Jeg vil skilles, men klarer ikke å starte prosessen.

[Anonym bruker]

Jeg har egentlig i flere år nå følt at jeg bare drar ut på noe som ikke er ment til å være. Anledningen til at jeg ikke gjør noe med det er fordi jeg rett og slett ikke orker den påkjenningen det er å gå igjennom et brudd.

 

Jeg er feig og velger det trygge foran det utrygge. Og lyver til meg selv med jevne mellomrom og sier at kanskje vi greier det, kanskje en dag.....

 

Men jeg er ikke lykkelig og jeg har innerst inne gidd opp muligheten for at vi skal klare å finne tilbake til hverandre igjen.

 

Hvordan skiller man seg fra en mann man egentlig elsker, men der ulikhetene, drømmene og vurderingene har utvikklet seg i så forskjellige retninger gjennom årene, at det ikke lenger er mulig å leve i en enhet.?

 

[Rampongi]

Man tar en alvorlig prat og gjennomfører det om det ikke er noen vei utenom. Den andre parten fortjener jo en kjæreste som faktisk vil være med han/hun..