Hjelp! Jeg får ikke puste av svigerforeldrene..

[Gjest]

 

Kanskje er det jeg som er helt korka:

 

Svigerforeldre blander seg i våre liv, hver 2. mnd må vi h et oppgjør med dem for å fortelle hvorfor de ikke skal blande seg. Det har jo motsatt effekt enn hva de ønsker. Jeg skjønner de bare mener godt. Men er det virkelig normalt å ringe hver dag, flere ganger om dagen, + mail og sms!!? Og de skal også fortelle hva vi skal gjøre, og de spør og graver om alt mulig, det er veldig ubehagelig.

Vi har nå sendt de et brev. Hvorfor må det gå så langt?

[Gjest]

 

jeg skjønner at de bare vil hjelpe..men vi trenger ikke den type "hjelp"! Vi trenger ikke hjelp i det hele tatt, vi er godt etablerte i tredve årene liksom.

[togutter-08og10]

Hva sier mannen din? Ringer de han eller er det deg de ringer?

Spent på å høre om de skjønner det når dere har skrevet brev. For det er vel fra dere begge?

[Gjest]

 

 

Brevet er fra mannen min. Og ja de kontakter meg også. ringer hver dag, + 2-3 sms og flere mail. De blander seg i hvordan vi har det og hvordan vi gjør ting. Jeg vil egentlig bare flytte!

[Gjest]

 

 

burde brevet kanskje vært fra oss begge?

[Gjest]

 

 

Og de mener også at vi bør komme på besøk til forskjellige familiemedlemmer ukentlig. Jeg er kvalm og gravid og de respekterer ikke engang dette, og bare fortsetter og mase om besøk etcetc.

Jeg får rett og slett avskam, men samtidig dårlig samvittighet fordi det er et par uker vi traff dem sist, men alle de gangene de har mast, så føler det som at vi burde liksom...hvis dere kjønner.

[Nusse_83]

Hei jeg har også ei svigermor som til tider har vært veldig krevende( i tillegg bor vi på gård i generasjonsbolig, så blir ikke kvitt henne så lett.) men vi har brukt metoden der vi rett og slett overser henne. Lar være å svare på stygge eller dumme kommentarer og jo værre hun er jo mindre får hun igjen fra oss... Høres kanskje fælt ut, men vi snakker ikke stygt til henne eller utestenger henne lenge. Det fungerer fint for oss..

 

Hvorfor ikke bare overse mailer, sms og la være å ta tlf noen dager. De vil nok få litt panikk, og lure på om dere er i live.. Bare ring dem etter noen dager og spør blidt hvordan de har det,(bare vær blid) og dersom de spør om stillheten deres så svarer dere at dere ikke ønsker at noen skal mase på dere og blande seg opp i livet deres til daglig.. Hvis de fortsetter, så ta en runde med stilhet igjen og så slipper dere opp igjen litt etter litt..

 

kan jo ikke la være å ta tlf når de ringer i all fremtid

 

er jo verdt et forsøk..

[Fru.Antonsen]

Et utrolig bra tips det her. Dessuten det skader ikke å prøve Verste straffen enhver person kan få er jo stillhet så smart tips...!

[petrine71]

Få dere en telefon hvor dere kan se hvem som ringer! Så er det bare å la vær å å ta den. Late som at du har annet å gjøre. Eller tenke at nå passer det virkelig ikke!

[♥Jente 2008 + gutt 2011♥]

Er neeeesten som å lese om min mor. UTROLIG slitsomt!

 

Tipset du har fått her med å ignorere fungerer veldig godt på moren min i alle fall - hun innså at jo mer hun la seg borti alt, dess mindre involvert ble hun og dess mindre kontakt fikk hun med oss. Og når jeg snakket med henne (når det passet OSS) i begynnelsen passet jeg så godt det lot seg gjøre på å holde samtalen mest mulig overfladisk - altså ikke gi henne noe brensel til bålet eller noe hun kunne "følge opp"/spørre/grave om senere. Fortalte henne bare om "avsluttede saker" - f.eks at jenta vår hadde vært hos legen og det gikk sånn og slik. Da kunne hun ikke legge seg så mye opp i det og hun så at vi hadde kontroll på sakene uten hennes innblanding.

 

Nå har vi faktisk et veldig godt forhold og jeg kan snakke med henne om det aller meste - men det tok ca et år/halvannet før vi kom dit vi er nå.

 

Det endrer seg ikke uten handling fra deres side. Men hold ut - det er verdt det.

[Makko med to små gutter]

Mamma var slik en periode, spesielt etter at mini kom. Hun vil jo bare være hyggelig, og ønsker at vi har et mye tettere forhold enn vi har (hun ville komme å være her 2uker før og 2uker etter termin!). Jeg er derimot ganske privat av meg, og ønsker ikke dele ALT. Om jeg ikke hadde svart på mail, og hun ringte når jeg var på trening (hun kunne ringe 3 ganger når jeg var på 1,5times trening), ble hun hysterisk og ringte først min søster og så min mann...

 

Vi begynte bare KONSEKVENT å ignorere telefoner, mail etc. Svarte ca annenhver dag, men gjerne ved at jeg ringte opp. Sier bare "ups, mobilen lå i jakka, og så ikke at du hadde ringt før vi gikk å la oss". Etter et par mnd er kontakten på det "normale" et 2-3ganger i uka.

[mamma til lillingen]

Har litt av samme greia, bortsett fra at svigerfar nå har slutta å plage meg - etter at jeg begynte å si fra. Men han ringer HVER dag til mannen min, akkurat kl 16:45, da er vi midt i middagslagningen, og det vet han, for mannen min sier i fra hver dag, "vær så snill å ringe etter kl 18!" Men neida, det går jo ikke an. Og har ikke mannen min tid å snakke med han, så blir han sint og frustrert at ingen har tid til stakkaren.

 

Han bor ca 3 minutter unna her, men likevel ringer han, og hver dag er det noe som ikke kan diskuteres over telefonen, eller han trenger hjelp med pc'en, så han krever at mannen min kommer til han. Og helst med en gang, så klart, for kl 16:45 er bare da han har tid til å snakke eller få hjelp. Mannen min jobber innen data, og det siste han har lyst til etter en stressende dag på jobb, er mer data.

 

Svigerfar mener det sikkert vel, men jessufader så slitsomt det er. Kom en gang hit for å fortelle meg, som jobba som renholder, hvordan man skulle vaske gulvet og støvsuge. Selv om mannen min sier at "han er gammel, trenger å føle seg verdsatt, vi må bare jatte med osv" så klarer jeg ikke lenger å holde kjeft. Den gangen der kom det bare ut, "unnskyld meg, men tror du virkelig jeg ville fått betalt for å vaske gulv, om jeg ikke hadde snøring på hva jeg driver med? og så vidt jeg vet, så er det kjerringa di som har vaska dine gulv de siste 7 årene!"

 

Det er så himla deilig å bare fortelle hvor skapet skal stå, ikke pokker om NOEN skal få komme inn i mitt hus å prøve å bestemme! (det har jeg forøvrig også fått gitt klar beskjed om)