Gå til innhold

Gutten min på 2 1/2 år har plutselig blitt helt umulig!!!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er helt utslitt og fortvilet! Tårene renner om kveldene når han endelig er i seng. Jeg føler meg som verdens mest mislykka mor. Gutten min har forandret seg totalt nesten over natten:( Han vil ingenting. Det han vil er i tilfelle omvendt av det jeg vil/vi må. Han vil ikke at jeg skal gå fra han i bhg. Har aldri vært noe problem før. Har jeg ham derimot hjemme en dag blir det bare et h. Ikke skal han ha noe mat. Han liker plutselig ingenting av det han elsket før. Han klenger og sutrer hele tiden, eller så gjør han ting han vet han ikke får lov til. Jeg føler jeg kjefter hele dagen og er møkk lei sutring:( Er dette bare trassalderen eller kan det være noe som plager ham? Han har for ikke så lenge siden fått greie på at jeg har baby i magen, men er han ikke for liten til å skjønne hva det innebærer og evnt være sjalu allerede? Trenger sårt råd!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg føler med deg! For meg (som overhodet ikke er noen pedagog, bare mamma) høres det ut som om dette er en kombinasjon av trassalder og reaksjon på at han skal bli storebror. Han er stor nok til å forstå at det skal bli forandringer (kanskje har han allerede merket noe på deg, kanskje du ubevisst oppfører deg litt annerledes siden du er gravid?), og det kan være vanskelig å takle. Men han er i rette alder for å begynne å ville bestemme mer selv (les: trass), og det er en tøff tid for foreldrene.

 

Kjenner meg veldig godt igjen med tanke på kjefting og sutring.....man blir utrolig sliten av å høre sin egen kjefting, og en unge som gnåler og sutrer dagen lang. Dessverre er det nok bare å ta tiden til hjelp. Hos oss var det å forsøke å forhandle litt i hverdagen, gi ham valg fremfor å bestemme alt for ham (funker noen ganger, andre ikke). Han fikk (og får) beskjed om at sutrestemme ikke er lov og ikke gir resultater (får ikke viljen sin med sutring). Gi ham masse oppmerksomhet, prøv å gjøre hyggelige ting sammen, og ikke minst, hvis pappa kan avlaste så hjelper det masse! Blir frustrasjonen for stor, gå i et annet rom, hiv noe i veggen og skrik, eller få ut sinnet uten at det går direkte utover gutten din. Men husk at du bare er et menneske, blir du sint på ham av og til så er det fullt lovlig.

Skrevet

Tusen, tusen takk for hyggelig svar :) Det er godt å høre at det er andre som kjenner seg igjen i hverdagen min. Alle råd mottas med takk, alt skal prøves ut;) Og kanskje gutten min er klokere enn jeg tror med tanke på graviditeten...

Skrevet

Jeg har som sagt ingen forutsetninger andre enn egne erfaringer for å forklare hvorfor han er forandret, men vi får håpe det kan hjelpe å prøve noe av det som funket for oss! Og jeg tror at barn forstår mye mer enn vi er klar over. Min gutt endret seg ikke spesielt da han ble storebror, men han var yngre enn din, og forsto lite av den voksende magen. Hans endringer skjedde mer i forhold til alderen, og lite på grunn av at var blitt storebror, han har aldri virket spesielt sjalu. Men han har vært en utfordring til tider! Nå er han 3 og et halvt, og trassen har roet seg (takk og pris!!). Og er veldig glad i lillesøster!

 

Din gutt vil vel være rundt 3 når han blir storebror, og det skal visstnok være en vanskelig tid å få søsken, har jeg hørt, men dere får forberede ham godt! Hvem vet, det kan jo bli ukomplisert, og kanskje er han ferdig med den verste trassen når lille kommer til verden. Ønsker deg uansett lykke til med både storebror og svangerskap!!

