Besteforeldre styr!

[sillyfilly og Olivia]

Jeg syns det er helt utrolig med besteforeldre.. Jeg har et par der jeg bor og et par som bor 1 time unna. Og som de maser som "samvær". Jeg blir sprø!

Jeg forstår veldig godt at de vil se henne og se hvor mye hun har vokst og hva hun kan osv. Men det er da mitt barn? Burde ikke jeg selv få bestemme når hun besøke sine besteforeldre? Og hvor mye har egentlig besteforeldre krav på når det gjelder å være sammen med et lite barnebarn? Hun er 8 mnd liksom.. Mamma besøker sin bestemor på gamlehjem en gang i uken. Jeg syns det burde holde for barn også. Men her så vil besteforeldrene som bor i nærheten se barnet 3 ganger i uken eller mer, og besteforeldrene 1 time unna vil gjerne se henne en gang i uka minst! Og mamma'n til Olivia har ikke sertifikat og dermed mulighet til å fly rundt til alle besteforeldrene. Hva med litt alenetid mor og barn?

Jeg blir sprø.

 

 

[nyikeakatalog]

oh GOSH - luksusproblem!!!! hadde jeg hatt besteforeldre i nærheten som hadde brydd seg så mye, hadde jeg vært lykkelig. Hvis de så gjerne vil se henne, be dem komme og hente henne, hva med å låne henne på overnatting f. eks?

Ellers er det vel bare å si fra, som voksne mennesker...

[ny vestfold]

vær du takknemlig for den luksusen du har fått der,med besteforeldre som bryr seg.

men si til dem neste gang de vil komme på besøk,det hadde vært koselig men i dag skal vi noe annet,passer det i morgen? el hva med å si til besteforeldrene at de kan ha en fast besteforeldre dag,¨hvor de henter henne hos deg og har henne noen timer,ungen er 8mnd ja baby,men stor nok til å være noen timer vekke fra mamma.og kanskje de kan ha det med en overnatting også,så får du avlastning og litt fri.se positivt på det...vær løsningsfokusert,for du vil klage like mye om de ikke brur seg,

 

når jeg fikk mitt barn bodde bestemor ca 3km unna men gadd ikke og bry seg,og barnet var stort før hun gadd å bry seg

[Gjest]

Du skal jammen være glad for at de viser interesse uten at du må spørre dem om det.

 

Har selv tre barn, men ingen av besteforeldrene bryr seg nevneverdig om de. De få gangene vi må spørre om barnevakt, er det som regel tusen ynnskyldninger for å slippe, før de svarer ja. Og da er det snakk om bare et par timers pass. Og overnatting er uaktuelt.

 

Sett pris på dem, og for all del, si fra på en pen måte om du syns det blir mye, så har du trygge omsorgspersoner i tillegg til deg selv, som din datter får stor glede av også senere i livet:)

 

Jeg tror de vil roe seg litt etterhvert som hun blir større, når de kan ha henne alene en stund, og kansje på overnatting. Da får de sett seg litt mette også.

 

 

[lille sprelle]

hæ!

Vi har samvær med besteforeldre både titt og ofte. Snupp alene, eller vi alle sammen.

Det er jo helt topp med familie!

[nyikeakatalog]

enig. månedens rareste innlegg.

[Mom2Two]

Haha, sorry men det første som slo meg var: Grow the fuck up and get over yourself already...

[Elektra]

Nei nå må dere gi dere. Forstår godt TS. Er ikke noe som er verre en mas. Når det blir mas blir det mer som en plikt å dra på besøk.

Forstår godt at dere som svarer godt kunne tenke dere besteforeldre som stilte mer opp, men faktisk kan det bli slitsomt om det blir for mye andre veien også.

Må bare legge til at mine barn ikke har besteforeldre som kan stille opp pga alder og skrantende helse. Bare så dere ikke skal tro at jeg er bortskjemd med barnepass.

 

Sier også som noen andre her, de vil roe seg etter hvert og når det kommer flere barnebarn må du sikkert ringe etter dem for å høre hvor de blir av:)

[Ugl@]

Prøv å snu på flisa, tenk på alle de som enten har besteforeldrene så langt borte at tett samvær ikke er mulig, eller som har besteforeldre som enten er syke eller døde, og alle de som har besteforeldre som overhode ikke er interessert i barnebarna. Vær heller glad og takknemlig, går an å si det på en fin måte også, det blir litt travelt, og at de heller kan komme en tur innom på besøk når de vil se henne, eventuelt hende dere eller henne.

 

Tenk på barnet, å ha tett kontakt med besteforeldre er supert. Jeg har selv vokst opp i en generasjonsfamilie der jeg så besteforeldrene mine daglig nesten, så lenge de ikke var borte pga jobb eller reise. Fikk et tett og godt forhold der de faktisk fungerte som et ekstra sett foreldre, ikke at vi trengte det, men det var veldig godt å ha så mange voksne og alltid noen som hadde tid til oss barna uansett hva det var, det var farmor som tok oss med mest på ting siden hun hadde mye mer tid enn foreldra våre til feks svømming,strandturer, shopping, turer og kjøring.

