Jeg er overrasket over meg selv i morsrollen

[Anonym bruker]

Jeg trodde jeg var en type som ville føle at livet var fantastisk med barn.Jeg syns det er slitsomt,krevende..Nå har jeg hatt fri i noen dager og jeg elsker det ..Kunne gjerne hatt frilenger.Jeg elsker selvfølgelig jenta mi,tenker på henne når hun er borte.men skal aldri ha mere barn..Trives så godt alene at jeg nesten blir skremt..Sliter med angst i tillegg ,å jobber ikke.Er veldig mye sliten.Føler meg som en 80 åring selv om jeg er ung..

[Anonym bruker]

Er du sjele-vennen min eller? Kunne skrevet det samme selv.

Bortsett fra at jeg av og til lures til å tro at jeg vil ha flere barn, dvs søsken til småen. Jeg har NULL lyst til en ny småbarnsperiode.

 

Gubben vil ha flere, og jeg syns også det virker fantastisk med stor familie. Jeg er bare ikke noe naturlig morsemne.

Amming, skriking, uendelig mating, bleieskift etter bleieskift...

 

Lengter etter å være barn selv, tror jeg.

[Anonym bruker]

Det har gått litt i perioder her... Det er slitsomt til tider!

 

- Men nå er gutten 2år, og det er så mye bedre! Nå kommuniserer ungen med ord, raseri anfallene når vi ikke skjønner hva han mener er færre og gutten er bare helt nydlig! Men er VELDIG glad for at jeg har jobb, og barnehage!

[Anonym bruker]

Jenta mi er også snart 2 år.Syns fortsatt det er slitsomt.Men det er kanskje fordi jeg sliter såpass mye med meg selv også..Hadde jeg vist det jeg vet i dag så hadde jeg ikke fått barn.jenta mi er hellerikke spesielt krevende.stort sett bare snill å grei.Jeg elsker barnet mitt bare syns det er slitsomt med angsten og det å ha barn..Føler meg egentlig bare som en liten jente selv også..

[Anonym bruker]

Det blir heldigvis annerledes når de blir tre og kan kle på seg selv og slutter med bleie og kan komme med ironiske spøker he he.

Var lenge overbevist om at min datter kom til å forbli enebarn.

Hadde aldri klart to tette ( da mener jeg mindre enn 3,5 år mellom)