Samlivsbrudd og jeg flytter til en annen by. 50 %?

[Kókuszdió]

 

Jeg har to barn. Et fra et tidligere forohold, og min nåværende samboer og jeg har et barn sammen.

Vi flytter nå fra hverandre, og jeg flytter da "hjem" til den byen jeg kommer fra og har all min famile osv.. Barnet vi har sammen er to år.

Avstanden er ca tre timer med bil.

 

Han snakker om å kreve femti prosent... at barnet da vil gå i to forskjellige barnehager osv..,. Dette mener jeg er feil og at barnet skal bo fast sammen med meg og storebroren, og ha samvær med far den klassiske annahver helg.. men at han selvsagt kan ha han lengre når det passer seg sånn og i ferier osv...

 

Hva er det vanlige her? Kan han kreve femti prosent og få det igjennom mot min vilje?

[Gjest mphs]

Mot din vilje?

Det er ikke du som bestemmer over deres felles barn.

[lille sprelle]

Jeg skjønner du vil flytte "hjem", men du har nå både en toåring og et barn til som er etablert i det området du nå bor i.

Barnefaren har like mye "rett" til barnet som du har. Det kan jo også gjøres slik at du har 2-åringen hver annen helg f.eks.!

 

Din vilje er ikke viktigere enn barnefarens!

[Snuppa!]

Barnet kan ikke gå i to forskjellige bhg osv, dere må bo i nærheten av hverandre om 50/50 skal gå. Høres ut som dere trenger å gå til mekling.

[Gjest MMJ]

Så bra at du har en far til barnet som vil se barnet sitt og ha kontakten med det!! Dette må du gjør alt for å få til - selv om dere to (far og mor) ikke klarer å leve i sammen.

 

Uansett hva stemningen er mellom dere(dårlig eller god), NÅ er det dere skal virkelig oppføre dere voksent og tenke på HVA ER BARNETS BESTE?

 

Trenger du flytte 3 timer bort fra mannen din? Det blir jo en forferdelig lang avstand mellom deg og din eksmann.... og mye pendling for barnet

Din mann har rett på 50% ja. Samme som deg. Om dere ikke bestemmer dere i sammen om noe annet - hvis ikke har dere rett på 50% hver,

 

Lykke til videre. Men husk for all del barnet her i disse handlingene dere skal stelle i stand fremover!!!

[togutter-08og10]

Lei situasjon du er kommet i. Men det er fatisk egoistisk å flytte tre timer unna en far som har lyst å være sammen med barnet sitt. Og det har jo far i dette tilfellet siden han vil ha 50% samvær. Dere må nok prøve å komme til en enighet, å flytte så langt unna uten at egge erenige er nok ikke lurt om du vil at dere skal kunne samarbeide om barnet.

[Gjest ->>-]

Klart han kan. Han kan kreve 100% om han lyster, og muligheten er absolutt til stede for at han får hovedomsorgen og du "vanlig samvær" om det går til sak. Han har fordelen av status quo (barnets vante miljø vektlegges i eventuelle saker), du har fordelen av storebror (søskentilknytning vektlegges også), umulig å si hvem som ville vinne en sak.

 

Det er generelt sett dårlig gjort å fjerne barn fra engasjerte foreldre ved å flytte langt bort.

[Anja83]

Trist situasjon..

 

Din eksmann kan selvfølgelig kreve femti prosent, men det som er så trist med samfunnet vi lever i i dag, er at han mest sannsynlig ikke vil få det så lenge du nekter han det. Mor blir automatisk ansett som den beste omsorgspersonen for barnet så lenge begge foreldrene er skikket til å ta seg av barna. Dette er så utrolig urettferdig for mennene som faktisk er ansvarlige fedre og ønsker kontakt med barna sine.

 

Jeg håper du får tenkt deg litt om, og at du etterhvert vil forstå at det er BRA at far ønsker å ha barnet sitt halvparten av tiden. Jeg håper også at du klarer å "se forbi" evt konflikter mellom deg og din eksmann, og at barnets beste er det som vil stå i fokus. Barnets beste er selvfølgelig om du og din eksmann bor i nærheten av hverandre, og kan treffe både moren og faren sin ofte, uten å måtte reise hit og dit. Det er ikke barnet sin feil at dere går fra hverandre!!

 

Jeg og min samboer har allerede snakket om at hvis vi noen gang går fra hverandre, SKAL vi bo i nærheten av hverandre for barna sin skyld. Alt annet er utelukket.

 

Ønsker dere lykke til, og håper ikke barnet blir mer skadelidende enn nødvendig.

[BlåBlå]

Herregud, det er jo HANS barn også.

Du truer jo med å flytte langt vekk med barnet hans, mot hans vilje...

 

Har du prøvd å se det fra hans side ? Hvorfor ikke la han få hovedomsorgen, og du ha annenhver helg da ?