jordbærsjokolade Skrevet 1. oktober 2010 #1 Skrevet 1. oktober 2010 Uff, for en situasjon :-( Jeg har en sønn på snart 6 år som jeg har vært alene med helt siden han var 6 mnd. Pappaen stakk av og har ikke hatt kontakt med oss siden. Har levd alene sammen med sønnen min og vi har hatt et trygt og stabilt liv. For 6 mnd siden ble jeg forelsket igjen:-) Denne mannen er snill, glad i barn , omsorgsfull, stabil, god jobb etc. Og han er veldig glad i meg. Men pga at vi (eller helst jeg da) vil være 100% sikre på forholdet har ikke jeg presentert sønnen min noe særlig for han.. Dvs han har møtt han ved noen få anledninger og sønnen min vet at vi er kjærester. So far so good...MEN, for 1 uke siden fann jeg ut at jeg er gravid. Jeg har ikke slurvet med pillen, men jeg husker at jeg spydde etter jeg hadde spist noe dårlig kjøtt, og dessverre tenkte jeg ikke noe mer over det.. Fortalt det til kjæresten og vi er enige om at abort er det eneste riktige. Grunnen til det er at jeg vil ikke kaste sønnen min brått inn i en situasjon som blir helt nytt for han, jeg er student (og fattig), vi bor ikke sammen og kjæresten reiser veldig mye. I mine og hans øyne vil det være galskap å beholde barnet. Jeg er også livredd for å sette meg selv i en situasjon der jeg ender opp som alenemor med to barn med forskjellige fedre.. Men ett eller annet sier meg at jeg bør beholde...Jeg er snart 33 år, kjæresten er 35 og ønsker seg veldig barn i fremtiden. Abort som 32 åring..vet ikke. Uff, vet ikke hva jeg vil med dette, men trenger kanskje bare noen råd eller litt trøst? Takk for at du orket å lese om dette kaoset..:-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå