Stønad - viktigste ordet på DIB?

[Anonym bruker]

Hva med å være sin egen hovedforsørger? Flere av oss har prøvd det, og det går bra, det. Minuset er at en må jobbe...

[Anonym bruker]

At en kanskje har lav inntekt eller er uten arbeid i starten når en blir alene med barn, er jo noe som er vanlig. Da kan en suplere med stønader til en enten får en bedre jobb, eller får tatt en utdannelse.

 

De færreste lever på stønader alene. De aller fleste enslige forsørgere jobber i tillegg.

 

 

Forstår egentlig ikke helt hva du mener.....

[Anonym bruker]

Utdannelse er noe de fleste kan skaffe seg før de setter barn til verden, men det er mer lukrativt å vente til etterpå, da man får betalt for å utdanne seg...

[Anonym bruker]

Grow up HI!!!

 

Det er faktisk ikke for alle likt her i verden! Noen er avhengig av stønader for å stable seg på beina og får å skaffe seg jobb/utdanning senere.

Misunnelig kanskje?

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det er irriterede å pådra seg studiegjeld og slite seg ut på jobb for å forsørge seg og sine og se alenemødre være hjemmeværende LENGE og få betalt under utdanning. Har du rota til livet ditt bør du selv rote deg ut igjen.

[Anonym bruker]

Er du helt jævla blåst??

Mannen min døde da jeg gikk gravid med nr 2 og vips ble jeg alenemor.

Rota til livet mitt?

Jeg tåler ikke fordomsfulle mennesker som deg, håper aldri at noen av dine barn havner i en tilsvarende situasjon noen gang.

[Anonym bruker]

Jeg merker jeg blir veldig provosert av innlegg som dette. Jeg er over 30 år, og venter barn nr 4. Eksmannen og jeg hadde planlagt livet vårt sammen, og for de små. Han skulle jobbe fullt, jeg 50% for å kunne slippe at barna skulle ha en altfor stressende hverdag da de var små. Dette fungerte bra helt til jeg ble uventet gravid. Da fant mannen min ut at han ikke var fornøyd allikevel, og forsvant. Så her sitter jeg, alene med 3 barn på 10, 4 og 2 år, og gravid med kraftig bekkenløsning. Har også måttet overta huslånet alene (bor på 80 km2, så er ikke akkurat luksus). Alle utgifter vi pleide å være 2 om, må jeg nå betale alene. Så hva venter HI jeg skal gjøre? Jobbe 140%, være utslitt når jeg kommer hjem og immobil fordi jeg jobber i en fysisk krevende jobb hvor bekkenet blir et helvete etter endt arbeidsdag? Eller skal jeg fortsette å jobbe 50% fram til termin om 2 mnd, ha overskudd til barna og heller få litt hjelp fra NAV i mellomtiden? Jeg er fullt klar over at etter endt permisjon så må jeg ut i 100% jobb, men dette er en overgangsfase, derav ordet "overgangs"-stønad. Det var ikke mitt valg å bli alene med barna, men jeg må bare gjøre det beste ut av situasjonen!

 

Fint om man heller prøver med empati enn fordømmelse noen ganger, det funker faktisk!

[Anonym bruker]

Det blir plutselig et viktig ord når livet ditt var bassert på tosomhet - huslånet ditt (hjemmet til barna) er bassert på to lønninger og mannen din plutselig syns det er greit å knulle vaskedama på jobben og kødde med økonomien. Når du blir alenemor helt plutselig, er stønad et veldig viktig ord i hverdagen. Samtidig som det er en stolthet man må svelge som voksen fordi man VIL forsørge seg selv totalt,men man trenger disse stønadene for at barnas liv skal kunne fortsette som før. Tror det er veldig få mødre som går inn døra hos NAV med rett rygg.... Så finn deg noe annet å rakke ned på og vær heller glad for at Norge er et velferdssamfunn - noe som ivaretar mulighetene og livskvaliteten til både mor og barn når de trenger det. Hvis du heller ville valgt å se små barn sitte på gata og tigge - så deg om det.

[Anonym bruker]

Det viktigste spørsmålet er i alle fall HVA HAR JEG KRAV PÅ?

[Anonym bruker]

Hæ-hæ-hæ-hæ... Ler meg ihjel! Dette var dagens, nei forresten, årets beste!!!

