Savn.. Avstandsforhold.. (litt langt)

[Anonym bruker]

Har en datter fra tidligere forhold, forholdet fungerte ikke, tiltross for at jeg gjorde alt som stod i min makt for å få det til å fungere..

 

For et og et halvt år siden ble jeg kjent med en herlig mann, det sa pang med en gang, og vi ble sammen ganske fort, jeg hadde allerede bestemt meg for at jeg og datteren min skulle flytte for at jeg skulle begynne på utdanningen min, det fortalte jeg kjæresten min før vi ble sammen også. Så da vi hadde vært sammen i 2 mnd så flyttet jeg og datteren min, 6 timer unna der han bor..

 

Jeg skal gå på skole i 3 år, er nå inne i andre studie år.. Han driver gård, avløser er vanskelig å få tak i, jeg har heller ikke så lett for å komme fra, så vi møtes ca 1 gang i mnd i sommer halvåret, kanskje annenhver måned i vinterhalvåret (pga stengt fjellovergang som fører til lengere reisevei)..

 

Jeg sliter skikkelig med savnet, vet jo at dette er for en periode bare, men ting er vanskelig for meg.. Og det virker ikke som om han savner meg like mye, men det er vel på grunn av at han har alltid noe å drive med, for på en gård er det jo alltid ting som trenger å gjøres, så han har fullt opp hele tiden... Jeg har mange kvelder alene etter at datteren min har sovnet... Tenker også på hvordan ting blir når jeg er ferdig med skolen og flytter hjem igjen, han kommer jo til å være like opptatt da, og ikke ha noe mer tid til meg da heller... Er vel kanskje litt flink til å ta sorgene på forskudd.. :-p

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget men.. Er det noen som har vært i samme situasjon som har noen tips og råd til å få ting til å fungere? Noen som har vært i avstandsforhold? Hvordan har ting fungert når dere har blitt nærmere hverandre igjen?