Hva gjør jeg?? Uplanlagt gravid med ny mann..

[Anonym bruker]

Uff, for en situasjon :-(

 

Jeg har en sønn på snart 6 år som jeg har vært alene med helt siden han var 6 mnd. Pappaen stakk av og har ikke hatt kontakt med oss siden.

Har levd alene sammen med sønnen min og vi har hatt et trygt og stabilt liv.

For 6 mnd siden ble jeg forelsket igjen:-) Denne mannen er snill, glad i barn , omsorgsfull, stabil, god jobb etc. Og han er veldig glad i meg.

Men pga at vi (eller helst jeg da) vil være 100% sikre på forholdet har ikke jeg presentert sønnen min noe særlig for han.. Dvs han har møtt han ved noen få anledninger og sønnen min vet at vi er kjærester.

 

So far so good...MEN, for 1 uke siden fann jeg ut at jeg er gravid. Jeg har ikke slurvet med pillen, men jeg husker at jeg spydde etter jeg hadde spist noe dårlig kjøtt, og dessverre tenkte jeg ikke noe mer over det..

 

Fortalt det til kjæresten og vi er enige om at abort er det eneste riktige.

Grunnen til det er at jeg vil ikke kaste sønnen min brått inn i en situasjon som blir helt nytt for han, jeg er student (og fattig), vi bor ikke sammen og kjæresten reiser veldig mye. I mine og hans øyne vil det være galskap å beholde barnet. Jeg er også livredd for å sette meg selv i en situasjon der jeg ender opp som alenemor med to barn med forskjellige fedre..

 

Men ett eller annet sier meg at jeg bør beholde...Jeg er snart 33 år, kjæresten er 35 og ønsker seg veldig barn i fremtiden. Abort som 32 åring..vet ikke.

 

Uff, vet ikke hva jeg vil med dette, men trenger kanskje bare noen råd eller litt trøst?

 

Takk for at du orket å lese om dette kaoset..:-)

[Anonym bruker]

Og kan noen legge dette ut på skravlesiden for meg? Takk :-)

[Anonym bruker]

alder spiller ingen rolle i dette tilfellet.Dere må finne ut om dere virkelig vil ta vekk første barnet deres. Dere skal jo ha barn uansett sammen virker det som. Hvorfor ikke nå da?

Pengeproblem løses alltid. Kjipt at han reiser mye men han kommer vel til å stille opp for dere? Sønnen din er jo stor å kommer antageligvis til å syns det er kjempestas. Siden han går på skole er det babyen du må konsentrere deg om dagen.

Jeg syns argumentene deres er litt svake og jeg tror dere innerst inne vil ha babyen.

 

[Anonym bruker]

Hmm..det vanskelige valget.

 

Det sies at man aldri angrer på de barna man får da.

Men om dere virkelig ikke ser at det vil funke pga den nåværende situasjonen er vel abort den beste løsningen?

Uansett er det et vanskelig valg som bør diskuteres skikkelig. Du er sikkert ikke så langt på vei, så du har litt tid enda.

 

Jeg har tatt abort før, og har aldri angret. Men da var jeg 18, singel og ikke sammen med barnefaren. Om jeg hadde blitt gravid i dag (er i et nytt forhold), så tror jeg at jeg hadde beholdt.

men ikke godt å vite før man står opp i det selv.

 

Lykke til med valget!!

 

 

[Anonym bruker]

Følelsen min sier behold barnet, men gå aktivt inn for at barnet ditt skal bli kjent med kjæresten din. Student, fattig osv. er bare en forbigående fase som du vil komme deg gjennom, selv med et barn til.

[Anonym bruker]

Ikke god nok grunn til å la ditt ufødte barn bøte med livet..Du må ta konsekvenser av det du gjør!

[Anonym bruker]

Lytt til magefølelsen din å behold barnet. Du høres usikker ut, og jeg hadde ikke tatt abort i din situasjon.

Jeg har to barn, og har prøvd på nr. 3. Jeg har mista to ganger nå, og er litt eldre enn deg. Litt annen situasjon. Men jeg ble tidlig gravid med min kjære som ønsket at jeg skulle ta abort fordi det var så tidlig. Det er 8 år siden nå.

Det har gått helt fint. Jeg stod på mitt. Og ville beholde uansett hva min mann hadde valgt (om han ville stille opp eller ikke)

Er glad for det nå. Jeg vet ikke om jeg kan få flere barn, og er så uendelig glad for de to jeg har. Jeg kan være heldig å få flere, men det er ingen garantier.

[Anonym bruker]

tenker spesielt siden du ønsker flere barn senere. Det kan jo gå greit. men jeg er glad jeg fremdeles har noen år til hvor jeg kan prøve på nr.3

Men klokken tikker når man blir eldre.

[Anonym bruker]

Det hun gjør?? Hun har jo beskyttet seg og ikke slurvet med prevansjon står det jo?