 

Stå på HI:)

 

Du nn 14.47 er ikke helt bak mål du heller;)

 

 

Hi-hi-hi....

[Anonym bruker]

Jeg selv går på arbeidsavklaringspenger, men det er fordi jeg er kronisk syk. Jeg synes det er fint at det finnes mulighet for stønader for folk som er i en vanskelig situasjon i livet.

Men ang. alenemødre. Får ikke de fleste barnebidrag fra far og så kontantstøtte opp på det?! Jeg har ikke helt peiling på hvilke stønader de med barn har rettigheter på. Men får inntrykk av at det i dagens samfunn "lønner seg" å være alenemødre, for man får masse stønader av det?

Helt ærlig så synes jeg ikke alenemødre skal få noe mer stønader enn de som bor sammen. Man skal ikke bli "straffet" fordi man fortsetter å være med barnefaren.

 

Er det noen som kan fortelle meg hva alenemødre har krav på av stønader? Og er det noen andre enn meg som får inntrykk av at en "tjener" på å være alenemor i forhold til stønader?!

[Anonym bruker]

Om man ser på det som en økonomisk "straff" å være sammen med barnefar er man lite reflektert.

At man får penger fra NAV i en periode fordi man er alenemor er bra - men å ha en mann som også tjener penger er helt klart mer lønnsomt. Det er også det beste for barna å bo sammen med både mor og far. Det er utrolig tøft å være alenemor og jeg tror veldig få av oss som er det har ønsket seg denne situasjonen.

Men herregud... Om dere er så misunnelige, kan dere jo bare gå fra faren til ungene deres og hive dere på mølla. Så kanskje dere får full OS som er 12 000 kr før skatt, dobbel barnetrygd og stønad til barnetilsyn. Jeg HÅPER mannen deres tjener mer enn dette ...

Hverdagen som alenemor innebærer også at du må gjøre ALT selv. Du må jobbe fulltid eller studere fulltid (du kan ikke velge å sitte hjemme og gjøre nada år etter år og få penger av NAV selv om mange tror det), du må gjøre alt husarbeid selv, oppdra barna selv, sitte hjemme alene hver kveld, handle, stille opp på fritidsaktiviteter osv osv....De økonomiske bekymringene må du bære alene, blir du syk må du fortsatt gjøre alt sammen alene. Karrieren din blir kanskje låst fordi du må bære alt på hjemmebane alene. Du må også passe på å ha et godt forhold til barnefaren og legge til rette for samvær. Så kommer det kanskje en stemor etterhvert... Ja, det er herlig å være alenemor. Helt fantastisk i grunn....

 

http://www.nav.no/Familie/Enslig+mor+eller+far/Oversikt+over+st%C3%B8nader+og+vilk%C3%A5r

 

Om dere har noen plan på hvordan man lever fett av dette, vil jeg gjerne høre det....

[Anonym bruker]

Mange som blir alene, HAR jobb, men man har uansett krav på stønader dersom barna er under en viss alder.

[Anonym bruker]

I "gamle dager" når jenter ble uplanlagt gravide ble dette tatt hånd om på flere måter:

a) Kloke koner kunne utføre abort, og i noen tilfeller gikk dette bra, i andre tilfeller gikk det så ille at jenta døde.

Jenta kunne gå graviditeten ut i skjul for så å legge barnet ut i skogen for å dø etter fødsel

c) Jenta kunne velge å føde barnet med de konsekvenser som det medførte. Dette er konsekvenser som vi i dag (heldigvis) ikke kan fatte omfanget av så som å bli utstøtt, mobbet, hundset rundt, være slave /tjenestepike for ofte grusomme rikfolk, være nødt til å sette barnet sitt bort til noen som hadde mulighet til å gi barnet mat osv osv.

 

HELDIGVIS har det i løpet av de siste 30 - 40 årene kommet til ordninger som gjør det mulig for kvinner å ta reelle valg om de blir uplanlagt gravide. Og bare for å ha det sagt; Uplanlagte graviditeter har eksistert i alle tider - og kommer sannsynligvis alltid til å skje uansett hvor sikker og lett tilgjengelig prevensjon som finnes!

