder, oppdaget jeg var gravid, så vi flyttet sammen for å bli godt kjent på alle måter. I morgen har vi vært sammen i 8 år, gift i 5 år og har 3 barn.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #6 Skrevet 9. oktober 2010 Hvis det føles riktig er det ikke for fort. Da jeg møtte mannen min for 10 år siden, flyttet vi sammen etter bare noen uker. Det føltes bare riktig. Vi fikk barn året etterpå. Nå 10 år etterpå er det ikke tvil om at det var ett godt valg og vi er fortsatt veldig lykkelige. Venter vårt andre barn nå og livet smiler Følg hjertet og magefølelsen, og ønsker deg lykke til!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #7 Skrevet 9. oktober 2010 Jeg traff min drømmemann 8. november i fjor. Han var med meg inn første kvelden (uten at noe skjedde,ja) og siden har vi bodd sammen. Vi får ikke nok av hverandre og sånn har det vært nå i 11 mnd.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #8 Skrevet 9. oktober 2010 Jeg synes det er for tidlig med tanke på barnet ditt... Jeg kan ikke skjønne hvorfor folk på liv og død skal flytte sammen med èn gang? Hvorfor ikke nyte denne kjæreste tiden? Du vet heller ikke hvordan denne mannen vil takle hverdagen med deg og ditt barn.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #9 Skrevet 9. oktober 2010 Enig! Du har faktisk et barn fra før, noe de over her tydeligvis har glemt. Er barnet klar for at han skal ta stefar rollen med nå? Det er jo det som skjer når dere flytter inn. Er han klar for å ta den rollen? Det blir ganske stor forandring for han å skulle plutselig bli en del av en familie sånn over natta. Dere har vært sammen i 7 mnd, altså det er ikke så veldig lenge. Hvorfor ikke nyte den tiden som kjærester og bli bedre kjent osv. Så fort dere flytter sammen så skal økonomien deles(der kan det bli en del utfordringer) ansvar skal fordeles(det vil jo bli helt naturlig at han tar del i barnet ditt,), husabeid skal gjøres og der kan det bli en del frustrasjon.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #10 Skrevet 9. oktober 2010 Jeg og samboern min flytta sammen etter 3 mnd, og vi har begge barn fra før på samme alder. Nå har vi vært sammen i snart 5 år og skal gifte oss til våren:) Men kan legge til at jeg kjente denne vidunderlige mannen i ti år før vi ble sammen og han var en av mine aller nærmeste venner, så vi kjente hverandre på godt og vondt da. Blir likevel kjent på en HELT annen måte når man blir kjærester og samboere da. Vet ikke hva jeg skal råde deg til... På en måte må du følge hjertet ditt, men på den andre siden bør du la forelskelsen legge seg litt før dere tar en avgjørelse:) Barn syns jeg dere bør vvente med, men det er vel fordi jeg har gått i fella to ganger. Har vel aldri vært så forelska før som jeg var i eksen, og trodde han var alt for meg. Det varte i tre år før han var utro og stakk av. Lidenskap og forelskelse er lett å forveksle, så vær helt sikker før du tar valget:)
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #11 Skrevet 9. oktober 2010 Historien din minner om meg på historien til meg og mannen min :-) Vi flyttet sammen etter 3 månder (ingen barn i bildet), begynte å prøve på barn etter 4 månder - og nå er vi lykkelige og stolte forldre. Dette er godt over 2 år siden nå.. Angrer ikke et sekund på at jeg lot meg "rive med".Håper det går like bra for dere, og lykek til med evt. ny graviditet!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #12 Skrevet 9. oktober 2010 Er jo faktisk en stor forskjell på om det er barn i bildet eller ei. Man kan flytte sammen samme dag man møtes for min del når ingen har barn. Men med barn inni bildet må man gjerne tenke over det litt mer. Sier ikke at det er feil å flytte sammen i deres tilfelle, men bare viktig å kjenne om det virkelig er det rett. Det er vel ofte det føles som drømmemannen de første månedene som nyforelsket;) Syns bare så synd på de barna som får nye stepappaer (eller mammaer) litt for mange ganger pga at foreldre flytter sammen og involverer barna med nye kjærester litt for fort...
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #13 Skrevet 9. oktober 2010 Ja, jeg har opplevd mye de siste måneden og kan bare si at jeg har aldri kjent noen som har støttet meg så utrolig mye som ham, det føles riktig. Pga fortiden min blitt såret flere ganger er jeg veldig varsom av meg. Nå skal vi flytte inn sammen og vi begge gleder oss, barnet også, vi har brukt mye tid på å forberede barnet, og barnefaren bor like i nærhetne og vil hjelpe oss masse for barnet skal føle seg trygg som mulig i den nye situasjonen. Vi skal også skaffe en hund og det føles bare riktig, nå har han vært på maange visninger denne uken og funnet "drømmehjemmet" vårt. Tenker mye på meg og arnet at vi skal trives, og skjemmer oss litt med å valgt et ekstra stort hus :-) Vi skal leie nå først, så skal han få solgt leiligheten sin. Ungkarsleiligheten haha;)
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #14 Skrevet 9. oktober 2010 Ja, jeg har opplevd mye de siste måneden og kan bare si at jeg har aldri kjent noen som har støttet meg så utrolig mye som ham, det føles riktig. Pga fortiden min blitt såret flere ganger er jeg veldig varsom av meg. Nå skal vi flytte inn sammen og vi begge gleder oss, barnet også, vi har brukt mye tid på å forberede barnet, og barnefaren bor like i nærhetne og vil hjelpe oss masse for barnet skal føle seg trygg som mulig i den nye situasjonen. Vi skal også skaffe en hund og det føles bare riktig, nå har han vært på maange visninger denne uken og funnet "drømmehjemmet" vårt. Tenker mye på meg og arnet at vi skal trives, og skjemmer oss litt med å valgt et ekstra stort hus :-) Vi skal leie nå først, så skal han få solgt leiligheten sin. Ungkarsleiligheten haha;)
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2010 #15 Skrevet 9. oktober 2010 Gratulerer med å ha funnet drømmemannen Håper dere får det veldig bra sammen og ønsker dere lykke til som samboere Når mamma har det bra, har barnet ditt og det bra!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå