Lei meg på min datters vegne

[Anonym bruker]

Kanskje det er jeg som er dum, tenker feil, eller bare er trøtt, smådeppa og sliten... Men jeg synes det er så vanskelig hjemme.

Min datter har ingen venner her vi bor nå ennå. Bare de hun leker med noen timer i uka i barnehagen. Stesøstra som er eldre har bodd her lenge og har venner. I dag var hun på besøk hos en ny venn og fikk leke der en stund, mens min jente var hjemme med oss voksne og gjorde ingenting. Når vi plukker opp stesøstra sier hun ikke hei engang. Sa en frekk ting som jeg trodde var rettet mot min datter, men det var visst om en nabodame som gikk forbi (ånei, ikke deg igjen). Forsto etterpå at det ikke var ment til min datter, men jeg trodde det fordi hun sa det akkurat da pappaen hennes åpnet døra og hun skulle gå inn i bilen. Dessuten er hun sinnsykt sjefete ovenfor min datter. Dikterer henne rundt "gjør sånn" "NEI!!! ikke sånn" osv. Og hun er veldig veldig opptatt av at det er hun som er størst og kaller min datter liten og baby og minst hele tiden.

Hu får gjøre masse ting som min datter ikke kan fordi hun er for liten. Men klager likevel på at det er urettferdig når det er noe som gjelder henne. Vet at det er sånn barn og søsken er, men blir likevel trist på min datters vegne som ikke får leke med venner og hele tiden blir bosset med og kalt ting. Men jeg meer at det får hun bare tåle. Sånn er livet.

Lyst å si at siden stesøster var på besøk i dag, så skal jeg og min datter gjøre noe i morgen. Men vet hun kommer til å bli lei seg og protestere. Og da kommer min sambo til å gjøre noe hyggelig med henne for at hun ikke skal være trist.

Vet også at hun sier masse ting til datteren min når hun tror jeg ikke hører og ber henne gjøre si og så, leker mamma og sier at jeg har sagt ting jeg ikke har sagt.

Datteren min har også måttet si unnskyld så mange ganger til stesøstra for ting hun har sagt/gjort. Her om daen hadde sambo fåtthenne til å si unnskyld fordi hun dyttet bort stesøstra. Det var helt klart med vilje sa min sambo (jeg var ikke der). Men syns det er sjeldent han får henne til å be om unnskyldning. Har hendt såklart og vet at sambo vil at hun skal oppføre seg bra og prøver. Men uff...

 

Alt dette ble bare rot, og masse jeg ikke har fått skrevet.

Bare sitter med en vondt følelse nesten hver dag og har dårlig samvittighet for at vi flyttet hit.

Som sagt en del andre faktorer som spiller inn som gjør det vanskelig for meg å forholde meg til henne, men skal ikke gå inn på det.

 

Tror ikke jeg viser dette til henne. Annet enn at hun kanskje oppfatter meg som lite fysisk eller no iblandt. Men det er jeg jo med andre mennesker generelt da så.

Og jeg vet at hun bare er et barn (1 klassing), og at det er noemalt at søsken krangler. Men det er så mange ting...

Jeg er blitt gla i henne og vi ser oss selv som en familie (stedatter også), men det er faen ikke lett å være forståelsesfull, tålmodig og blid. Dette var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd...

 

Elsker sambo og vi fire har det mye bra også. Og jeg vet at min datter er veldig gla i og stolt av stesøstra. Vet ikke helt hva hun føler for min datter men. Jeg vil få dette til å fungere, men sliter som faen i blandt.

 

Regner ikke med noen gidder lese. Ingenting å kommentere heller.

Måtte bare få det ut.

Har absolutt ingen å snakke om det med....

[Anonym bruker]

Vet ikke om du venter svar der vi skriver at stedatteren din høres grusom ut bla,bla, bla osv

Men det du beskriver høres jo ut som normal søsken "kjærlighet", jeg har tre barn som er helsøsken og de krangler så busta fyker til tider og kan være ganske så slemme med hverandre!!

De eldste to lurer også lillesøster til forskjellige ting.

Tro meg, det du beskriver er desverre HELT normalt.

 

Hvis du bekymrer deg over at datteren din ikke har venner er du faktisk nødt til å gjøre noe med det selv. Inviter med noen fra barnehagen av og til, så skal du se at datteren din også vil begynne å bli invitert til andre! Ikke værre enn det!

 

 

[Anonym bruker]

I stedet for å gjøre kjekke ting med dattera di, dagen etter stesøstra har vært på besøk, kan du og dattera di stikke å gjøre gøye ting når stesøstra er ute på besøk, eller ute med de andre ungene.

 

Jenta di får sikkert venner snart. Og da kommer hun til å leke mer ute med de andre. Det er jo dessuten mer vanlig jo eldre de blir at unger leker borte fra hjemmet. Jeg finner på gøye ting med jenta mi, om eldste er ute med de andre guttene, når han er ute. Er han hjemme gjør vi heller kjekke ting.

