Angrer på at jeg giftet meg med asylsøker

[Anonym bruker]

Vel det hele begynte med at jeg traff en mann som var asylsøker i norge. Vi ble ganske for venner. Jeg fikk god kontakt med en eldre bror av han som hadde fått varig opphold i norge og hannes familie. Fikk ganske rask kjenskap til at min nye venn hadde problemmer med å få opphold i norge. Det ble ikke hold skjult at han hadde fått aslag på asyl fra udi og hadde saken inne une. Hannes bror fortalte meg at det var tvilsomt at min mann fikk bli norge da han ikke ville ha noe problemmer med vende tilbake. Han hadde ikke vært politisk aktiv slik broren hannes hadde vært. Det som var grunden til han ville være i norge var at han ønsket å være i nærheten der broren og andre av hannes slekninger er. Alså i norge. Jeg skulle ikke trenge bekymre meg for øknomien. Da hannes bror eier å driver pizza og kebab resturant og han vil jobbe der. Det gjør han. Men det som er problemet er at vi bor under samme takk. Det har ført til at vi har ei lille pia på snart 6 mnd gammel. Han er ikke voldlig, men her sitter jeg han er på jobb fra 1 time før til det stenger om dagene. Har han fri fra jobb er han ute med venner. Så alt arbeidet med hus og hjem er mitt og det samme er med lille pia. Kan ikke klage på økonomien den er veldig bra. Det er penger nok til alt vi trenger. Jeg får også være ilag med mine venner men må altid ha med meg lille pia. Så jeg er allene vær kveld. Det høres ikke ut så at den mannen jeg er gift med har tenkt å forlatte meg med det først. Nei han har lagt planer om at vi skal kjøpe hus eller leilihet ilag. Samme at vi må få flere barn ilag. Jaja jeg kan vel selv forlatte denne mannen men får meg ikke til å si det til han. Han er den typpen som kan grine til alt. Jeg klarer ikke å se på menn som skriker. Har ingen problemmer med at jeg kan bli allene med lille pia har fast jobb. Tjenner mine egene penger har ei brutt lønn på ca 340 000 kr i året.

[Anonym bruker]

Har ikke annet å si enn at sånn har en venninne av meg det også.. Har en datter på 5 år, og en gubbe som jobber på restaurant/gatekjøkken, og er aldri hjemme.. (med unntak av når kona er borte, da kan han plutselig ta seg litt fri for å være med venner og feste).

 

Aldri skjønt hva det er for ett ekteskap og hvorfor hun ikke har skilt seg. Det vil nok aldri forandre seg.

[Anonym bruker]

Ehhh...hvor er DU i fra HI?

[Anonym bruker]

Det var slitsomt å lese innlegget ditt hi...

 

Avsnitt hadde gjort seg.

[Anonym bruker]

Vel det blir det nok ikke. Han er i full gang med å opne en ny pizza/kebab sjappa ilag med broren sin. Så her er det jobb fram foralt. Har klaget men han si at i hannes hjemland så skal mann jobb mye. Han er hjemme fra ca 23.30 til 11.00 tiden. Så noe normalt samliv har vi ikke.

[Anonym bruker]

Synes egentlig ikke synd på deg et sekkund, kommer tydelig frem av inlegget ditt at du giftet deg for å lure systemet....

Så, deal with it!!

[Anonym bruker]

Vel venter ikke at noen skal synes synd på meg. Har selv tatt et valg. Tok det så en selvfølge at vi var gift 3-4 år så skulle vi skilles. Har no vært gift i 3 år og han legger planner for fremtiden. Vi må ha hus eller stor leilihet. Flere barn. Første var ikke planlagt.

 

Avtallen med broren hannes var at vi skulle ha egne soverom og ikke sex ilag. Men letter sagt enn gjort.

[Anonym bruker]

haha, er du uskyldig i sex'en også du da?

[Anonym bruker]

Du gifter deg til en annen kultur. Ingen norske jenter bør være så "dumme" at de gifter seg med menn fra andre kulturer... Ønsker du å skille deg/gå fra han, så gjør det nå! Ikke vent, det blir bare værre å gjøre det. Og om du ikke har noe liv nå, så får du det ikke med flere barn med ham. Kulturen er gjennomsyrende og vanskelig å endre. Med mindre du ikke er villig til å endre din kultur å gå helt og fullt opp ihans og hans venner.....

[Anonym bruker]

Er dette et tulleinnlegg eller hva?

Ble lovet eget soverom og ikke sex men så "plutselig" skjedde det likevel. Slutt å skyld på mannen og hans bror! Du har tatt et valg, vær voksen og slutt og tull! Vil du ikke være sammen med denne manne så forlater du ham.

[Anonym bruker]

Seriøst! Hvorfor slipper Hi så billig unna her?

Det hun har gjort er svindel! Hun har hjulpet en mann å lure seg inn i dette landet, lurt det norske lovværket! Sikkert derfor de fikk en datter også, for å gjøre svindelen mere troverdig!

