Er det meg el han som er egoistisk?

[helixxx]

Eg har ein fin familie! Har 2 herlege barn og ein mann eg elskar som også elskar meg tilbake. Det siste året har vi prøvd å få barn nr 3; dvs eg brukte 1 år først på å overtale han til barn nr 3 og så satt vi igang å prøve. Etter 3 abortar på 1 år så vil han ikkje lenge. Og dette gjer meg gal! Han seier at det passar dårleg og at han har ombestemt seg. Den einaste tabken som står i hovudet mitt er å få dette 3dje barnet. Eg KAN ikkje gje opp. Eg ønskar så sårt å komplettere familien vår. Han meinar eg er egoistisk som berre tenker på å "få 1 barn". Eg meinar han er egoistisk som berre tenbker på seg sjølv og at det "ikkje passar". Det passar vel aldri å få barn. Min biologiske klokke har begynt å tikke og. Kan ikkje holde på i årevis til. Dret høyrer til histoirien at både han og eg skal inn i nye krevande jobbar OG vi skal flytte. Men kva så: Dette er viktigare!

 

Kan eg få dykkar meining? Er eg heilt bak mål egositisk? Er berre så redd eg graver meg ned i gjørma her: kar ikkje tanken på å ikkje prøve fleir gangar....

[valkyrien]

Helt ærlig så synes jeg at du skal fokusere på de to barna du allerede har...

 

Tenk på de som ikke klarer å få ett barn engang, og her sutrer du over at mennen ikke vil prøve på nr 3 lengre...

[helixxx]

Synest det var litt på kanten å seie. Eg ER fornøgd med 2 herlege barn.....men vil ha fleire. ER DET FEIL? Eg synest forferdeleg synd på dei som ikkje får barn. Det må vere heilt fælt. Men eg må jo få lov å synest det er fælt åmiste i 3 abortar sjølv om eg allereie har barn og andre aldri får barn. Alle har jo sine problemar. Og for meg er dette fælt!

 

Det å gå gjennom 3 abortar er tøft det og! Eg veit ingenting om deg, men eg synest det er urettferdig av deg å dømme. Eg spurte om råd; ikkje om å bli samanlikna med dei som ikkje klarar å få barn...... Og eg blir lei meg !

 

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner både deg og hun som har svart her, men den diskusjonen skal dere få ha for dere selv:)

Jeg må innrømme at jeg synes du er litt egoistisk. Som du sier har du to herlige barn. Hvorfor er ikke dette nok? Jeg kunne aldri ha "presset" på min samboer et barn til hvis han ikke ville ha hatt det, selv om han hadde sagt ja til å begynne med. Jeg synes ikke det er feil å ønske seg et barn til, men jeg synes det er feil å måtte overtale og presse det gjennom hos din mann. For meg virker det som du søker råd for hvordan du skal klare å overtale din mann mere enn du søker råd for hvordan du skal legge fra deg tanken om et tredje barn

 

Hva med å tenke på alt det positive du har med barna dine nå? Tenk på all tiden et tredje barn ville ha tatt som du nå kan bruke på de du har fra før og mannen din:) Kanskje du skal sette fokuset på hva du HAR heller enn hv du ønsker deg?

[valkyrien]

Du spurte om andres mening, og du fikk min...

 

Har ikke tenkt å krangle med deg, og det var heller ikke min mening å bevisst såre deg. Jeg dømmer heller ikke, det var mer et forsøk på å sette tingene i perspektiv.

[helixxx]

Eg vil heller ikkje krangle......

 

leser mitt eige innlegg og ser at eg verkar vanvittig sjølvopptatt! Eg trur ikkje eg har klart å bearbeide følelsar etter abortane og at det er der eg står. Skal prøve å få litt perspektiv på ting.....men eg meinar fortsatt at det er urettferdig å samanlikne person til person og situasjon til sitasjon. Alle har sitt å stri med utan at man alltid bør sette ting opp mot kvarandre. Derfor vart eg såra....

 

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg godt, HI!