Skrevet

Her ble gutten min på straks 2,5 år storebror for 4 mnd siden. Jeg syns at han har taklet det veldig fint, men de siste ukene begynner det å bli vanskelig her. Samtidig ser jeg at han i grunn ikke er vanskeligere enn noen andre hvor livssituasjonen er uendret så tror nok dette har med alderen å gjøre. Har denne uken skrevet om han at vi sliter med spiseproblematikk, og dette blir bare verre og verre + at han trasser på alt. Skifte bleie er et mareritt (har prøvd å avvende pga hvert skift er skrik og "slåssing", men han var ikke klar og hs ba oss droppe det helt og vente til våren så det ikke ble verre), vil se på tv/vil IKKE se på tv, vil se på det og så 2 min etterpå var det feil og vil se på det andre, vil gå den veien - vil gå andre veien, vil ha det, vil kun spise sjokoladepålegg og kun drikke appelsinjuice, er aldri sulten men en time etterpå MÅÅ han ha yoghurt. Føler alt er "trigger" om dagen, bare å slå av lyset (når han ville gjøre det), kan ende i eksplosjon. Prøver timeout/skammekrok, men syns ikke det har noe virkning. Han bare slenger seg på gulvet og skriker. Han kan til og med slå og sparke (meg) og kaste ting rundt seg... I dag måtte gå fra besøk fordi han nektet å spise (hadde spist 1 brødskive hele dagen), og dytta tallerkenen slik at mat falt ut og oppå meg. Da var grensen min nådd, og måtte mer eller mindre "dra" han hjem med lillesøster på armen (var hos en nabo).. Jeg var så flau ovenfor de i besøket og alle naboene som må ha fått med seg lille monsteret mitt.

Han er så god og snill gutt som regel, men trassalder kombinert med at nå lillesøster begynner å få en personlighet og tar oppmerksomhet er nok vanskelig for han.

Du er iallefall ikke alene! Vi får prøve å glemme de dårlige dagene og ta med oss de gode stundene.!

Prøver også å gi valgmuligheter og å "ta han ut av situasjonen". Si at han må slutte å grine og si hva han vil ha, hjelper av og til - for noen ganger fortsår jeg ikke engang hvorfor han blir sint!

Jeg merket ikke noe på min gutt da jeg var gravid, selv om vi snakket om det og han ga suss til magen etc. så var ikke dette noe endring for han, så selve trasset tror jeg mest kommer av alderen - ut i fra min erfaring.. Lykke til!

Skrevet

Tusen takk for at dere deler deres erfaringer med meg. Det hjelper virkelig! :)

Skrevet

Kan trøste deg med at det ikke er uvanlig i den alderen, de er i rask utvikling, språket er enda ganske ferskt for dem og de opplever frustrasjon. De voksne rundt begynner også gradvis å behandle dem som større barn og det hele kuluminerer da i en form for utviklingskrise blandet av trass, frustrasjon, nye ervervede evner og økt forventning både fra barna selv og de rundt.

Om de blir storesøsken eller ei i den alderen trenger ikke ha så mye å si, men ofte har de gjerne en reaksjon på det også. Det går over, men det er til tider et sant helvete av en prøvelse for foreldrene først og fremst.

Har selv had ei lite snuppe som har rast, hylt og blånekta feks å sitte i bilstolen, klikket hvis jeg har satt på radio i bilen, vært som en furie hvis ikke brødskiva var riktig bretta og delt osv osv...

Man må bite det i seg så godt man kan, og glipper man av og til å kommer med et utbrudd så er det også ok, de tåler at foreldrene kjefter litt og brøler en og annen gang, det er menneskelig.

 

Trolig har vi mer i vente, for barn har ofte flere "kriser", den største kommer oftest i pubertet og tenårene....sukk...har en 12åring selv og har had mitt med ham også, nå har vi en roligere periode, men vi stålsetter oss for det som måtte komme...

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...