Kan man tvinges til 50-50 deling?

[Anonym bruker]

Står muligens overfor et brudd med mannen min (er gift). Vet han kommer til å kjøre knallhardt på 50-50 deling for de to ungene våre hvis det skjer. Jeg mener av ulike grunner at dette definitivt ikke er det beste for ungene, og ønsker å ha hovedomsorgen men selvsagt masse samvær med far.

 

Er meglerne nå for tiden veldig innstilt på delt omsorg? Vil jeg få store problemer med å få megleren på "min" side når det gjelder dette? Vet det evt kan gå til rettsak, men det er jo noe jeg absolutt ikke ønsker.

 

Kan legge til at barna er 5 og 7 år gamle. Jeg har vært den som har hatt mest av ansvaret med dem i det daglige i alle år, han har f.eks. ikke hatt noe permisjon med noen av dem. Akkurat nå i det siste har han imidlertid kommet veldig på banen, ivrig på å ta legging etc. og leke med dem. Har fått høre fra en annen person min mann har snakket med at dette er noe han delvis gjør for å komme i en bedre posisjon ifht barnefordeling. Jeg har vært sliten i det siste av all grublingen, og har derfor tatt i mot den ekstra avslapningen jeg har fått. Men skulle kanskje ikke gjort det:(

 

 

[Anonym bruker]

Jeg er i ferd med og skilles jeg også, og har i alle år vært helt i mot 50/50 deling av barna.

Vi har tre barn som jeg i alle årene har gjort mest med, ingen permisjon han heller. I tilegg kan jeg ikke huske han har lagt eller stelt noen av barna på kvelden. (med mindre jeg var borte, noe som er sjeldent)

Når jeg nå først har tatt steget og vil skilles vil han selvfølgelig ha lik deling av barna. Vi har en på ungdomskolen, en i barneskolen og en i bhg.

Jeg tenker å gå med på det jeg, tror at han finner ut etterhvert at ikke dette går, og hvis det mot formodning går fint unner jeg virkelig mine barn denne kontakten med sin pappa.

[Anonym bruker]

Det går ikke an å dømme noen til 50-50 deling via en rettssak. Av den enkle grunn at for å få til dette må begge være enige, og det krever god samarbeidsevne. Noe det jo ikke er om man havner i en rettssak. Mannen min prøvde,-men måtte gi opp. Så hvis dere ikke blir enige, må mannen evt gå for full daglig omsorg.

[SuperGlad]

Ja det kan nå dømmes til 50/50 i en rettsak.

hvis mor og far er like gode omsorgspersoner med like godt utgangspunkt for barna ser ikke retten bort ifra muligheten å dømme 50/50.

[Anonym bruker]

Ja det kan dømmes 50-50, men ikke med foreldrenes omsorgsevne som utgangspunkt. Det er alltid barnets beste, så hvis retten mener det er til barnets beste med 50-50, så kan de dømme det. Men foreldre som går til retten er som regel i stor konflikt og da er det ikke sikkert 50-50 er det beste for barnet.

[Anonym bruker]

Anbefaler at du ikke sier ja til en 50/50 deling, kun fordi at dette bare vil gagne han. Du kan ikke flytte noen plass uten at han lar deg få lov med hensyn til barna, han trenger ikke å betale noe barnebidrag siden dere har lik fordeling og alle avgjørelser må tas ilag. Han kan fint bare møte opp på skolen eller i barnehagen og hente barna. Anbefaler at du gjør ditt for å få hovedomsorgen.

Samboreren min vil at vi skal gå til advokat og skrive under på 50/50 deling, skriver ikke under på en drit har jeg sagt. Skal ikke gagne han et plukk å gå fra meg eller ungen.

[Anonym bruker]

......og da er konflikten i gang!! Virker som meg, meg meg, er i sentrum og ikke hva som er best for barna.

Med delt blir jo utgiftene like og av den grunn ikke barnebidreg

[SuperGlad]

når jeg skriver med like godt utgangspunkt for barna så er jo akkurat det med hva som er best for barna innbakt i setningen.

Man trenger absolutt ikke være i stor konflikt når man går til rettsak, man kan like gjerne være to fantastiske foreldre som tror selv at barna får det best hos seg selv. Verken foreldre eller advokater og dommer vet hvilke psykologiske etterspill alternativer i en barnefordelingssak vi gi, derfor blir det som oftest oppnevnt sakskyndig for å undersøke begge alternative bosted, samt samspill mellom foreldre og barn.

 

[SuperGlad]

har du samboer eller ikke?

hvis dere er samboere den dag i dag har dere i utgangspunktet 50/50 ved et omsorgsbrudd.

Å med den holdningen du har til far og hans rolle i ditt barns liv håper jeg ikke du havner i noen rettsak, for det vil brukes klart imot deg.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvordan reglene er hvis man er gift og blir skilt. Har man vært samboere må man bli enige om samværet, mor har hovedomsorgen om ikke annet er avtalt. Hvis han ikke er enig må han gå til sak. Det tvinges ikke igjennom delt omsorg for små barn, da skal ihvertfall barna være i skolealder, foreldrene skal ha et godt samarbeid, bo i nærheten av hverandre (innen rimelighetens grenser) slik at barnets hverdag blir minst mulig snudd på hodet osv.. Masse som legges til grunn ved tvungen delt omsorg. Snakket med terapauten min om det i dag, hun har tidligere jobbet på familievernskontoret her, og hun sa at pr i dag er det bare 20% som praktiserer 50/50. Syns det hørtes merkelig ut, for her inne syns jeg det virker som "alle" mener 50/50 er best. Jeg er ikke enig i det, men nå er barna mine bare 2 og 4 år, så ting kan jo forandre seg når de blir litt større. Har lovt han mer samvær når minstemann blir 3 år, men ikke delt. Han bor et stykke unna også. Hun sa også at det i mange tilfeller viser seg at menn kjører knallhardt på delt omsorg, men når alt kommer til alt så dukker det opp ting som gjør at han ikke får praktisert det allikevel (dette er hennes oppfatning, jeg aner ikke)

 

Jeg anbefaler deg å ta en telefon til familievernskontoret og forhør deg om hva du bør gjøre.

 

Lykke til, trist å høre at det ikke går bra hjemme hos deg =(

[Anonym bruker]

HI her.

 

Takk for alle svar, greit med input:)

 

Vil jo det beste for barna mine, og ønsker ikke å krige med mannen. Han er en god far på mange måter, men jeg mener de har en sterkere tilknytning til meg og at det vil være det beste for dem med en stabil "base". Han er flink til å leke med dem og gi måltider etc, men er det er for eksempel alltid jeg som snakker med barna om vanskelige temaer, etikk og moral, døden, mennesker i andre deler av verden etc. Hadde aldri trodd jeg skulle havne opp i denne situasjonen, men nå har vi prøvd aboslutt alt. Jeg er sliten og deprimert:(