 

At mannen din er for lite streng med sin datter og alt for streng med din datter er ikke bra, men det må du ta opp med han, at du føler han forskejllsbehandler. Det må du ta på kammerset ikke forran ungene.

[Anonym bruker]

Hei, jeg har et lignende problem selv. Har en stedatter som er 9år og en felles datter på 3år. Hun største sliter mye med sjalusi mot fellesen og tar dette ut ved å utestenge henne, latterliggjøre henne, fryse henne ut og snakke stygt til henne. Stedatter er veldig sjalu hvis pappaen koser med felles eller hvis jeg gjør det. Hun er både sjalu på min relasjon til felles som pappaen sin relasjon til felles.

 

Fellesbarnet forguder storesøsteren sin og blir kjempe glad når hun kommer til oss. Stedatter møter henne med avvisninger og gir hun oppmerksomhet er det ofte for å få lørdagsgotteriet hennes(etter at hun har spist sitt) eller andre ting som er felles sine.

 

Sjalusien i seg selv synes jeg ikke er unormalt. Men jeg godtar ikke den psykiske volden hun retter mot fellesen. Jeg gir også min stedatter mye oppmerksomhet, men det blir aldri nok og når det ikke er henne i sentrum lenger begynner alt dramaet. Synes det er de voksenes ansvar å beskytte barna sine i sitt hjem og lære barna at man ikke skal godta å ta imot stygge ord og handlinger. Hvis ikke kan man ende opp med å oppdra en mobber og et mobbeoffer.

 

Det største problemet hos oss er at pappaen er så redd for følsene til særkulls han vil at tiden med henne bare skal være kos. Men tror jeg har fått han til å innse sitt ansvar for å oppdra henne og lære henne å dele og å takle sjalusien sin på. Uten dette vil jo tiden aldri bli kos for oss som familie og det vinner ikke særkulls på. Jeg har hele veien prøvd å jobbe for oss som helhet. Problemet var at mannen på en måte stod på stedatter sin side og ikke tok ansvar for felles sine følelser.Mens han var den første til å si noe hvis felles gjorde noe mot særkulls. Det er så utolig viktig at de voksene er et lag og ikke forskjellsbehandler noen av barna.

 

HI? føler du at du og mannen er et team om oppdragelsen og reglene av deres barn i deres hjem? Eller står dere splittet om dette?

[Anonym bruker]

Synes du/dere skal ta med BEGGE jentene på kino eller bading el. et eller annet de begge har lyst til !!

 

Blir altfor barnslig og "hevnaktig" å drive med "når hun har fått, skal jammen du også få"...

 

Og neste gang storesøster har planer med sine venner, så kan du jo invitere over en venninne fra klassen til lillejenta.

Ting tar litt tid på et nytt sted, men det betyr jo ikke at du ikke kan hjelpe litt til..

[Anonym bruker]

Synes du overreagerer veldig jeg.

1: Det er helt normatl at større barn har fler venner enn mindre barn. de går på skole og har dermed maturlig nok en større krets. Det er jo også selvfølgelig vanlig at større barn er emr på besøk hos hverandre enn mindre barn.

Her hos oss f.eks har storerbror atskillig mer berøk og blir bedt bort oftere enn lillesøster.

 

2: Det du skriver om relasjonen mellom lillesøster og storesøster virker som en helt naturlig relasjon. Kalles søskenkjærlighet.... Helt vanlig at større søsken prøver å styre leken, få de mindre til å gjøre som de ønske rosv.

 

3. I steden for å sutre ogver at lillesøster har få venner, så bør du prøve å gjøre ting slik at hun kan få en større vennekrets. Hvorfor inviterte ikke du noen fra barnehagen over til å leke med lillesøster når storesøster var borte på besøk?

 

4: Der virker utrolig barnslig at du skal "ta igjen" for at storesøster var på besøk i dag ved å gjøre noe sammen med bare lillesøster i morgen. Hvorfor gjorde du ikke noe spesislet med lillesøster i dag? Eller hvorfor kan dere ikke gjlre noe sammen alle 4 i morgen?

 

5. hvorfor går lillesøster bare noen timer i uka i barnehagen? kanskje du bør utvide barnehagetiden slik at hun lettere kan få seg venner? Eller melde henne på en aktivitet i uka? Storesøster går på skolen hver eneste dag, og det er jo naturlig at hun da har lettere for å skape relasjoner med andre enne et barnehagebarn som er sammen med sin mor størsteparten av tiden.....

[Anonym bruker]

Jeg tror at hvis dere stemødre kunne se ting fra et barns perspektiv ville ting blitt MYYYYYYE bedre for alle parter.

Det kan umulig være lett for et barn å komme på besøk til faren sin som har ny familie!

Sikkert mange følelser som bobler opp inni et barn, sjalusi mot stemor og nye søsken som "får ha pappa'en MIN på fulltid". Nye regler man skal forholde seg til, og kanskje også konflikter mellom de voksne.

Kanskje hvis man møter barnet med forståelse istedenfor irritasjon, og bebreidelser vil man kunne få et bedre forhold.

Bare en tanke!