Gå til innhold

Lille Jonas ble født i uke 23


Sølvdugg

Anbefalte innlegg

For fire måneder siden mistet min mann og jeg vår lille gutt. Det var så uventet! Det var natt til søndag og jeg hadde besøk av min søster. Plutselig begynte de sterke kynnerne å kjenne ut som rier. De varte i 50 sekunder med to minutters mellomrom, i tillegg til at jeg blødde litt. Jeg ringte opp på KK, og de sa at det sikkert ikke var noe å bry seg om og at jeg bare kunne bli hjemme. Da var kl 00.30. Tre timer senere satte jeg meg i bilen og kjørte opp til Haukeland. Jeg ville ikke bekymre min mann, så jeg vekket ikke han. Mest jeg kjørte kjente jeg en intens smerte som om urinrøret mitt holdt på å eksplodere. Eller kanskje blidtarmen sprakk? Det var dette jeg tenkte. I virkeligheten var det pressrier som jeg holdt igjen. Jonas ble født idet jeg krabbet inn døra på KK. Da klarte jeg ikke å holde igjen lengre...

 

Jonas var så inderlig perfekt. Han hadde nydelige ører, han gjespet og prøvde å skrike. Han døde i armene mine 20 minutter senere... Legene sa at morkaken min hadde løsnet. Uten at de fant noen grunn til det.

 

Dette er det verste jeg noen gang har opplevd og unner ingen å oppleve det samme, men jeg ser jo at det er mange av oss som har lignende opplevelser.

 

Jeg er nå gravid igjen i uke 7, og er så redd for å glede meg over det. Hva når uke 23 kommer? Hva om det skjer igjen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjære kjære deg, så utrolig trist å lese=(

Mistet selv i uke 23 +5. Har livmorhalssvikt, fikk full åpning uten rier.. Mistet nå 8 august..

Blir så sint over å lese at du ikke ble tatt på alvor da du ringte.. Føler det samme hendte med meg.. At jeg liksom bare var " hysterisk".

Du har vel gått over termin datoen nå? jeg har enda 8 uker igjen, men fy som jeg gruer til den dagen.

 

Min baby var også perfekt skapt, med negler og litt hår... Gud så lyst jeg har til å kose å klemme han..Uff håper du fikk tatt mange bilder? Har mange fine av Tobias som jeg ser på ofte.. Lille vakre guttene våre..Så urettferdig..

 

Bra du er gravid nå, skjønner veldig engstelsen din.. Tenkter akkurat det samme som du, en om jeg bli gravid... Hvordan vil jeg evt takle uke 23?? Dessuten har jeg konstant fare for å miste når som helst i svangerskapet. Så det blir nervepirrende.. Men lysten på en baby er stor..

 

Ønsker deg all hell å lykke.. Trenger du noen å prate med så er jeg her=)

klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Takk for det madame Mim. Det er utrolig trøst i å vite at man ikke er alene, selv om det selvfølgelig er tragisk at vi er flere! Termindatoen min var 5. oktober. Det var en veldig tøff og surrealistisk dag. Det virket så utrolig lenge siden Jonas ble født, og uvirkelig at han skulle kommet til verden da. Jeg har laget et fotoalbum som jeg ser i ganske ofte. Det er fint å ha.

 

Nå er jeg 9 uker på vei, og har urinveisinfeksjon for andre gang i dette sangerskapet. Urinveisinfeksjoner kan ha forårsaket morkakeløsningen sist... Merker at jeg er veldig nervøs.

 

Vondt å høre din historie. Har du barn fra før? Vet ingenting om livmorhalssvikt. Er det noe man kan forhindre ved evt neste svangerskap?

Ønsker deg all hell og lykke også!

 

Føler med deg!

Klem Sølvdugg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia.

Skjønner godt du er nervøs i å med at du har urinveis infeksjon for 2 gang. Men du blir vel nøye fulgt opp? Føler du at du blir godt nok ivaretatt?Bare stå på kravene dine, å krev den omsorgen du føler du har behov for.

Legene har funnet ut at jeg hadde fått " de goe" bakteriene som man skal hai skjeden, opp i morkaken pga tidlig åpning av mormunnen. Jeg kunne nok ha gåttt en stund til før jeg endte i fødsel, men så fikk jeg altså denne infeksjonen og da startet fødselen så ekstra tidlig... Kjipt!! Men er blitt lovet hyppige hyppige kontroller( måling av livmorhalsen/ infeksjons prøver. ) og innleggelse fra uke 20, neste gang jeg blir gravid... Er ikke enda gravid. Sliter en del med angst da jeg opplevde det som skjedde veldig traumatisk.

 

Har et barn far før=) Har du? Må få høre hvordan det går med deg fremover. Prøvde å sende deg pm men fikk det ikke til

klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Jeg var på førstegangskontroll i dag. 10 uker på vei. Det var en positiv opplevelse. Legen skulle henvise med til Haukeland for å få en ul i uke 12, så fikk jeg en henvisning til ul av urinveiene, også en til fysioterapaut på det føles som om høyre beinet mitt kobler ut i blant.

 

Jeg fikk også beskjed om at alle urinprøvene jeg kom med, skulle sendes på dyrkning slik at de fikk vite nøyaktig bakterietypen.

 

Akkurat nå har jeg en god følelse, og tror virkelig at det skal gå bra denne gangen!

 

Jeg har og et barn fra før. Ei jente på snart 3 år. En nydelig solstråle som det var ubeskrivelig trøst i i sommer. Godt å høre at du har et barn fra før også. Jeg tror jo at det er en fordel når man opplever noe så trist. De tvinger deg på en måte tilbake til hverdagen og er jo helt avhengig av din tilstedeværelse og oppmerksomhet. Også er det jo trøst i at man har fått det til en gang. Da vet man at man kan!

 

Synd å høre at du har angst. Jeg har aldri hatt det selv, men tror jo det må være veldig tungt. Jeg opplevde min fødsel også som veldig traumatisk. Jeg har snakket meg igjennom hendelsen veldig mange ganger, men veldig mange forskjellige. Vet ikke hvordan andre tar det, men jeg hadde et veldig stort eksponeringsbehov og ville at alle skulle vite hva som hadde skjedd. Det hjalp meg veldig. Går du til psykolog? Det kan jo hjelpe på angsten.

 

Hva er en pm? Er ikke så mye her inne.

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En pm er personlig melding. Men fikk ikke til å sende deg.

 

Min datter er også 3 år.. Ja for henne så må man bare ta seg sammen. Hjelper på det=)

Så bra at de sender prøvene inn til dyrkning, så slipper man å lure. Å så føler man seg tryggere.

 

Får psykolog hjelp, håper at det vil hjelpe på=) Merker godt nå at termindatoen nærmer seg.. uff

Lykke til

klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Kjære madame Mim.

 

Jeg vet så godt hvordan du har det, vi mistet vår lille prins i april 2009.

Jeg hadde kort livmorhals, som førte til tidlig vannavgang i uke 29.

Gikk i 5 dager med vannavgang før de forløste han, men han hadde fått infeksjon og døde etter 4 timer. Verden gikk i knas.

Jeg ble gravid 8 mnd senere, og fikk satt så cerklage i uke 14, (strikk på livmormunnen)

Dette berget meg til uke 34, da gikk vannet igjen, men lille prinsessa vår ble forløst etter 1 døgn og er i dag en liten hjerteknuser på 4,5 mnd.

Sv skapet var greit, et stort pluss å komme over uke 29.

Anbefaler deg å høre med legene om cerklage.

 

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...