Hva er galt med meg?

[Anonym bruker]

Med årene har jeg funnet ut at det mangler noe sosialt sett. Når jeg kommer i en gruppe (f.eks. skoleklasse), klarer jeg ikke å analysere meg fram til hvem jeg passer sammen med. De andre ser nokså like ut for meg, det er liksom ingen som er fantastiske eller teite eller engasjerer spesielt.

 

De andre begynner tidlig å ta kontakt med hverandre, og klassifiserer hverandre fort i grupper. De avgjør nokså fort hvem de liker eller ikke liker.

 

Jeg derimot syns det er en overdrivelse å si at man ikke liker noen, og føler heller ikke trang til å rope ut at noen er fantastiske. Dermed har jeg vanskelig for å komme innpå fremmede, men har lett for å få bekjente. Men ikke bestevenninner. Sukk...

[Anonym bruker]

Samma her. Begynte å studere i høst og kom i en klasse med 60 veldig forskjellige mennesker. Jeg synes egentlig alle er hyggelige jeg da, og har prøvd så godt jeg har kunnet å bli kjent med flest mulig. Men det ble veldig fort grupperinger og jeg har prøvd å bli kjent med disse gruppene da. Noen er interessert og er kjempehyggelige, mens noen andre gidder såvidt å se på meg når jeg prater og er skikkelig unnvikende. Merkelig syns jeg..hehe..så da har jeg funnet ut at jeg får heller "henge" med de som gidder å prate med meg.

[Anonym bruker]

Kanskje det er vi som er normale, hehe... :-)

[Anonym bruker]

Jeg føler meg ganske normal egentlig skjønner jo at ikke alle kan like meg, men føler ikke jeg gjort noe som gjør at noen i klassen ikke vil bli kjent. Kan kanskje ha noe med stil og interesser å gjøre. Var litt vanskelig å komme inn i "berte" gjengen. Men kan ha noe med at de ble litt "skremt" av at jeg har barn. De tenkte vel at jeg var en kjedelig husmor..hihih.. men da har de ikke sett meg slå ut håret og hæla i taket en sen lørdagskveld

[Anonym bruker]

Jeg analyserer ingen og går overens med alle.. Mulig jeg er litt enkel.. men sosial er jeg hvertfall:-))