Gi meg styrke....

[Anonym bruker]

Har en 2,5 åring som innbiller seg at han kan gine og sutre seg til allt og ingenting.

 

Har forklart at om han bruker ordene sine, så skjønner vi hva han vil og da får han kanskje lov.

 

Men sutrer videre..

 

Nå har han sittet i en time og sutret for at han må rydde bilene han har lekt med.

 

Sutringen sliter på nervetrådene mine.

Men kan jo ikke gi etter heller, for da bare fortsetter han..

 

Hadde han spurt etter hjelp hadde jeg gladelig hjulpet.

Men da han fikk beskjed om på rydde sa han bare "klarer ikke" og begynte å sutre..

 

 

Så får bare sitte der å sutre til han bli lei..

[Anonym bruker]

kan du ikke spørre han om dere skal gjøre det sammen da,så slipper han å ha det fælt alene i en krok?noen ganger må vi voksne komme over denne stolthenen vår og hjelpe barna ut av situasjonene.

 

ja de skal rydde etter seg og nei det er ikke greit at de griner seg til alt,men noen ganger er det lov å møte dem på en gylden middelvei.

 

han er bare 2,5 år,tror du virkelig han klarer å tenke logisk med å spørre deg?nei.

 

så gå å spør om dere skal rydde sammen,nå med en gang!

[Anonym bruker]

Ha ha ha kjenner meg så utrolig godt igjen.

Men man kan jo virkelig ikke gi seg når man har sagt noe.

 

Sutringen blir heldigvis litt kortere for hver gang helt til de til slutt har lært at når mamma sier noe så er det sånn og at ikke sutring hjelper.

 

De lærer til slutt

[Anonym bruker]

"de lærer til slutt"

 

det er ikke akkurat den mest intelligente lærdommen å spre.de lærer ved å bli lært,ikke ved å sitte alene og ha en vond følelse i magen alene på gulvet.de trenger faktisk HJELP til å forstå hvordan de skal løse situasjoner.og det er der vi foreldre kommer inn!

[Anonym bruker]

har spurt flere ganger.. han sier bare "nei" og sutrer videre

[Anonym bruker]

En 2.5 åring skjønner og forstår godt at han må rydde bilene for å løse situasjonen, det var det mamma sa, og det han må gjøre. Ja, de lærer at sutring ikke hjelper til slutt.