 

Etter min mening blir det uheldig å kalle folk for sutrete fordi de søker råd for noe de opplever som et reelt problem. Som problemløser virker det faktisk mot sin hensikt å sette to ting opp mot hverandre. Det finnes alltid andre i verden som har det mye verre - uansett hva vi strever med. Det er jo greit å vite - MEN det løser ikke problemet. "Alle har sitt. Enten mye eller litt", som det heter.

 

Som du selv sier, så har du nok ikke bearbeidet abortene dine fullt ut. Kanskje du må få det litt på avstand. Jeg kjenner deg jo ikke, men man kan jo bli litt besatt av noe... Spesielt når man ønsker noe, og det viser seg at det er vanskelig å få til. Når man har blitt gravid tre ganger og alle ender i abort, så er det jo selvfølgelig slik at det preger en i lang tid. Og når man ikke lykkes, så vil man gjerne prøve til det går. Man vil kanskje ikke gi seg, selv når det muligens er det beste. At han nå ikke vil prøve mer føles kanskje som en tilleggsavvisning, og det er tungt.

 

Fra hans synsvinkel så er det kanskje slik at dere har prøvd å få det tredje barnet, men ikke lykkes. Muligens er det vondt for han også? Tre aborter er tross alt tungt å "legge bak seg". Det er tungt å prøve og prøve og ikke lykkes. Kanskje det rett og slett ble litt mye for han også (selv om han kanskje ikke sier det rett ut)? Og det er jo alltid en vurderingssak hver enkelt må gjøre - når er nok faktisk nok. Hvor mye skal man investere i dette, og når skal man gi seg.

Kanskje dere må snakke mer om hva det var som gjorde at han ville ha barn i utgangspunktet, og hva som gjør at han ikke lenger vil? Det virker som dere nå står i hvert deres hjørne - og ingen av dere vil gi dere, men heller overtale den andre. Men helt ærlig så er det beste dere kan gjøre i en sånn situasjon å vise hverandre forståelse for deres synsvinkel. Snakke sammen og vise raushet. Hva dere enn kommer fram til, så skal dere jo begge leve sammen etter avgjørelsen.

 

Og forresten: Jeg synes ikke noen av dere er egoistiske. Det er helt legitimt å ønske seg flere barn og det er helt legitimt å ikke ønske det.

 

 

[Anonym bruker]

skjønner deg godt. e i samme situasjon og vil nok av mange andre bli dømt som egoistisk. eg har to barn, min mann har i tilegg tre fra før. minstemann er utviklingshemmed. jeg vet derfor at jeg er avhengig av mitt andre barn for å bli bestemor. jeg vet også at det er stor sannsynlighet for at han ettervert blir alene med verge ansvaret for vårt andre barn, når vi en dag ikke kan være det mer. dette pga at de tre største er såpass mye eldre at de ikke får samme relasjon som lillebror. i tilegg er det mine egne følelser. lengter desperat etter et barn til men skjønner samtidig at han ikke vil. det e en sorg eg må bære med meg. for meg er det forsent. eg håpe du får han til å ombestemme seg. det er tungt å bære en slik sorg.

[For_mye]

Så synd at du opplevde å miste tre ganger! Jeg har mistet en og det var grusomt nok, men tre! Føler sånn med deg.

Og da blir det jo et slag i trynet å få høre at mannen ikke vil prøve videre, for det er jo det eneste som vil hjelpe på hullet som du har i hjertet ditt. Jeg forstår inderlig godt din frustrasjon.

 

Jeg er selv i situasjonen der jeg har to nydelige gutter på 3 og 5, men ønsker meg veldig et barn til. Før vi begynte å få barn var vi "enige" om at tre barn var fint, men han sa bom nei etter at barn nummer to var kommet vel til verden. Da var han fornøyd. For meg har det vært en lang (sorg)prosess som pågår ennå. Det beste hadde vært at han kutta strengen jo før jo heller så slipper jeg å lure på om han noen gang forandrer mening. Det er langpining. Men han synes det er for drastisk... (det skjønner ikke jeg, for han VIL DEFINITIVT ikke ha flere barn)

 

Men...problemet er, man kan ikke true noen til å få flere barn. Man kan ikke gå bak ryggen til mannen, "lage et uhell" med vilje osv. Barn er tross alt et livslangt ansvar som man ikke skal påtvinges. Jeg har derfor innsett at jeg bare MÅ akseptere det, og bli ferdig med saken, og leve videre med det jeg har fått.

