Argh, jeg er så lei bf og familien hans

[Anonym bruker]

vi har en sønn sammen på snart 5år. Vi flyttet fra hverandre da han var et par mnd gammel.

Bf er av typen som har han når det er morro, dukker det opp en fest eller en guttetur, så kan han ikke ha samvær. Og dukker det opp noe kjekt når han ikke skal ha samvær, så er det et helvete om han ikke får ha han.

 

De siste 2årene har bf hatt sønnen vår på bursdagen hans, da det har falt på hans samværs helg. Jeg har så klart lyst å være med han jeg også! Og bytte dag, la meg få han han litt av dagen har så klart vært uaktuelt for bf.

Nå står altså 5årsdagen for tur, og nok en gang faller det på bf sin helg.

Vi avtalte for 2mnd siden at jeg kunne he besøk fredagen med min familie, og han med sin familie lørdagen.

 

Så sender ha mld i sted å sier at jeg ikke får ha han likevel, for det passer ikke. Jeg svarer at en avtale er en avtale, og at det faktisk handler om hverken meg eller han, men om sønnen vår. Han er gammel nok til å forstå. Og han er hvertfall gammel nok til at han vet at han skal ha besøk både fredag og lørdag, og at mamma skal bake fotballkake og at vennene og familien skal komme.

 

Etter mye om og men får jeg mld fra bf hvor det står "for min del får du bare ha han hele helgen, det bryr ikke jeg meg om."

"Ok, mer enn gjerne:)" svarer jeg.

 

Så går det ca 30min før jeg får melding fra "svigermor" med den avhandlingen om at jeg heller får ha besøket mitt på søndag, for de har gledet seg til ditt og datt, og at jeg var veldig vanskelig- ja det var ikke måte på. Igjen; det er 2mnd siden vi avtalte og dele denne helgen!

 

[Anonym bruker]

Åh, det høres så veldig likt ut som min situasjon med bf...Men, det jeg har kommet fram til er at det er bortkastet energi å krangle med ham og moren hans, for de er helt korka i huet...Det eneste jeg håper på er at datteren min når hun blir stor nok, skjønner litt hvem som har gjort hva, hvem som har prøvd og ikke, og hvem som har prioritert hvem...Og at hun da kanskje skjønner litt hvorfor ting har vært som de har vært....

 

Men for all del, jeg respekterer deg virkelig om du står på og får i gjennom bursdagen med sønnen din Da er du et mer tålmodig og krevende menneske enn jeg orker å være

[Anonym bruker]

Synes du virkelig at HI er så krevende når hun ikke har feiret bursdagen sammen med barnet sitt på 3år? Er ikke det slikt som skal feires annen hver dag?

[Anonym bruker]

Om du leser innlegget mitt ordentlig, skjønner du kanskje at jeg mener krevende på en positiv måte da? Og at jeg respekterer henne om hun står på og får i gjennom å feire bursdagen med sønnen sin? Syns det er flott av henne å stå på kravene, når det er avtalt så god tid i forveien. Så du mistolket nok litt..