Ja, alle kan bli gravide av å ha sex, men skal man leve i sølibat fordi det er en promille sjangse for å bli gravid med beskyttelse?

 

Synes det er en vanskelig situasjon HI, og jeg ønsker deg lykke til.

Men tenk deg grundig om

[Anonym bruker]

hvis du er usikker på om forholdet vil vare. Skulle det bli slutt, så vet du ikke om din neste mann kan få barn, eller om han har barn fra før og syns det er nok. Jeg ville gått for graviditet og håpet at du fikk et velskapt barn. Det er en fantastisk gave at du har blitt gravid, og sønnen din kan få en bror eller søster. Det vil helt sikkert gå seg til.

[Anonym bruker]

Jeg ble gravid etter å ha kjent mannen i 2 mnd. Overhode ikke planlagt. Men for meg var ikke abort ett alternativ. Var alene med 2 barn når dette skjedde. Han ville flytte sammen og hele pakken med en gang, men jeg sa nei! Jeg ville bruke tid for å se om forholdet kunne fungere. Vi måtte jo bli kjent. Jeg var alene til barnet var 1,5 år. Da først følte jeg vi var klar. Vi bor fremdeles sammen og har det helt supert. Er 5 år siden nå.

Ting går seg til på veien. Masse lykke til samme hva dere ender på.

[Anonym bruker]

Forstår at dette er vanskelig for deg. Jeg og mannen min ble derimot planlagt gravid som studenter, og klarer oss veldig bra økonomisk.. Skjønner ikke helt hva som er problemet økonomisk for dere ? Har dere for dyr husleie ? Vi betaler 8000 kr i husleie pr. måned, får 4000 kr i bostøtte. Mannen min får 11 500 pr månde og jeg får ca 8 000 kr.. Du som er alenemor får sikkert litt mer? Man trenger ikke så mye penger for å klare seg bra

 

Har den nye babyen noe den kan arve fra storebror ? Slik sparer man også penger. Ellers ligger det mye babyutstyr ute på finn.no og netthandelen.no.. Penger spart, penger tjent. Vil kjæresten din stille opp for barnet når det blir født ? Isåfall har du jo en trygg økonomisk situasjon.

 

Mennesker tilpasser seg nye situasjoner lett - og det tror jeg sønnen din også gjør. Tenk så kjekkt å bli storebror! Du kan jo evt. spørre på helsestasjonen om hvordan du bør gå frem med å fortelle om graviditeten til sønnen din på en best mulig måte (dersomd du bestemmer deg for å beholde).

 

Håper du finner ut av det ! Mitt råd er å ikke ta abort, dersom du ikke er 100 % sikker på at du kan leve med det. Klem til deg.

[Anonym bruker]

Om du er alenmor nå, skjønner jeg godt skepsisen din.

Men man har ingen garantier her i livet. Du kan aldri vite om mannen blir eller drar, du kan aldri vite om dette er din sjangse for å få ett barn til, du kan aldri vite...

 

Noen sjangser må man ta her i livet. Greit man skal tenke nøye gjennom det og være enige om avgjørelsen, men enkelte ganger er det ikke så falrig å ta springsats inn i noe...Om man aldri tar sjangser kan man aldri vinne.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Takkfor svar alle sammen!! Godt å få luftet det til andre også.

 

Jeg er redd kjenner jeg..Vi har jo ikke bodd sammen før, hva om vi da finner ut at det er skikkelig kræsj?

 

Jeg vet virkelig ikke jeg..er ikke abortmotstander og jeg er glad for at jeg har et valg, men føler meg også fæl som vurderer abort.

 

Og så får jeg dårlig samvittighet for de som er i stabile , langvarige forhold som virkelig sliter med å bli gravide. Og her blir jeg gravid pga noe dårlig kjøtt?? Nei, det var ikke sånn det skulle bli.

 

Men nok en gang, takk for svar. Jeg skal tenke meg godt om.

[Anonym bruker]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg. Var alene med et barn på 6 år og levde et trygt og godt liv sammen vi to. Møtte en mann som jeg ble forelsket i og ble gravid etter 3 mnd! Han hadde såvidt møtt barnet mitt. Jeg var superfortvilet, vurderte abort en liten periode men kom frem til at det ville jeg aldri kunne gjøre, var redd for å bli alene med 2 barn osv. som du sier.

Men det gikk altså bra. Nå er minstemann snart 4 år og jeg barne mine over alt på jord, får frysninger når jeg tenker på at jeg vurderte abort.

Og jeg er forresten gift med mannen jeg møtte den dag i dag;)

 

Lykke til med valget:)

[Anonym bruker]

----------------

[Verbena]

Først å fremst vil jeg be deg om å tenke deg veldig godt om. Å ta en abort er noe du må leve med resten av livet ditt. Jeg forstår utrolig godt at situasjonen er vanskelig, men det kunne vært værre. Prøv så godt du kan å se det positive i det.