Landet er vell overbefolket av "nye landsmenn" som det er, iallefal må mann kunne forvente at de som skall inn skal inn av reelle grunnlag, flyktninger osv,... ikke bare fordi de vill jobbe på kebab sjappa til broren! Desuten, man blir neppe rik på kebab, så at det ikke er noen økonomisk beskymring kommer nok av andre suspekte ting.

Du burde skamme deg, og stakkars datteren din, som kom inn i et proforma ekteskap, bare så pappaen skulle kunne lure seg inn i landet ^^

[Anonym bruker]

Det er selvfølgelig TROLL!!

 

Gidder ikke kommentere noe så sløvt.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, da får du nå bare angre da... Det er normalt det når man gjør noe dumt.

Enda dummere er det å føde et helt uskyldig barn inn i en slik situasjon.

 

Men, til din manns forsvar, han står på og sliter for familien han, ser du ikke det? For deg og deres felles barn.

Jeg er ikke videre glad i innvandrere og langt mindre i de som lurer seg til opphold her, men det jeg liker er de som står på, jobber og betaler skatt og ikke snylter på vårt gode velferdssamfunn.

 

Utover det at han jobber mye så tror jeg du kanskje bør ta høyde for at han slett ikke er ulik norske menn som heller ikke akkurat kaster seg med liv og lyst over husarbeidet når de har jobbet ca 13 timer i døgnet (som du fremstiller det)

 

Egentlig kanskje du bør være fornøyd?

I tillegg så fremstår du som det vi, her jeg kommer fra, omtaler som "white trash", og du har jo bare bekreftet det ved at du har forsøkt å lure den norske stat... La meg gjette, istykkerbleika hår og påtegna øyebryn også?

[Anonym bruker]

Norske myndigheter er sikkert ikke mistenksomme i det hele tatt, de er gift, bor under samme tak og har fått en datter! Men for HI har det sin pris. Altså... det er vel litt naivt å gå med på proforma ekteskap under slike betingelser, at man skal ha en opphisset muslim på nabo-soverommet i årevis.

[Anonym bruker]

Jeg vet at det er bare å skille seg fra han. Å dum et var og er jeg endå. Mote mitt å si det til han at jeg ønsker å skille meg er ikke der. Vet at han vil sette seg ned å grine. Jeg har blitt glad i han som en bror/kjempe god venn. Klarer bare ikke såre han.

 

Hadde ikke tenk tanken på at jeg kunne bli sekuelt opphisa av han. Men det ble jeg. Såg han halv naken da han kom fra dusjen. Han hadde bare en handuk runt seg. Så da han ville ha sex med meg var alt okei for meg.

 

Regner med at jeg aldrig blir å forlatte han. Tanken på det skremmer meg. Bare vi kunne hatt en dag ilag i uka hadde vært bra.

[Anonym bruker]

Vel jeg trenger ikke å bleike håret. Er naturlig lys blond. Sillikon i brystene treng jeg ikke. Bruker 80 F. Naiv det er jeg også.

 

Skal dusjen å gjøre meg klar. Venter han hjem om knapp en time.

[Anonym bruker]

Jeg giftet meg med en asylsøker, av kjærlighet for 15 år siden. Han var ny i Norge, og vi var begge to muslimer. Men jeg satte ett krav, og det var at vi ikke skulle gifte oss på papiret, før etter han fikk opphold, at vi kun giftet oss i islam, med vitner og fest, først, og tok tinghuset når han fikk opphold. Dette var selvsagt helt okay for ham.

 

Tiden gikk, vi fikk flotte barn, men ting ble veldig feil etter noen år, og vi flyttet fra hverandre etter syv år ca. Han jobbet mye, jeg var sutrete fordi han var borte mye, men jeg innså jo at han måtte det, for å forsørge oss, da han ønsket at jeg skulle være hjemme med barna. Vi hadde det egentlig fint på mange måter, spesielt når vi var i hjemlandet hans, da koste vi oss mye mer enn i Norge, for da var han endelig praktiserende og var en kjempeflott mann. Noe helt annet enn hjemme i Norge, hvor han dreit i religionen og bare praktiserte det han ville, og kjeftet meg ut når jeg ville praktisere.

 

Så ting kan gå alle veier. Det er ingen dans på roser å være gift over kulturer, men om man elsker hverandre, kan det gå helt fint. Jeg skjønner ikke helt om du elsker ham eller ikke, men helt heslig kan han jo ikke være, dere har jo tross alt fått barn...

[Anonym bruker]

Nei heslig er han ikke. Han er veldig flott og grei mann når vi sjelden har tid å være ilag. Ingen sure minner om jeg sender han sms om at jeg og lille pia reiser hjem til mine forelder og er der noen dager. Han ringer dagen etter å spør om vi har det fint og min forelder har det bra og dem er frisk. Blir jeg en eller to dager lenger oss dem er det ok.

