Fortjener ikke arbeids ledige å få barn??

[Anonym bruker]

synes dere dømmer å kjefter på alle her inne som ikke har jobb....

[Anonym bruker]

Selvfølgelig kan de få barn, men da må de jo også vite at de får penger deretter også...Om det er så lurt er en annen sak...

[Anonym bruker]

Jeg mener ikke det akkurat. Men jeg mener det er jævla korttenkt å få barn når man er uten jobb.. Fortjener å få barn? Nå er det sånn at det er ikke alle forunt å få barn.

[Anonym bruker]

Det er helt ok å legge en plan som innebærer at man kan forsørge et barn man kunne tenke seg å få på en skikkelig måte.

[Anonym bruker]

synes ikke de fortjener det,først må de klare å ta vare på seg selv!!!

[Anonym bruker]

Man bør jo ikke planlegge å få barn dersom man ikke har en jobb da. Kommer det et lite arbeidsuhell så må en jo så klart kunne ta i mot dette, men å gå inn for å lage barn vis en eller begge er uten jobb anser jeg som litt mindre smart og ganske snyltende.

[Anonym bruker]

Uhell kan skje, men jeg synes det mildt sagt er uansvarlig å med viten og vilje planlegge å få barn om man ikke har orden i økonomien.

[Anonym bruker]

Heldigvis så er det ikke slik at man må gjøre seg fortjent til å få barn og det er mange arbeidsledige som klarer å ta vare på seg selv selv om de har vært litt uheldige og nå står uten jobb.

 

Alltid like morsomt med alle som mener hvem som fortjener og ikke fortjener å få barn. Lurer på om de noen gang selv vil komme til å befinne seg i "ikke-gjort-seg-fortjent-til-barn-"-kategoriene de selv har satt opp og om de ville vurdere abort om de skulle komme i en slik situasjon og bli gravid.

[Anonym bruker]

Jeg ble arbeidsledig helt i slutten på svangerskapet og er desverre arbeidsledig enda. Har vært det i ca 2 mnd nå. Er desverre ikke alle som kan forutse at man blir arbeidsledig.

 

Det er ikke snakk om å ikke klare å ta vare på seg selv, det er snakk om å få en jobb. Ikke alle bor i byer hvor det er store muligheter for jobb. Selv har jeg høyere utdannelse, men har sagt meg villig til å ta alt som kan dukke opp. Men det er INGEN jobber å oppdrive. Da jeg desverre er helt alene med minsten så kan jeg desverre ikke jobbe turnus og dette setter en stor stopper for meg.

 

[Anonym bruker]

Enige med anniene ovenfor som sier at det virker ganske uansvarlig å planlegge å få barn mens en eller begge foreldrene er arbeidsledige.

 

Barn medfører store utgifter uansett hvilken livssituasjon en befinner seg i, men når man er arbeidsledig så er det vanskeligere å planlegge og forutse den økonomiske stillingen fremover. Det fremstår derfor som uansvarlig å planlegge å få barn mens en eller begge er arbeidsledige. Om det bare er den ene forelderen som står uten økonomisk trygg grunn og den andre parten kan forsørge familien så synes ikke jeg det er uansvarlig å planlegge barn. Det kan jo hende det passer ypperlig for den familien det gjelder

 

Dermed ikke sagt at arbeidsledige er ufortjent til å få barn.

[☆☆☆]

Uplanlagte barn har alltid forekommet, og vil også alltid forekomme. Jeg mener at det er riktig å ta imot et barn som plutselig melder sin annkomst selv om ikke situasjonen rundt er den beste.

 

Men mange her inne ser ut til å planlegge å få barn uten å kunne forsørge dem, og det synes jeg er helt bak mål. Når man har muligheten til å planegge (og det har alle som ikke plutselig står med den positive testen i hånda, det er mange nok her inne som ble "uplanlagt" gravide, men som ikke brukte prevensjon. Det å ha sex uten sikker prevensjon er å planlegge barn) bør man oppføre seg som en voksen, og det innebærer å ta kontroll over sitt eget liv og ikke bare regne med at alt ordner seg og at vi har en stat til å forsørge en.

 

Noen mødre har alt på stell før de blir gravide, og så rakner livet deres i svangerskapet eller etter at man har fått barnet. I slike situasjoner er det fint at vi har et sikkerhetsnett. Men det vil alltid være en avveining hvor gode velferdsordningene skal være. Jeg har ingen problemer med å forstå at mødre i et forhold som må sende barnet i barnehagen fra ett års-alderen blir provosert av at alenemødrene er hjemme med støtte langt utover denne alderen.

 

Samtidig finnes det noen som blir arbeidsufør i ung alder. Da kommer det an på hva uførheten består i. Generellt vil jeg mene at et menneske som er i stand til å ta seg av barn også er i stand til å jobbe. Men så er det noen som ikke er i stand til å jobbe, men som med mye støtte og en mann som tar hovedansvaret likevel kan være en god mor. Og da synes jeg de har like stor rett til å få barn som andre, det er helt selvfølgelig for meg. Men igjen, det er forutsatt at sykdommen/skaden ikke gjør en ute av stand til å være en god mor. Det å få barn er en egoistisk greie for oss alle, men man må likevel ha noe å tilby barna.