Inspirert av ett annet innlegg om asylsøkere!!

[Anonym bruker]

Hva er det med norske kvinnfolk?? D U M M E?? Hvorfor gifter dere dere med menn som dere egentlig ikke vil være sammen med?? Fordi dere synes synd på de?? Får dere penger?? Også etterpå skal dere klage?? Virker HELT bak mål....

[Anonym bruker]

Enig!!!!

[Anonym bruker]

Helt enig jeg også!!!! Det er alt for mange asylsøkere og innvandrere her i landet så hvorfor da også gifte seg med en og få enda flere hit? Ikke bra...

[Anonym bruker]

HELT enig! En annen ting er at de norske kvinnfolkene blir gravide med asylsøkere til og med ETTER at de har fått endelig avslag på søknaden sin! Intelligente damer som setter seg og ungene sine i en slik situasjon...

[Anonym bruker]

Ja,jeg kan ikke fatte å begripe,er det noen i en sånn situasjon som kan forklare oss??

 

HI

[Anonym bruker]

Vennligst ikke omtal disse damene som intelligente. De er jo ikke det.

[Anonym bruker]

De sjarmerer oss på en måte vi aldri ha opplevd før, mye oppmerksomhet. Er det rart at vi blir forelsket? Og der og da føles det helt riktig å få barn og stifte familie.

Jeg har aldri hatt det så bra med en norsk mann som det jeg har det med en av våre nye landsmenn.

[Anonym bruker]

Hørt om ironi?

[Anonym bruker]

Er fint for deg,men er du sammen med en utlending eller ble du sammen med han pga asyl?? Er veldig stor forskjell! Jeg skjønner fortsatt ikke da,det er jo totalt kulturkræsj,er du ikke enig? Så lenge du er tilpassningsdyktig,lite selvstendig og liker å være hjemme med hus og barn,så er det jo topp,men til syvende og sist er vi norske kvinner oppdratt på den måten at vi skal ta vare på oss selv og vår familie,vi trenger ingen mann til det,og det er der jeg mener forskjellen er....

 

HI

[Anonym bruker]

Enig!!!!!!!

 

Kan ikke fatte og begripe hvorfor de sitter der og sutrer og klager i ettertid heller. Når mannen deres aldri er hjemme eller ikke hjelper til i huset.

 

Fatter heller ikke hvorfor ikke disse damene bare skiller seg fra shiten dersom de ikke er noe snill eller hyggelige mot dem.

 

Nei.....det er mye rart her i verden.

Hvorfor ikke finne seg en utlending som faktisk HAR lovlig opphold og kan bidra til hus og hjem sier nå jeg.....hva pokker skal man med lidenskap hvis man ikke har til det grunnleggende og nødvendige??

[Anonym bruker]

Jeg giftet meg med en asylsøker, av kjærlighet for 15 år siden. Han var ny i Norge, og vi var begge to muslimer. Men jeg satte ett krav, og det var at vi ikke skulle gifte oss på papiret, før etter han fikk opphold, at vi kun giftet oss i islam, med vitner og fest, først, og tok tinghuset når han fikk opphold. Dette var selvsagt helt okay for ham.

 

Tiden gikk, vi fikk flotte barn, men ting ble veldig feil etter noen år, og vi flyttet fra hverandre etter syv år ca. Han jobbet mye, jeg var sutrete fordi han var borte mye, men jeg innså jo at han måtte det, for å forsørge oss, da han ønsket at jeg skulle være hjemme med barna. Vi hadde det egentlig fint på mange måter, spesielt når vi var i hjemlandet hans, da koste vi oss mye mer enn i Norge, for da var han endelig praktiserende og var en kjempeflott mann. Noe helt annet enn hjemme i Norge, hvor han dreit i religionen og bare praktiserte det han ville, og kjeftet meg ut når jeg ville praktisere.

 

Så ting kan gå alle veier. Det er ingen dans på roser å være gift over kulturer, men om man elsker hverandre, kan det gå helt fint.

 

Når det er sagt, synes jeg nesten det er verre med de 50 år gamle damene som finner seg OG TROR PÅ evig kjærlighet fra en 22 år gammel tyrker i Tyrkia liksom. Det er hakket verre!

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk ett veldig aktivt liv utenfor huset, selv om jeg, på lik linje med mange andre norske kvinner, valgte å være hjemme med mine barn. Jeg hadde litt inntekt gjennom jobb som støttekontakt, noe som passet oss perfekt egentlig. Vi hadde det materielt veldig greit, på mer enn en måte, men det var det med religionen, og noen andre ting, som gjorde at vi til slutt valgte å gå fra hverandre. Og det hadde ikke noe med at han fikk statsborgerskap eller noe, vi gikk fra hverandre to år etter det. Og det var i grunnen jeg som krevde det, han ville prøve igjen.

[Anonym bruker]

Den siste setningen din,situasjonen i den er jo også helt på jordet,kanskje det er jeg som er litt trangsynt,men er mange flotte menn her i Norge også,man finner jo alt for en hver smak,fordi Norge er ett veldig flerkulturert land,men når det er sagt skal vi ha plass,økonomi,sysselsettning og det som hører til ett liv,og sorry,men der har Norge ikke mye å stille opp med lenger,synes det er kjempe flott at vi er "snille",men ett sted går grensen... Finn en mann her,som har noe i Norge,som har intigrert seg,og kjære vakre damer,dumskap,naivitet er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste...

 

HI

[Anonym bruker]

Da jeg ble singel, som muslimsk kvinne, så var jeg såpass egoistisk at jeg så kun etter menn med opphold. Hadde de ikke det, så sa jeg blankt nei når velmenende venner eller folk fra det muslimske miljøet, lurte på om jeg ville bli kjent med noen.

 

Jeg fant heldigvis det da, en flott man som er født her.