 

Du har en 6åring som du selvfølgelig tenker på og han er så stor at han nok kommer til å ta alt veldig greit. Det er bare å ta de med på råd når de er så store. Ikke om aborten, men f.eks om hvor mye kjæresten din skal være sammen med dere, når han skal få flytte inn osv. Ungene liker å føle og se at deres meninger betyr noe.

 

Du skriver å at kjæresten din er snill, glad i barn , omsorgsfull, stabil, har god jobb osv. Jeg går ut fra at han vil støtte deg uansett hva slags valg du tar. Og derfor lurer jeg på om han vil være villig til å allerede nå utforme en avtale om hvordan dere skal gjøre det om ting ikke fungerer mellom derefor barnets del, om du velger å beholde.

 

Velger dere å beholde barnet, men ikke flytte sammen med en gang pga situasjonen kan du garantert snakke med NAV sånn at du får enslig forsørger stønader. Bare vær helt ærlig og forklar alt!! Og ikke minst si fra med engang om dere skulle flytte sammen.

 

Ta deg tid til å tenke! Gi kjæresten din tid til å tenke! Og vær ærlige med hverandre. Selvom dere er har blitt enige om at abort er det eneste riktige så kan det jo være at dere har andre tanker begge to. Vet ikke hvor langt du er på vei, men ta ukene fremover til hjelp. Snakk med legen din, helsestasjon og NAV om du trenger svar på spesifike ting f.eks hvordan du skal løse det økonomisk! Og til slutt husk at dere skal velge det som er rett for dere, ikke alle andre

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Til HI, det var kanskje ikke helt som du hadde tenkt, men hva om dette er din eneste sjanse til å få ett barn til? Noen kvinner blir ufruktbare når de er 37-38. Bare en tanke...

[Anonym bruker]

Hmmm...

 

Snakket med han nettopp, han er på jobb. Og han tenker ikke på det i det hele tatt sier han. Han spør meg hvordan det går og om jeg er i bra form, og veldig omsorgsfull på den måten. Men han vil ikke tenke på det..

Merket at det skuffet meg litt og spurte han om han var sikker på hva han ville.

Ja, men det er uansett ett vanskelig valg; var svaret jeg fikk.

 

Uff, jeg føler meg elendig mtp på denne situasjonen.

Og jeg kjenner så godt på kroppen at jeg er gravid også, og det gjør det bare mer virkelig :-(

 

Disse ukene kommer til å gå sent tror jeg..

 

Men takker for svar alle sammen, dere er så gode å ha :-)

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg hadde tatt abort om jeg var deg...

Er selv alenemor, og i et nytt forhold. Vi har kun vært sammen i 5 mnd og jeg hadde ikke turt å tatt den sjangsen.

Men skjønner at du er i tvil HI.

Lykke til.

[Anonym bruker]

Signerer Verbena

[Anonym bruker]

vebena sa det godt her ja.

[Verbena]

Jeg må bare føye til en til ting til det jeg skrev tidligere:

 

Har du klart deg greit som alenemor for en nå i 5,5år, så klarer du å være alene med to også! Så ikke la frykten for å bli alene med enda en liten være med på å bestemme hva dere skal velge.

Rutiner og alt sånt har du allerede inne og da er det stortsett veldig greit å få unge nr 2 inn i rutinene. Og gutten din er også så stor at han forstår og kan hjelpe til.

 

Har en 6.5åring selv og han er veldig klar på at når han blir storebror igjen (og her er det ingen små på vei på lenge enda) så skal han hjelpe til å passe på. Har allerede kommet selv med mange ting han kan gjøre f.eks trille vogna ute her sånn at babyen får sove og jeg får slappe av om babyen sover dårlig om natta!!!!

 

Alt løser seg til slutt uansett!! Og jeg tror ikke noe på at kjæresten din ikke tenker, han er nok bare redd og tenker for mye.

[Anonym bruker]

Tusen takk Verbena! :-) Du virker som et klokt og godt menneske.

 

Jeg føler meg virkelig rådvill, for jeg hadde bestemt meg. Men jeg gråter fordi jeg ser babybilder, ser babyklær, nybakte mødre og den slags. Er sikkert hormonell i tillegg, men jeg er engstelig.

Høres sikkert fryktelig ut, men jeg håper at naturen "ordner opp" slik at jeg slipper å velge.

 

Og anonym over her sa noe som skremte meg; hva om dette er min siste sjangse til å få et barn til?

 

Jævlar, trodde jeg taklet det meste, men dette setter meg litt ut av spill merker jeg.

[Verbena]

Om jeg er så klok vet jeg nå ikke, men jeg prøver værtfall så godt jeg kan ;-)

 

Send meg en pm om du trenger noen å snakke med! Innimellom trenger man bare å få det ut og da er det kjekt å ha noen som kan lytte. =) Er stortsett på dataen konstant så er ikke noe stress.