 

Foredrene mine liker han veldig godt. Dem vet ikke at vi bare giftet oss som gode venner og at han måtte få bli norge. I deres øyner er han den perfekte ektemann. Jobber og slitter for at jeg og lille pia skal ha det godt.

 

Er selv vokse opp med mamma var den som var hjemme og sørget for at vi som barn hadde det godt. Barn og hjem var hennes jobb ved siden av at hun jobbet i mellom. Faren min var borte på jobb det meste av tiden. Slik hadde de andre barna i nabolaget. Hadde far en jobb som varte fra 8-16 var han en raring, eller noe galt med kjerringa. Far var en latting vist han var hjemme og hadde trygd.

[Anonym bruker]

Du har fullt underhold og en mann som ønsker å ha en framtid med deg. Skal du forlate ham får du gjøre det renhårig og ikke bruke mot ham at han var asylsøker.

[Anonym bruker]

Når ting først har blitt som de har blitt.. Det høres jo ut som om dere er glad i hverandre og har et godt grunnlag for å kunne leve sammen livet ut, MEN jeg ville ha prøvd å få til en dag/kveld i uka som var familiedag, der han også var hjemme sammen med dere! Ikke bare for din skyld, men for barnets skyld. Etter mitt syn trenger dere å tilbringe tid sammen for å kunne ha det bra sammen og faktisk være en familie.

 

Hvis han sier at det ikke passer inn med hans kultur, så forklar at han bor i Norge, og at han må akseptere at ting er annerledes her, og at dere må finne en middelvei som dere begge kan leve med. Hvis dere ikke ser på det som et proformaekteskap lenger, men at han (og du?) faktisk ønsker at dere skal leve resten av livet sammen, så bør han kunne ta konsekvensene av det og respektere ditt ønske om å ha mer tid sammen. Flott at han forsørger dere, men penger betyr ikke alt...!

 

Jobber han virkelig hele dagen 7 dager i uka? Det er ikke lov en gang, i forhold til arbeidsmiljøloven i Norge. Det bør han respektere...

[Anonym bruker]

uff, jeg ble også sliten av å lese dette. og hvem er denne Hanne som du messer om? hannes bror etc? jeg skjønner ikke hva broren til Hanne har med dette å gjøre...

 

 

[Anonym bruker]

Til anonym 12:45

Mener du at dyslektikere og andre som ikke er så gode i rettskriving bør utestenges fra dib/bim og andre nettforum?

 

Andre har allerede kommentert skrivefeil og mangel på avsnitt i innlegget hennes for lenge siden, så hvorfor ikke la det ligge nå?

 

Jeg burde sikkert ha oversett innlegget ditt i stedetfor å kommentere det og kanskje risikere at flere kritiserer henne, men nå er jeg så lei av alle som skal henge ut de med skrivefeil!

[Anonym bruker]

Vel de siste mnd har vært slik. Ved siden av jobbe på brorens pizza og kebab resturant har han vært opptatt med å oppne ei ny pizza og kebab sjappa ilag med broren. Han sier at han er slitten men hadde hørt av broren sin at det var mye jobb å ei ny. Broren hans har vært med på oppna flere pizza og kebab restrant/gatekjøkken her i lande. Det er ei stor kjede han er ilag med å drive.

 

Før hadde han fritt 2 dager i uka. Han har lovet at når den nye pizza og kebab sjappa så blir det som før. Han skal vær den daglig sjeffen der. Han har dårlig samvitighet overfor lille pia og meg.

 

Det er slik at jeg er blitt veldig glad i han. Mer som bror/kjempe god venn. Har ikke turt å spurt hva han føller.

 

No planlegger han at vi må kjøpe hus/stor leilghet ilag. Det han sier er at det er bedre at vi eier enn leie. Samme at når lille pia våres får seg en gang i framtiden en lille bror eller lille søster er det bra at vi har en fast plass å bo.

 

Det som forvirrer meg mest. Er jo at vi bare giftet oss ilag før vi skulle bare bo ilag 3-4 år til han hadde fått varig opphold i norge. Jeg lurer på om han glemt det eller plutslig en dag kommer han hjem å sier no er alt i orden så no skal vi skilles.

 

Jeg blir syk av tenke på det.

[Anonym bruker]

Troll troll troll

[Anonym bruker]

Du har i alle fall gravd din egen grav, og jeg synes faktisk ikke synd på deg. Høres ut som om mannen din i bunn og grunn ikke har gjort så mye galt, annet enn at han

a) jobber for mye (noe mange "norske" menn også gjør)

og selvsagt

inngått proforma-ekteskap, men der har du selv minst like mye skyld. Gå inn avtale med broren hans om sengeforhold etc, hva i all verden er det?! Hvorfor gikk du med på en så idiotisk avtale?

 

Dere har vel vært gift lenge nok til at han får opphold nå, så skill deg hvis du vil. Eller så kan du prøve å få orden på ekteskapet. Uansett burde du la være å klage over at du angrer på at du giftet deg med "en asylsøker", for dette er faktisk et problem du har lagt opp til HELT på egenhånd.