Her ser barna besteforeldrene sine ofte, mine som bor 15minutter unna ukentlig og ofte flere gang i uka, de henter i barnehagen hvis det er behov for det, og passer dem gjerne hvis jeg skal i feks et møte eller skal ha senvakt mens mannen er borte på jobb. Svigers bor lengre unna, men har barna ofte og det er skjeldent det går mer enn 3-4uker mellom hver gang enten vi alle eller unga er der en helg.

[mamman til to gutter]

Jeg skjønner ikke dette jeg, man "har lov" til å være misfornøyd med at besteforeldre ikke bryr seg, men å være misfornøyd over at man selv nesten ikke får tid til å bruke tiden sammen med barnet som man vil, det får man kjeft for å si. Med et besteforeldrepar som vil se barnet 3dager i uka og et annet som vil se det en dag i uka, så er over halve uka brukt opp på besteforeldrebesøk og så skal man i tillegg bruke tiden alene som familie og kanskje noe sammen med venner også, så er uka mer enn brukt opp.

 

Her har barnebarna (spesielt han eldste, han yngste er litt liten til god kontakt med noen andre enn mamma, pappa og storebrore enda) veldig god kontakt med alle besteforeldrene. To av dem dukker opp ca 1 gang i uka og blir maks en time, de andre ser han sjeldnere, men da stort sett noen timer hver gang. Helt perfekt syns jeg. Han ser dem ofte nok til at han har god kontakt med dem, men vi har også mye tid som familie uten at det er mas om besøk hele tiden.

 

Hvis de bare dukker opp, så ville jeg bedt dem ringe på forhånd tilfelle det ikke passer og hvis de pleier å ringe før de kommer, så ville jeg blitt flinkere til å si at, i dag passer det dårlig.

[velsignet med to]

Spør du meg er dere heldige. Nå bor vi laaangt unna begge sett med besteforeldre nå da, så da blir det naturlig lite samvær med dem i hverdagen. Men det første året av eldsteguttens liv bodde vi like i nærheten av min mor, og min far (skilt). EN gang var han på overnatting hos min mor, og da var det jeg som "maste meg til det". Var ofte skuffet over hvor lite respons vi fikk av dem. Min far har aldri passer barnebarna sine.

 

Nå som vi har flyttet til andre kanten av landet, har pipa fått en annen tone. Nå er de fryktelig interesserte, og snakker om alt de skulle gjort med barna om de hadde vært nærmere (men gjør de alt dette når vi er der da, eller de her for den del? Nei.).

 

Når det er sagt, så er mannens foreldre mye mer aktive, og jeg kunne ikke tenkt meg bedre besteforeldre for barna mine Bare synd de også bor så langt unna...

 

Okei, så er det kanskje slitsomt når det blir slikt mas over det. Men prøv å nyte at de tar så stor del av barnebarnets hverdag

[Ranveig R]

Kommunikasjon er tingen!

 

Det er jo fantastisk at besteforeldra har lyst til å bli kjent med barnebarnet sitt, og vere ein del av livet hennar. Men eg kan og forstå at det kan bli litt mykje til tider.

 

Kan du ikkje snakke med dei? Om du tar ein telefon før helga og spør om besteforeldrepar A f.eks. vil komme på middagsbesøk på onsdag så er det ganske greitt for dei å forholde seg til det. Du kan gjerne fortelle litt om andre planar for veka, slik at dei ser at dåke faktisk har anna å gjere på og. Og tilsvarande, spør besteforeldrepar B om ikkje du og jenta kan stikke innom fredag ettermiddag og ta ein kopp te.

 

Og så kan dåke eventuelt avtale neste besøk når dåke er saman, så slepp du telefonar og "mas" om meir samvær. Det er lettare når ting er avtalt på førehand.

 

Håpar du klarar å få til ein balansegang der alle blir fornøgd, utan nødvendigvis å måtte anklage besteforeldra for å "stjele tid" )

[OsloMor]

Herregud, så mange dypt indignerte damer det var her da. "Klage på besteforeldrene FY så utakknemlig!"

Jeg forstår Hi godt, og besteforeldre er ikke laget etter èn oppskrift de heller, de kommer faktisk med flere personligheter...

 

Man blir jo litt smågal av folks om maser og skal ha en bit av deg hele tiden, også familie/svigerfamilie.

[FrøkenSprøken]

Så mange sure damer det var her, da!

 

Selvfølgelig er det lov til å klage selv om det finnes noen som har det motsatte problemet!

 

Det blir jo som å si at det ikke er lov til å klage over at det er tørt i Sahara, fordi det er oversvømmelse i Pakistan.

Eller motsatt, for den del.

 

 

 

Jeg har selv opplevd en besteforelder som holdt på å ta knekken på oss, og vet hvor slitsomt det kan være. Nå har vi flytta mange mil unna, og jeg er sjeleglad for å få "være i fred".

