Har jeg angst?

[Anonym bruker]

Jeg er gravid og skal ha i desember.

 

Siste årene har jeg vært plaget med mye stress.

 

Nå siste ukene har jeg merket mer og mer uro i kroppen, kan bli urolig, få høy puls, klarer ikke slappe av, føler jeg ikke får puste og blir redd det er noe alvorlig galt. Etter en times tid går det over, men kan komme tilbake flere ganger på en dag.... Dersom jeg går en tur eller lignende blir det bedre.

 

Gruer meg veldig til fødsel, kan det være dette som øker stresset og gir meg angst nå? At det nermer seg liksom. Dette plager meg veldig. Andre med angst som kjenner seg igjen??

 

 

 

[Anonym bruker]

Du er nervøs og stresset, men har ikke sykdommen angst.

Sykdommen starter i de fleste tilfeller med et anfall som kan minne om hjerne- eller hjerteslag. Mange blir innlagt på sykehus og undersøkt for dette. Forut for dette anfallet har de fleste vært veldig slitne eller stresset.

Det karakteristiske med angst er at det er et før og etter. Før kan du gå i butikker, sitte i forsamlinger, stå i kø, ta buss og leve normalt. Etterpå greier du ikke noe av dette. Det er som man har fått en hjerneskade og hjernen sender ut ukontrollerte mengder stress og faresignaler, slik at det blir helt umulig å være i situasjoner som du før ikke merket var stressende en gang. Fluktinstinktet overstyrer fornuften og tanken totalt.

Angst er en alvorlig og veldig hemmende sykdom som mange vet altfor lite om. Mange tror det er bare å oppsøke det "farlige" og trene på situasjonene som utløser angst, men poenget er at den syke egentlig ikke er redd for noe spesielt, det er bare hjernen som sender ut signalstoffer som om man var redd. Dette er det umulig å kontrollere.

 

Jeg råder deg til å snakke med lege og jordmor om hvordan du har det.

Gå gjennom fødselen med ord og tanker, øv på avslapningsteknikker, pusteteknikker osv. Da blir du tryggere og mer avslappet i forhold til det som skal skje.

Det er helt normalt og rasjonelt å grue seg til en fødsel, og det har ingenting med sykdommen angst å gjøre.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Du er nervøs og stresset, men har ikke sykdommen angst.

Sykdommen starter i de fleste tilfeller med et anfall som kan minne om hjerne- eller hjerteslag. Mange blir innlagt på sykehus og undersøkt for dette. Forut for dette anfallet har de fleste vært veldig slitne eller stresset.

Det karakteristiske med angst er at det er et før og etter. Før kan du gå i butikker, sitte i forsamlinger, stå i kø, ta buss og leve normalt. Etterpå greier du ikke noe av dette. Det er som man har fått en hjerneskade og hjernen sender ut ukontrollerte mengder stress og faresignaler, slik at det blir helt umulig å være i situasjoner som du før ikke merket var stressende en gang. Fluktinstinktet overstyrer fornuften og tanken totalt.

Angst er en alvorlig og veldig hemmende sykdom som mange vet altfor lite om. Mange tror det er bare å oppsøke det "farlige" og trene på situasjonene som utløser angst, men poenget er at den syke egentlig ikke er redd for noe spesielt, det er bare hjernen som sender ut signalstoffer som om man var redd. Dette er det umulig å kontrollere.

 

Jeg råder deg til å snakke med lege og jordmor om hvordan du har det.

Gå gjennom fødselen med ord og tanker, øv på avslapningsteknikker, pusteteknikker osv. Da blir du tryggere og mer avslappet i forhold til det som skal skje.

Det er helt normalt og rasjonelt å grue seg til en fødsel, og det har ingenting med sykdommen angst å gjøre.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg har vært innlagt....de trodde det var hjertet, men fant ingenting...

[Anonym bruker]

Er deg HI som svarer 11:41?

Hvis du har hatt et sånn anfall jeg beskriver, syns jeg du skal fortelle om dette også til legen, og ta situasjonen din alvorlig. Håper du har en god lege! Ønsker deg lykke til!

Noe annet du kan prøve for å slappe av ikke ikke være så redd, er hypnose. Det kan faktisk hjelpe mye!

[Anonym bruker]

Ja det er HI.

 

Problemet er at jeg synes det hele er litt flaut....helt idiotisk, men... Vil liksom klare meg selv. Prøver alle mulige tips jeg leser, ikke unngå det som fremkaller angsten, fysisk aktivitet, sykmeldt meg....yoga, meditasjon mm. Føler dette gir meg enn viss kontroll.

 

Bare lurte om andre kjenner seg igjen... Problemet er jo at jeg hver gang blir redd det er noe alvorligt, noe som selvsagt forsterker reaksjonen..... Etter et slikt "anfall" ler jeg av meg selv og tenker at dette er psykisk, men når det pågår blir jeg jo helt urasjonell.....

 

Takk for svar iallefall. Skal ta det forsiktig opp med legen...en vcakker dag....hehe

[Gollegompen]

Det kan være at du lider av panikkangst. Den kommer som kastet på deg, og kjennes veldig kroppslig ut. Man kan få hjertebank, bli svimmel, bli redd for å besvime, få kvelningsfornemmelse, få en uvirkelighetsfølelse, bli varm/kald, man kan også få en følelse av at man blir gal eller at man skal dø. Det er forferdelig ubehagelig, men det varer ikke lenge. Er vel etter 10 min ca at angsten kommer på topp før den daler igjen.

 

Det viktigste er faktisk å bli i den situasjonen som gir deg angst, for å lure hodet igjen til å forstå at det faktisk ikke er farlig. Det dummeste du gjør er å rømme fra situasjonen, for da kommer angsten til å dale ( som den ville gjort uansett) og du har "lært" at kommer du deg bort, så forsvinner angsten også. Neste gang du kommer i samme situasjon har du "lært" at det er denne spesifikke situasjonen som gir deg angst.

 

Etterhvert opplever du angstanfall på flere og flere områder og situasjoner og når du har lært å rømme fra de, gjør det at man isolerer seg mer og mer, som igjen kan føre til alvorlige depresjoner. Det viktigste du kan gjøre er å gripe tak i det snarest mulig og lese til du blir grønn. Kognitiv terapi kan også hjelpe godt mot denne type lidelse. Lykke til