Vært på kontroll idag og fikk beskjed om.....

[Tusenbein08<3skrukketroll2010]

Å ta det med ro... Stresse ned og hvile masse. Hvordan skal jeg klare dette med en 2 åring i hus og hele huset snudd på hodet pga oppussing???

Er 30 uker på vei og er sykemeldt pga bekkenløsning.

 

Har siden mandag hatt mensmurringer og vonde kynnere. Magen er så spent og rar og jeg er blitt helt forandret. Er blitt skikkelig irritabel og er ikke helt i hundre, men som vanlig går jeg i turbofart. Har veldig vanskelig med å holde meg i ro (er utrolig ratsløs). Ihvertfall med så mye som må ordnes før lillebror kommer. (Gjør ikke sambo det, så gjør jeg det selv:P)

Og dette hvet han, noe som igjen gjør det veldig enkelt for han å bare la ting være for han hvet jeg gjør det alikevel.

 

Jordmor skremte meg idag da hun sa at jeg må ta det her seriøst for jeg kan gå i fødsel. Noe jeg ihvertfall ikke vil!

Er det teit og egoistisk av meg å syns det er dårlig gjort at ingen kan komme å hjelpe oss litt? Avlaste litt?

 

Alle henger over oss og skal ha hjelp med noe hele tiden og sambo er mye bort pga dette. Men vi får ingen hjelp tilbake.

Pusser opp hele huset og har mått gjøre det helt alene. Og det går smått, da han må gjøre det alene. For jeg må ta knerten og når han legger seg får vi ikke gjort noe her pga støy.

 

Og vi syns det er vanskelig da vi veit at spør vi noen om hjelp så skal di ha 10x så mye tilbake.

Syns det hele er så urettferdig!

[RampeguttFårLSøster*HØYGRAVID*]

Var sambo med på kontroll til jm, så han hørte dette?

Dersom han ikke forstår alvoret, må du snakke med jm om dette.

Dersom han ikke forstår alvoret, må du jo bare legges inn på sykehuset, så du får fullstendig ro og hvile.

Skjønner at det kan være en tanke som stresser deg enda mer, men tro meg; dersom du trenger det, vil det føles godt når du først er der. kan jo ikke risikere at lillebror skal få masse lyter, fordi han ble født for tidlig, fordi du ikke fikk ro!??! Da er det bedre å bli innlagt da.

 

Og det kan du jo fortelle samboeren din også. Hvordan har han tenkt å få til alt, hvis jm elr lege bestemmer at du må ligge på sykehuset fram til babyen blir født. da risikerer han å må ordne alt selv fram til termin. )

Da har han faktisk INGEN ting han skulle ha sagt lenger - da MÅ han greie alt alene. Så kanskje det er bedre for ham å gjøre en ekstra innsats for deg og familen nå!

 

Og folk som spør dere om hjelp til alskens greier nå, er EGOISTISKE eller bare dumme. MEN, det er DERE som må være flinke til å si at ; nei, det kan vi ikke nå. For vi skal snart ha barn igjen, og har mer enn nok å henge fingrene i hjemme til han blir født. Vi har dessuten fått beskjed om å roe ned, av jm. Så nå må vi nok bare konsentrere oss om oss selv en stund framover. Men vi tar gjerne imot hjelp )

[RampeguttFårLSøster*HØYGRAVID*]

skjønner godt at du synes det er urettferdig og at du blir lei.

Til samboeren din sitt forsvar (må jo forsvare ham litt), så kan jeg si at;

kanskje han er litt sånn som min? han synes det er VELDIG vanskelig å si nei. Det er derfor enklere for ham å utsette det han skal gjøre hjemme.

har brukt laaaaang tid på "dressere" (hehehe) ham til å forstå at det er viktigst å ha ting greit hjemme først.

Så sa jeg til ham at det ikke har så mye å si om naboen blir sur for at h*n ikke får hjelp, for det er ikke h*n, han skal dele seng med om natta ) Sånn sett vil han merke det mye mer om jeg er sur for at jeg må vente. Andre kan han jo bare stenge døren eller la være å ta telefonen til )

 

Håper det ordner seg for deg!!

[*Nøtta*]

Først av alt,jeg skjønner godt at det er lett å tenke som deg "at det er urettferdig at ingen kan komme å hjelpe dere for en gang skyld".

 

Men her er det egentlig en "enkel" løsning... samboeren din må steppe opp og ta mer ansvar!

Og det er DU som må kreve det,desverre...

Få ham til å forstå alvoret og du kan gjerne være den som sier at "nei,han kan ikke komme å hjelpe dere idag,fordi vi står i fare for å få for tidlig om jeg ikke tar det helt med ro,og vi ahr mer enn nok å styre med her hjemme..." (skader ikke å ta i litt. )

[Tusenbein08<3skrukketroll2010]

Han er en sånn person som aldri sier nei til noen, for han er redd for å gjøre det vanskelig for andre og sånt. Men nå får vi virkelig kjenne på det!

Og det som er så vanskelig med det hele er at jeg får dårlig samvittighet og føler meg dum. Føler at jeg ikke har rett til å si at jeg er sliten og at vi ønsker hjelp! For her går jo jeg hjemme hver dag og har all verden av tid, både til å hvile og å gjøre ting. Men det er en grunn til at jeg er sykemeldt. Og opp i det hele har jeg fått influensa og er ikke veldig høy i hatten om dagen. Svigermor var innom i går (trengte hjelp igjen) og lurte på hva det feilte meg for jeg så litt sliten ut (veldig sarkastisk). Klarte ikke si noe anna enn at jeg bare var litt forkjøla og hadde litt vondt i hodet. Og så fortsatte hun med å smiske seg inn på hjelp. Er så lei og så deppa om dagen.

Og syns det er vanskelig å si ifra til sambo. Snakket med han ista og virket ikke som han skjønte alvoret i det. Kvakk litt med en gang jordmor sa det til meg, men så roet jeg meg ned.

Og nå sitter jeg her å kjenner panikken komme smygende! Og føler meg som en elendig mamma som ikke lyttet til kroppen i det hele tatt!