Vi er skilt men ønsker et barn til

[Anonym bruker]

med hverandre. Vi har vært skilt et par år, er veldig gode venner og har et godt samarbeid angående vårt barn, som nå er 3 år. Vi spiser ofte middag sammen, drar på turer sammen, feirer jul osv sammen. Ingen av oss har nye partnere.

 

Men både han og jeg ønsker et barn til og vi ønsker å gi jenta vår et søsken, så nå vurderer vi faktisk å gjøre det.

Synes dere det er en god ide eller ikke?

[Anonym bruker]

Jeg hadde gått for det.

Syns det hørtes lurt ut!

[Anonym bruker]

Skjønner ikke hvorfor dere er skilt i det hele tatt... både vennskap og sex.

[Anonym bruker]

Kanskje derfor de er skilt, for å kunne bevare vennskapet og sexen ;-)

 

[Anonym bruker]

Hehe, altså vi har ikke sex til vanlig og har ikke hatt det siden vi ble skilt. Men kan fint klare å ha det for å gi barnet vårt et søsken;)

Jeg og far har det mye bedre sammen som venner enn som et ektepar og er svært glad for han er en stor del av både livet mitt og barnet vårt.

[Anonym bruker]

Men det kan være dere må ha sex mange ganger før det skjer befruktning... om dere ikke da satser på et reagensglass avlevert på dørstokken ;-)

[Anonym bruker]

Det går fint an å være sammen/gift, men ikke bo i lag. alts manavstår fra å ha nye partnere, men bor ikke sammen, men er sammen allikevel. Dette også når man har barn sammen. Jeg vet om tre familier oppgjennom årene som har hatt det sånn.

[Anonym bruker]

Synst du ikke at det nye barnet fortjener en mor og far som bor sammen?

Hva om du får et barn som er funksjonshemmet? Flytter da far inn og hjelper deg?

Hva om far finner ny dame når du er 3mnd gravid? Klarer du da evnt. et svangerskap "alene". I den forstand at han kanskje ikke lenger er så støttende. Og hva når din eks og hans nye dame skal ha begge barna til julefeiring. Dere kommer ikke til å feire jul sammen i all fremtid.

 

Fint at dere samarbeider godt nå. Men dette kan bli forandret når det kommer nye partnere til. Joda, forstår dette med at dere har jo et barn sammen allerede. Men du skal være alene med en baby - ikke en 3-åring.

[Anonym bruker]

Du høres ut som en moderne, lite reflektert person hi.

 

Hva om han får seg dame når du er 2 måneder på vei?

Da er det nok brått slutt på felksibelt samarbeid og en fødsel helt aleine.

Veldig ofte er det en 3. person som gjør samarbeid vanskelig.

Så om dere har det fint nå så kan du ikke garantere at det er slik om to år.

[Anonym bruker]

Samme tenker jeg. Det virker kanskje som om det hadde funket fint nå. Men hva når barnefar får seg ny dame eller du treffer en mann du blir forelsket i. Det siste kan du styre selv, men at eksen din treffer en annen kvinne kan ikke du gjøre noe med.

 

Jeg hadde ikke gått for denne hjemmesnekra løsningen. Du er vel også klar over at dere kanskje må ha sex mange ganger over lang tid for at du skal bli gravid. Hvis dere klarer å holde på sånn i flere mnd så er kanskje ekteskapet verdt å satse på igjen. Det er fint at dere har et godt samarbeid, men at dere skal i tillegg ha et sexliv, da kan dere jo likegodt satse på nytt.

 

Og tro meg, dersom det kommer en ny dame inn i bildet så kommer hun ikke til å godta dette gode samarbeidet og barnefar kommer da høyst sannsynlig til å trekke seg unna. Og da sitter du der alene, med en baby og et større barn, og med fingern i ræva. Mens barnefar koser seg med den nye dama.

 

Nei, for din egen skyld, dropp det! Jeg lukter problemer lang vei her.

[Anonym bruker]

Da er det vel bare å gifte seg igjen? Hvis mange har det omtrent sånn som dere, så begynner jeg å skjønne hvorfor omtrent halvparten av ekteskapene ryker ...

[Anonym bruker]

Jeg synes det høres ut som en ganske god idé, i alle fall i teorien. Barna blir helsøsken, og foreldrene må jo allikevel forholde seg til hverandre og samarbeid om den første ungen, så det blir vel ikke store forskjellen med en til.

 

 

[Anonym bruker]

Enig men 11:50. Why not? Har hørt om langt verre sjebner for barn.