 

Likevel må man få lov til å sørge og klage, dypt og inderlig over det barnet man aldri skulle få føde. Kjærligheten til barnet ligger jo der allerede, ubrukt, og vil kanskje aldri helt forsvinne.

 

Mitt råd til deg er at du skal fortelle din mann at det at han plutselig nå snur og ikke vil ha flere gjør situasjonen utrolig vanskelig for deg. I tillegg at du må takle sorgen over å ha mistet tre ganger, har han også tatt fra deg håpet om et nytt barn. Be ham om å tenke seg om på nytt, at dere feks kan prøve en gang til og så slutte. For da får du i det minste bedre tid til å forberede deg på at det ikke blir noe mer.

 

Ønsker deg alt godt,

send meg gjerne en PM dersom du vil snakke mer om dette utenom tråden.

[helixxx]

Hei skuffet (og til dei andre som har svart).

 

Takk for svar. Det er kanskje dumt, men det er veldig kjekt å få støtte på dette forumet og å høyre andre sine "historier"

 

Og eg føler sånn med deg og forstår deg. Eg tenkte akkurat som deg når eg var i "min pågåande fase med å overtale mannen til 1 til barn": Eg ønska at han berre klipte strengen av slik at håpet var heilt borte-. Eg trur eg hadde takla det betre enn å heile tida tenke at : kanskje han ombestemte seg. Og så gjorde han akkurat det.....ei stund. Og når han no ikkje vil igjen så føler eg at han har gjort ting verre. No er jo både håpet og det tomme rommet kjempestort! Det er jo ikkje hans feil, men det er ikkje min heller! I diskusjon her forrige dagen så sa han at han kunne kanskje "gå med på å få 1 barn til for mi skuld". Skulle tru eg vart kjempeglad. Men ...... det er jo feil det og. Det blir liksom ikkje rett uansett. Likevel så er eg alltså så svak og teit at eg vart glad for å høyre dette. Det betyr at eg faktisk har valget å kunne presse det gjennom......utan at eg vil det. Høyrest dette heilt forvirrande ut?

 

Det eg har bestemt meg for er å vente i alle fall til over nyttår før eg tar diskusjonen opp igjen. Er kjempeutålmodig, men håpar at dette gjer at eg "får litt perspektiv" på tinga. Har vore på utredning for habituell abort idag utan at dei fant noko galt. Er jo både bra og dårleg det!

 

Håpar du lærer deg å akspetere din situasjon Skuffet.Er lei meg på dine vegner sidan eg veit at det følest tomt. Det er jo ein stor sannsynlegheit for at eg og må komme i denne modusen. Og då er det kjekt å ha støtte frå andre i same situasjon!

 

 

 

 

[helixxx]

Til anonym som har 2 barn frå før.

 

Synest ikkje du er egoistisk. Men eg er jo farga av at eg heller ikkje føler at det er egoistisk å ønske seg barn. Det skal jo vere ein BRA ting å ønske å dele sin kjærlighet til andre og å bidra med å setyte nytt liv til verden. Korleis kan folk snu det til å vere negativt?

[Anonym bruker]

Jeg syns kanskje du skal lytte til naturen nå. Mannen din kan ha så mange slags grunner til at han ikke vil mer - har det slått deg at han kanskje blir lei seg og skuffa hver gang, og ikke klarer flere nederlag?

 

Det høres ut som om din sorgprosess har tatt en litt gal vending og blitt en idee fixe, som det heter.

