Få flere barn nå, vente?? Når passer det da?

[Anonym bruker]

Spørsmål som surrer i hodet mitt.

Har to barn, 5 år og 8 år.

Samboer som jobber på sjøen har ikke fast jobb akkurat nå, er på første tur ut etter han meldte seg som vikar etter avbrutt skolegang, og har i hele sommer fått flere spørsmål om fast jobb, men ønsket da å starte skole.

Jeg jobber 100 % i bhg, er ett år siden jeg startet der.

Det som gjør meg mest "skeptisk" til å bli gravid nå er at jeg tror nok jeg kommer til å bli raskt sykmeldt, og lenge hjemme fra jobb, da jeg i begge svangerskapene jeg har hatt har jeg vært svært slapp, kvalm, og uvel, og i tillegg hadde jeg en mye bekkenplager i forrige svangerskap, og plages en del med bekkenet ennå.

Men uansett om jeg venter med å bli gravid, så kommer jeg nok til å få de samme "plagene", og jeg aldersforskjellen mellom barna ønsker jeg ikke at skal bli større enn nødvendig, da jeg ønsker at de skal ha ett søskenforhold.

[Anonym bruker]

Jeg har blitt mast på omtrent siden lillemann kom ut at han måtte få et søsken og det fort sånn at alderforskjellen ikke ble så stor mellom de to. Har egentlig ikke følt meg klar. Hadde et tungt svangerskap med han og en virkelig tøff barseltid.

 

Meningen var at jeg skulle gå hjemme og hente meg inn litt før jeg begynte å jobbe og så fikk vi se.

 

Vi brukte 6 år på å "få til" førstemann, som var et argument bestemødre mfl brukte for at vi måtte sette i gang med å prøve igjen.

Jeg var egentlig ikke stemt for det, men i den sinsstemningen jeg var så lot jeg meg vel egentlig overtale. Det tok 2 måneder så var jeg gravid.

 

Like dårlig denne gangen, med en mann som jobber og jobber og denne gangen med en liten gutt. Jeg har fryktelig dårlig samvittighet for det, men jeg angrer til tider på at jeg er gravid. Klarer ikke å nyte graviditeten og skjønner ikke hvordan det skal gå når nummer 2 er ute, for det virker ikke som jeg klarer å bygge meg opp noen krefter denne gangen. Nåhar jeg 4 uker igjen til termin.

 

Innerst inne så VET jeg at jeg kommer til å elske ungen over alt på denne jord når jeg har h*n i armene mine, men nå mens h*n ikke er "virkelig" for meg, så må jeg vel innrømme at dette ikke var en ønsket graviditet for meg, men for alle andre rundt meg.

 

Eneste rådet jeg kan gi deg er å tenke deg godt om og gjøre det fordi du av hele ditt hjerte vil ha et barn til NÅ.

 

De kan bli verdens beste venner selv om det er litt aldersforskjell, og de kan bli verdens verste uvenner selv om det er kort aldersforskjell.

 

Tenk godt over hva du ønsker og hva du tror du makter.

[Anonym bruker]

HI her.

For min egen del, så skal jeg "klare meg" gjennom ett svangerskap nå, selv om samboeren er mye borte på jobb. Barna er såpass store nå, at de hjelper til med ting hjemme, og er ganske så selvstendige.

Det som er at jeg får så dårlig samvittighet ovenfor jobben ved å gå hjemme, føler jeg svikter jobben. Og hvor jeg kommer til å savne mine kollegaer og barna i bhg.

Det er på tide å bytte spiral nå, og jeg mener da at det passer bra å ta ut den, istede for å sette inn ny, vente noen mnd også ta ut for så å prøve ;-) .

 

"Snakket" litt med samboeren min i dag, om at ungene er veldig gira på å få baby, og at minsten har sagt at han skal bli storebror når han starter i 1.klasse. For nesten ett år siden sa han at han skulle bli storebror når han var 5 år.

Han snakket det litt bort, men svarte at "ja men det er nok mulig ".

[Anonym bruker]

Passer aldri helt, så man kan like gjerne bare hoppe i det. Jeg har tre barn på under 4 år, så jeg vet hva det vil si å være sliten og lure på hvordan det skal gå med oss, men det "rare" er at ting går seg til. Barna tilpasser seg, de blir større og ting går så fint atte Masse lykke til!