 

Det er i dag mulig å enten ta en lovlig og helsemessig sikker abort, eller bære frem barnet. HELDIGVIS er det slik i dag at kvinner kan velge å føde barnet UTEN å være avhengig av at en mann skal forsørge henne og barnet. Ordningen med stønader til enslige forsørgere er en utrolig viktig og fantastisk støtte slik at kvinner kan forsørge seg selv og barnet sitt en periode i livet.

 

Jeg selv er voksen småbarnsmor, godt gift og god økonomi, men er likevel overlykkelig for stønadene som finnes for enslige foreldre. I et historieperspektiv er dette så utrolig viktig - ja, jeg vil nesten si en av de

viktigste ordninger når det gjelder likestilling og kvinnesyn.

 

Vi må ikke bli så historieløse at vi gyver løs på våre medsøstre som mottar stønadene av forskjellige årsaker, og nærmest går tilbake til tilstander vi hadde på 50-tallet og før det! Om DU er en av de heldige som ikke behøver å motta stønad, så sett deg inn i kvinners historie og pris deg lykkelig for at vi lever i en tid da kvinner blir sett på som likeverdige mennesker - uansett om de har vært å "uheldige" å bli gravide før de var godt gifte og ferdig utdannet.

 

Og selv om jeg nok sikkert i manges øyne blir oppfattet som "rik", så gleder jeg meg like fullt til lønna kommer på konto, akkurat som mine medsøstre som mottar stønad ytrer ønske om at "nå må da overgangsstønaden snart være på konto"!!

[Anonym bruker]

Selv om det nok er tøft å være alenemor, så synes jeg systemet er urettferdig. Det er mange i parforhold som også sliter med økonomi. Men om de ber om hjelp, så har de ingen rettigheter, fordi de bor sammen. En jeg kjenner, som bodde med barnefaren, ringte å spurte om hjelp til økonomien. Svaret ho fikk var at ho kunne ringe tilbake om ho flyttet fra barnefaren. Problemet er at det kan gjøre at par fort går fra hverandre. Seff.. er det fint at de som VIRKELIG er i et vanskelig forhold, får stønad som alenemor. Men mange tar nok litt for lett på det.... Må ærlig si at jeg synes dagens system til stønad oppfordrer par til å ikke holde ut. For mor klarer seg alikevel....

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor og jeg er er sjeleglad for å være ferdig med overgangstønad, som jeg fikk under utdanning. Nå slipper jeg å føle meg som en annenrangs person fordi jeg valgte å beholde barnet jeg ble meget uplanlagt gravid med.

 

Vil forøvrig si at "mine skattepenger" er mest brukt her på dib.

[Anonym bruker]

Er du litt lite gjennomtenkt eller bare skriver du som om du er det, 21.18?

 

Er man to, så har man to inntekter man kan dele på strømregningen, husleien, huslånet, barnehageutgiftene, kommunale avgifter, matutgifter osv.

Er man alene, så må man betale fra det en har utbetalt selv.

 

Jeg er alene, og jobber fullt og klarer meg heldigvis uten os og andre stønader og har en greit betalt jobb fordi jeg fikk en utdannelse før jeg ble mor, men klart det er dyrere å leve om man er singel!

[Anonym bruker]

21.30: Nei, jeg er ikke lite gjennomtenkt. Men par kan også ha dårlig økonomi av en eller annen årsak. Det kan være at den ene eller begge går på skole, jobber deltid osv. Forutsetningen for å ha bedre økonomi er der når man er 2, men det er ingen selvfølge.

 

Ja, det er dyrere å bo alene. Men bor man alene så kan en også finne en litt mindre og billigere leilighet. Det går også an å dele leilighet med en veninne eller en annen alenemor. Det bor mange mennesker der ute alene uten barn, som ikke får stønader og klarer å betale regningene sine. Det blir jo ekstra utgifter når man har barn, men er ikke kontantstøtte og farsbidrag ment for å dekke disse utgiftene?!

[Anonym bruker]

Hovedinnlegget gikk vel helst på at det er uforholdsmessig mye stønadssnakk på dib - personlig kjenner jeg få som mottar annen stønad enn barnetrygd, og mener også det er en overvekt av skjebner som på en eller annen måte har endt opp som stønadstrengende her inne, i forhold til hvordan jeg opplever resten av samfunnet.