Noen som vil gi meg noen råd?

[Anonym bruker]

Jeg elsker forloveden min uendelig høyt. Han er ufattelig snill, han får meg til å skrattle hele tiden, han er snill mot vennene mine og familien min. Han er sosial, og kjenner jeg er stolt over å være sammen med han i sosiale sammenhenger, han er det som får alle til å le. Han er en fantastisk far for jenta vår, han gjør husarbeid, lager mat, egentlig flink på alle områder når det gjelder stell av barn og hus. Han gjør alt for meg og jeg utnytter meg ikke av det, vi har en fin balanse. Han er romantisk og er kjempeflink til å gi meg komplementer. Han får meg til å føle meg som en dronning selv med strekkmerker og deigmage. Men det er den sjalusien hans som går meg på nervene. Jeg er på cafe med venninnene og tar noen øl og drinker når jeg har lyst til det. Men han liker ikke at jeg er på fest uten han, heller ikke at jeg går ut på byen. Eller jeg "får lov", men da må jeg ikke bli møkk full (som han sier) eller kommer hjem langt på natt (4-5). Og jeg liker ikke å ha slike regler. Jeg vil gjøre det jeg vil når jeg vil. Men vil ikke miste han pga dette heller. Må nok jobbe mye med meg selv å skjønne det at det faktisk går greit for han, men han er så flink til å snakke seg til det at jeg aldri drar ut. Jeg vet hvor store problemer han har med det at jeg heller blir hjemme. Men det blir vel kanskje litt bedre når jenta vår kan begynne å være borte på nettene og vi kan dra på fest sammen.Jeg vet ikke.

Det er ikke det at det betyr så mye for meg å gå ut, men det er det at jeg føler meg "låst" hjemme. Selv om det går greit for han. Noen som skjønner?

[Anonym bruker]

Jeg skjønner han litt jeg da... "Gjøre hva jeg vil når jeg vil" - skriver du. Jeg mener at når man blir en familie kan man ikke lenger gjøre hva man vil når man vil... Da er man sammen om tiden og bør diskutere og være enige om ting som skal skje...

[Anonym bruker]

Takk for svar Det er ikke det at jeg SKAL gjøre det jeg vil når jeg vil. Men er vel det å ha muligheten til å si ja til å gå ut med venninner før jeg må "spørre om lov"