Jeg er biomor - men ene barnet mitt har en stefar...

[Anonym bruker]

Siden så mange stemødre roper om hvor forferdelig det er med stebarn, så må jeg få fortelle litt om hvordan det er å være i situasjonen som deres menn er...

 

Min mann, altså eldstebarnets stefar, takler rollen sin ekstremt dårlig!

Jeg sliter med dårlig samvittighet nærmest daglig, fordi de går så dårlig overens.

Det har blitt verre og verre med årene, og nå er det så ille at jeg kvier meg for å dra på jobb dersom de to må være i samme hus noen timer uten meg som buffer.

Barnet er i puberteten og som andre tenåringer ganske hormonell, sur og tverr. Dette har min mann ingen forståelse for og han kjefter og roper til barnet for hver minste ting. Jeg mener barnet bør få gå for seg selv en stund dersom en bagatell eskalerer, men min mann oppsøker da barnet for å få fram sine poeng.

 

Mange vil nok be meg pakke sakene og reise min vei, men det er ikke så enkelt. Det kan nok mange av dere her inne relatere dere til. Det er ikke bare å forlate dersom det ikke går knirkefritt.

Den lettvinte løsningen der er grunnen til at skilsmissestatistikken er så høy som den er..

I tillegg har vi felles barn...

 

Det jeg egentlig vil si til dere stemødre er:

Uansett hvor mye dere påstår at dere godtar, går overens med, tolererer osv...barnet til deres ektefelle/samboer, så hjelper dette lite om dere ikke virkelig mener det - at dere bryr dere.

 

Barn er usannsynlig vare for sinnsstemninger og VET om dere liker det eller ikke. Dersom dere ikke liker barnet, så kommer deres relasjon til å krasje fullstendig en dag.

Og det er ikke barnets ansvar å "ordne opp".

[Anonym bruker]

Et stebarn som ikke bor hos en, kan velge å la være å besøke far og stemor etterhvert. Men en som bor sammen med sin steforelder, slipper ikke så lett unna. Ikke misforstå meg. Jeg mener ikke at steforeldre dermed bare kan dure i vei, og bare la det gå sin gang. Men det er mye vanskeligere når de bor under samme tak hele tiden. Skjønner din frustrasjon.

 

Det som er viktig å huske på er at sånn kan det være mellom fedre og barn, eller mødre og barn også. Jeg styrer og stresser litt med min tenåringsdatter for tiden. Hadde jeg vært hennes stemor, hadde hun kanskje hatet meg. Min mann sier at jeg styrer fælt og er etter henne. Han synes nok jeg er som din mann er mot din sønn. Det kan være slik med bioforeldre også skjønner du. Men min mann vurderer liksom ikke å gå i fra meg av den grunn. Skulle han gjort det dersom jeg var jentas stemor i stedetfor biomor? Tror nok få ville ment det.

 

Husk også at barna kan ha like mye skyld i styret. Enten de er stebarn eller biobarn.