[For_mye]

Ja, dette er ikke lett. Man får valget mellom å presse det igjennom...mens mannen halvhjertet står på siden og bare "aksepterer" det... eller å gi opp hele greia. Man vil jo heller ikke at mannen skal si i ettertid; Ja det var jo du som ville ha den ungen, hvis barnet får kolikk etc. Da føler man i hvertfall at man står alene. Jeg ønsker meg høyest av alt at mannen min skal si: "Jeg ønsker meg et barn til, det ønsket har sakte men sikkert vokst frem hos meg". Jeg vil ikke at han bare skal si: "Ok, greit, hvis du vil det så skal du få det." Akkurat som om det er bare mitt prosjekt. På en annen side... det kan jo hende det er det som skal til for mannen, at han får et barn i fanget, og at ønsket om dette barnet vil viokse frem etter at det er født. Han bare vet det ikke selv....

 

Siden mannen din ombestemte seg etter ei stund, så er det jo kanskje håp for meg og, at han en gang skal skifte mening. I mellomtiden jobber jeg med meg selv for å finne alle de positive tingene med å IKKE skal ha flere barn. Og det er jo i grunn en ganske liste faktisk.....

 

Så godt å høre at det ikke var noe i veien med deg (habituell abort), ble mannens sæd sjekket også? Sannsynligheten for at det klaffer neste gang er jo fremdeles ganske stor iom at dte ikke var noe i veien med deg. Kommer du nå til å vente med å prøve å få barn til over nyttår? Eller lar du det bare stå til? Lykke til uansett.

 

Har et ønske om å kunne utveksle mailadresse med deg helixxx slik at vi kan følge hverandre utenom denne tråden, iom at vi har litt like situasjoner. Si ifra hvis det er aktuelt for deg.

[tvslaven]

Hei.

 

Dette var akuratt som jeg skulle skrevet d selv. Vi har "2nesten samme situasjon her. Har iløpet av 2 år hatt 5 mislykkete egginnsettinger (4 frys og 1 icsi) md samme mann. Har hatt svak positiv test flere ganger - mn dn blir svakere - og mensen kommer. Ingen kan si noe om hvorfor... :-(

 

Vi har tidligere hatt 2 positive innsettinger - begge på 1 forsøk - iløpet av 6 år - md samme mann her. Født 2 friske barn - så d var aldri en tanke hos oss at dette ikke skulle lykkes. Alikevel har vi nå blitt enig om å avslutte forsøk på 3 mann :-( (Mannen sier nei!) Jeg kunne nok holdt d gående i årevis - mn forstår min mann som er "lei" av en lei kone som trenger egentid og omsorg for å "deppe" over dette...

 

Ville bare dele dette md dere som er i nogenlunde samme situasjon.

 

Vi kan nok ikke håpe på mirakel heller - da min mann må ha uttak fra bitestikkel pga ingen sædceller kommer ut.., Etter 15 års samliv er eneste mulighet for barn hos oss icsi :-(

 

Lykke til alle sammen og ta vare familien og hverandre :-)

[helixxx]

Hei Skuffet.

 

Sorry at eg ikkje har svart deg på innlegget. Kan gjerne utveksle mail-adresser, men eg har akkurat no kun jobb-mailadresse. Skal opprette hotmail-e-mail og sende deg mail-adressa.

 

(Eg har ikkje vore inne her på leeenge;; derfor ikkje svart på innlegget)

 

 

[Eleutheria]

Du har allerede to barn; hvorfor er du besatt av tanken på å få et barn til? Føler du at to barn ikke er nok til å gjøre deg lykkelig?

Skjønner godt at mannen din er skeptisk jeg - spesielt siden han sikkert har merket at du antagelig har tatt de tre abortene tungt ...

[Anonym bruker]

Tenker du på at det er nok veldig tøfft for din mann også, med prøving hele tiden, og 3 aborter...

Det er nok like tøfft for han også, som du synes det er.

Kanskje han føler dere har fokusert for mye på det å få en til enn å fokusere på de 2 herlige dere har fra før?...

 

Det er lett å bli for besatt av det å få en til, og man prøver og prøver og får det ikke til... Kankje det er en mening med det også ?

 

Håper dere finner utav dette...