Nei, vi har ikke avlastning og barnepass, men vi har rom til å puste, og det er faktisk viktigere for meg.

På den måten klarer jeg å overleve sammen med svigerfar de gangene vi treffes også

 

 

 

Ta en prat med mannen din om det, så dere kan bli enige om hva dere vil gjøre.

Og så må du huske at det går an å si "beklager, men det passer litt dårlig i dag. Kan ikke vi/dere komme en tur til dere/oss på lørdag istedet?"

På det viset får dere selv styre når dere ønsker å treffes

 

 

 

Lykke til så mye:) Det er viktig å finne en balanse slik at alle trives, og ingen føler seg verken overkjørt eller glemt

[Julelita]

Vi har to par besteforeldre som bor nært og som begge stiller opp og vil ha god kontakt med snuppa. Svigers bor et par hus unna og stikker ofte bare innom. Det er kjempekoselig, nettopp fordi vi kan vi ifra dersom det ikke passer og de respekterer snuppas sovetider osv.

Mine foreldre bor 15 min unna, og kontakten med dem har skapt veldig mye stress for meg nettopp fordi de ikke respekterer det vi sier og snuppas behov. Eller, det er mye bedre nå, men var skikkelig ille i starten da snuppa var lita. De respekterte ikke avtalte tider (begynte tidlig med at de ventet hjemme hos oss da vi kom hjem fra sykehuset selv om vi hadde avtalt at de skulle komme på besøk en time etter), de så helst at vi kom på besøk til dem og snuppa fikk aldri sove i fred der, jeg fikk ikke amme i fred osv fordi alle skulle holde og kose osv. Jeg holdt på å fnatt, fordi jeg følte at snuppas behov ikke ble ivaretatt og at mine ønsker og krav ble fullstendig oversett.

 

Dette har endret seg nå. Vi har tatt bedre kontroll over besøkene, og sier ifra hva som er ok og hva som ikke er ok på en tydelig måte. Da blir det også respektert (feks mating og sovetider). Vi ber også heller foreldrene mine komme hit i stedet for at vi drar dit hele tiden. Det andre vi har gjort er å innføre faste besøk. Snuppa er alene på besøk en dag i uka hos både mine foreldre og svigers (på dagtid, vi bruker dette som alternativ til bhg da vi ikke har fått bhgplass), og da får de god tid på å knytte bånd sammen.

 

Snuppa er nå snart 11 mnd og nå begynner jeg å se det positive med besteforeldre som vil ha nær kontakt. Snuppa er såååå glad i dem og kaster seg rundt halsen på både farmor og mormor så snart hun ser dem. Nå begynner kontakten å bli avlastende, i stedet for stress - for i starten var det faktisk bare stress. Nå begynner jeg å forstå hvor heldige vi er. Tenk at lillegullet vårt har så mange mennesker som er så glade i henne. Tenk at det faktisk ikke er noe stress at vi ikke fikk bhgplass. Vi er heldige, men det tok litt tid før jeg forstod det.

 

Mitt råd til deg er å fortelle besteforeldrene hva du og barnet har behov for, for de vet det ikke uten at du sier det. De tenker kanskje ikke over at det er mye stress for deg å komme på besøk når du ikke har lappen. Om du forteller dem det, kanskje de kan hente/kjøre dere eller at de kan komme på besøk til dere i stedet?

[ano`num *17.03.10*]

Hehe, jeg blir rastløs om mamma ikke har tid til meg mine på samme måte )

I love my mum

Heldigvis så skjer det svært sjelden!

 

Mulig jeg ikke har vokst opp jeg heller )

[Ikkenonick]

Det kan sikkert bli litt styrete, men fy så misunnelig jeg er på ikke bare engasjerte besteforeldre, men familie i det hele tatt.

Det skulle jeg gjerne hatt til mine barn også, men har da altså ikke det.

 

Men du ber jo ikke om mitt synspunkt, men råd;

Sett dine egne grenser, enkelt og greit. Vær klar og tydelig, kanskje til og med avtal en fast dag som besteforeldrene kan tilbringe med barnebarnet?

 

Jeg sier som supersnuserne; (faktisk!!!) Har du et problem, så tenk tenk tenk!

[laracroft]

Hei HI

 

DU bestemmer når og hvor disse besteforeldrene skal møte ditt barn.

 

Besteforeldre har overhodet INGEN rett på "samvær", og et evig mas om dette kan faktisk havne i kategorien TRAKASSERING.

 

Biologisk slektskap gir ikke automatisk retten til å være en omsorgsperson.

 

Dette er opp til deg, mange synes at besteforeldre er best på avstand! Ingenting er vel bedre enn å finne ut hva som fungerer best.

 

Mitt beste tips: Ikke bruk opp kruttet på masete og krevende besteforeldre, men si klart og tydelig ifra!! Ikke bruke beklager, dessverre, eller forklare det bort. Ikke la dem ta dette fra deg!!

 

MANGE AV DISSE SVARENE ER FULLSTENDIG USAKLIGE!!

Hvor er respekten blitt av på denne siden??