HURRA for far som omsorgsperson:)

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Debatt er sunt, og det er morsomt å følge debatten ang permisjon:)

 

Her i heimen har vi forsøkt det meste når det kommer til permisjon, og jeg tillater meg dermed å kunne uttale meg om ulike ordninger. Alt fra at far har vært hjemme 2 år (Jeg tok opp studier etter 9 dager hjemme), til den helt tradisjonelle, hvor jeg var hjemme hele tiden, med unntak av de siste seks ukene, hvor pappa og sønn var hjemme. De to siste permisjonene, delte vi sånn noenlunde likt.

 

Ammingen har fungert utmerket. Jeg har ammet ungene i hhv 9, 17, 26 og 20 mnd. Alle ungene fungerer utmerket, både i familien og ift samfunnet forøvrig, også de av dem som ble utsatt for samvær med far de første 12 mnd...

 

For oss har delt permisjon gitt et bedre parforhold, da far har stor forståelse for "driften" av en firebarnsfamilie, etter å ha vært hjemmeværende innimellom.

 

Mitt ønske om å gå ut i abeidslivet har IKKE vært drevet av sug mot jobben (slik enkelte argumenterer i debatten) men for at også far og barn skal få utvikle et tett og godt forhold. Jeg tror nemlig at et forhold til foreldrene dannes helt fra fødselen, og ser på far som en presis like god omsorgsperson som meg selv som mor.

 

Mange argumenterer for at det "fra naturens side" er mest riktig at mor er hjemme. Men når det finnes ordninger med rett til ammepauser, og gode pumper hos apoteket, så mener jeg at far er like god som mor!

 

 

Sånn heeelt til sist så blir mange av argumentene i debatten, nok et bevis på at vi i Norge er et folk med tendenser til at vi har det altfor godt... Vi klager jammen på ALT! Vi vil ha mer og mer, og lite er godt nok. Permisjonsordningen i seg selv er mer enn foreldre i andre land kan drømme om, samtidig klager vi ustoppelig på at vi er trøtte, slitne, leie, utmattet osvosvosv.... Tror mye kan se lysere ut med en god innstilling til livet;)

[lille sprelle]

Er med på et rungende hurra jeg også!

 

Pga sykdom fikk faren et nærmere forhold enn meg til barnet de første 2 ukene og også senere. Da jeg måtte være borte fra dem var han ute og handlet kjoler - ikke fordi jeg ba om det, men fordi han ville det.

 

Vi "kan" barnet vårt like godt og han pakker ned tingene hennes når vi skal bort like bra som meg. Vi diskuterer alle små og store problemer ifht henne og det er ulikt hvem som tar opp ting først. Vi er enige om oppdragelsen, men gjør ting litt på hver vår måte.

 

Her tok fra 3 mnd permisjon på slutten av den permisjonen vi hadde, men det var mest pga at jeg ammet mye og fordi jeg ikke var frisk nok til å gå tilbake til arbeidet før.

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Sant nok:)

Er med på diskusjonen ang lengden på permisjonen, men synes det er en tåpelig vinkling at en skal diskutere om det er far eller mor som er best egnet....

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Et rungende hurra herfra også Og i grunnen veldig enig at vi er ganske bortskjemte og utrolig flinke til å klage på absolutt alt... Permisjonsordningen vi har er jo kjempeflott, men allikevel vil man ha mer. Og jeg mener jo at man i grunnen får til det man vil, men vil man stille seg på bakbeina og være vrang, og heller se problemer enn å prøve å finne løsninger, så blir alt vanskelig, da... Helt klart at det er forbedringer med permisjonsordningen slik den er nå, som bør gjøres. Det er for tungvint å gjøre ting annerledes enn det som er vanlig og det informeres for dårlig/lite om det... Men om far eller mor er best egnet blir jo bare tullete... Enig med deg der, Chanelle! Vi gjør også ting litt utradisjonelt i vår permisjonstid, og jeg ser det som en kjempestor fordel at vi har fordelt permisjonen slik som vi har gjort, slik at også far får ta en stor del av "jobben" med å ha barn.

[little old lady hoo]

Vi har også delt permisjonene på forskjellige måter, men jeg har alltid hatt litt trøbbel med amming.

 

Da pappaen var hjemme med mellomste var jeg totalt utslitt hele tiden, pga amming, pumping osv. Hah er absolutt en like god omsorgsperson som meg, men jeg kommer ALDRI til å gå i jobb med et fullammet barn igjen. Jeg kommer til å slutte å amme dersom det er alternativet. Nå har vi tre og ønsker oss ikke flere, men jeg unner ingen å gjennomgå mitt liv i de 6 månedene fra mellomste var 3-9 måneder, og jeg skulle amme, mens far var hjemme.

 

Med nr tre valgte vi derfor at jeg skulle være hjemme, også i ulønnet permisjon, og aldri har vi hatt det så rolig og harmonisk i hus, som akkurat i den tida. Jeg ville aldri ha valgt å begynne tidligere i jobb enn 1 år. Så hurra for ulønnet permisjon, og vårt talent for sparing!

[Piken på landet]

Bare et lite apropo; en har rett til ammepauser, men de færreste steder er dette med lønn. Jeg er kommunalt ansatt, og ammepauser blir fratrekk i lønn.

[~sjiraff~]

Flott at det funket for dere. For de fleste er det overhodet ikke noe problem at permisjonen deles på andre måter enn den tradisjonelle. For de fleste familier er det supert at pappa får en større andel av permisjonen. Men hva med de familiene som ikke passer inn i A4 mønsteret? For noen passer det ikke at far må ta ut 10 uker. Eller at mor må ta ut 9 uker. Disse familiene mister permisjonsuker noe som i bunn og grunn går utover barnet. Skal permisjonen tvangsdeles i større grad bør det være mulighet for å søke om dispensasjon i større gra denn hva det er i dag. Ikke alle enkeltmannsfortak kan "legges ned" i 12 uker og gå like bra etterpå, men økonomi er ingen god nok grunn for nav til å la den andre foreldren overta ukene som er forbeholdt mor eller far.

 

Ja til frihet for den enkelte familie slik at man selv tilpasser hva som er best.