Hvordan klarer dere det??

[Anonym bruker]

Å være en god mor, kjæreste/kone, husmor og venninne? Jeg er i mammapermisjon nå, så kan bare tenke meg til hvordan det blir når jeg skal begynne å jobbe igjen. Noen som har klekket koden og vil dele den?

[Anonym bruker]

Permisjonstiden er verst! Da skal man liksom ha tid til alt mulig, men føler man kommer til kort på alle sider. Og man skuffer seg selv igjen og igjen. Slik var det for meg iallfall og for venninnene jeg har pratet med om dette. Men det blir bedre når man kommer i normal hverdag igjen og barnet er større.

 

Eneste rådene jeg har å gi er:

- Prøv å få litt barnefri en gang i blant. Dra på en fest eller kino med venninner eller finn på noe sammen med mannen din når dere kan ha barnevakt.

- Ikke stress så altfor mye med huset. Ingen dør av litt rot og støv. Gjør litt hver dag, for eksempel litt rydding og slikt når du har tid. Pass på at du ikke gjør alt selv! Ja, du er hjemme, men du har mye å gjøre og stresse med du også, så han bør ta sin del av husvask og barneomsorg.

- Ferdigpizza til middag en gang i blant er ingen skam!

- Få nok søvn. Det er lov å ta seg en lur når ungen gjør det.

- Gå en tur hver dag. Hjelper å få litt frisk luft, og barnet har godt av det også.

- Ta med ungen på besøk rundt omkring. Man blir gal av å bare være hjemme. Og da får du litt tid til venner og familie samtidig som det er noe som skjer slik at du og barnet ikke går og skaller i veggen hele dagen.

- Ha sex med mannen din selvom du egentlig føler deg for sliten og ustelt. Ingenting møkker til sekslivet enn at man blir vant med å aldri ha sex...

- Ta vare på deg selv og la deg selv puste. Ikke stress for mye og prøv å legge vekk bekymringer.

 

Og som sagt, ting går seg til etterhvert.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Tusen tusen takk for ett kjempe fint svar og mange gode råd!

[Anonym bruker]

Bare hyggelig!

 

Jeg følte meg skikkelig mislykka til tider mens jeg hadde permisjon, men nå i høst begynte jeg på studier, og ja det er travelt, men det er så mye som går seg til når man er igang med livet igjen. Permisjonstiden føles ut som en sånn mellomstasjon Og barnehage er fantastisk. Da rekker man å savne barnet og har så mye overskudd til det når man først har tid sammen på kveldene og i helgene