Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #1 Skrevet 1. oktober 2010 etter om og men bestemte jeg meg fo abort..da va jeg 11+4...hvem er det som gjør sånt?? jo jeg var så dum og gjode det..skulle først beholde..var på ul,og gleda meg,men samtidi ikke klarte og bestemme meg helt,,, grunnen til abort var fordi barnefaren ikke ville ha noe kontakt med meg,og han truet meg med og gjøre live surt og jevlig for meg..og ingen kom til og bli glad for det..jeg angrer så sjukt..savner babyemagan min..kunnet være 12 uker ganske snart..det var jo en baby,og ikke en bitteliten klomp.. jehg klarer ikke og leve med meg selv..er bare sint på meg selv..har ikke spist på 3 dager,ligger bare og gråter!!! vet ikke hvordan jeg skal takle dette:(((( klare ikke se gravide..har ei vennine med termin akorat samme dag som meg...nå har ikke jeg nå termin lenger.. enesste jeg har lyst til og bli gravided ijenn..fortast mulig..eneste som vil hjelpe! jeg tok feil valg:( jeg valgte forholdene rundt meg,istede for meg selv( hvordan skal jeg klare og leve??
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #2 Skrevet 1. oktober 2010 Kontakt lege/helsestasjon/jordmor! Dette skal du ikke gå å bære på alene.
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #4 Skrevet 1. oktober 2010 var fælt og taen operasjonen:( skreik og skreik..fikk narkosen tidlig pga jeg var fra meg..og lå på sykehuset og bare skreik ettepå føle meg tom!!!!
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #5 Skrevet 1. oktober 2010 Du klarer det ved å tenke at en dag blir det rett igjen. Jeg mistet, så det var litt annerledes enn med deg. Det savnet var der i mange år. Helt til jeg fikk nr 2. Hun kom tilbake. Det var den datteren jeg mistet. Vi var fulltallige i familien. Jeg vet ikke om dette er en trøst, når du selv bestemte. Men jeg tror verden er slik. Det ordner seg, og barnet kommer en dag
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #6 Skrevet 1. oktober 2010 jeg gjorde det samme som deg for noen år siden, angret etterpå og hadde det utrolig vondt. Nå, noen år senere er jeg glad for valget mitt, hadde jeg ikke tatt det valget den gangen ville jegikke hatt den familien jeg har i dag
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #7 Skrevet 1. oktober 2010 ha jeg bare vist at jeg blir gravid senere så..redd jeg har blitt steril,får betenlse eller nå sånt... har hatt en betenlse i livmora,det er nok..
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #8 Skrevet 1. oktober 2010 Til 21:56 Helt greit i om du er imot abort, men tenk litt før du svarer. Til HI. Jeg synes du skal skaffe hjelp. Snakk med fastlegen din, kanskje han/hun kan hjelpe deg evt. komme med forslag til hvem som kan hjelpe deg. Du trenger absolutt noen å snakke med. Det er kanskje veldig veldig vondt nå, men kanskje en dag vil du innse at dette var det rette valget. Stor trøsteklem
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #9 Skrevet 1. oktober 2010 Til HI! Jeg måtte bare svare på innlegget ditt. Jeg kan forstå frustrasjonen din. Og jeg kan også forstå hvorfor du gjorde det du gjorde. Det er ikke sikkert du finner noen trøst i min historie, men uansett: For noen år siden var jeg i akkurat samme situasjon som deg. Gravid, alene og med en barnefar som truet med å gjøre livet mitt til et helvete hvis jeg beholdte. Noe jeg gjorde. Jeg fikk et barn, og historien rundt orker jeg ikke å si så mye om. Men jeg kan love deg at det er faktisk et helvete i dag. Bf har gjort livet mitt så vanskelig at jeg ikke sover, spiser ordentlig eller klarer å ta ordentlig vare på mitt eget barn. Det går bedre nå, men vi har fått mye hjelp fra offentlige instanser. Og jeg var en gang i verden en sterk jente. Jeg har mange ganger lurt på om jeg gjorde det rette den gangen. Kanskje det kan gi deg noen bedre tanker. Håper du får det bedre. Tiden leger de fleste sår, og du vil nok få barn en gang, når tiden er inne. Lykke til! Klem, B.
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #10 Skrevet 1. oktober 2010 Hovedinnlegget er et falskt innlegg noen har skrevet for å skremme unge jenter fra å velge abort.
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #12 Skrevet 1. oktober 2010 Historien skurrer litt.. Du tok abort da du var 11+4, har ligget og grått i 3 dager, og er SNART 12 uker? Trur du juger så det renner.
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #13 Skrevet 1. oktober 2010 Hvorfor tror du det? Det store flertallet av folk som tar abort angrer etterpå. Jeg vurderete abort engang, men det var pappa, som er fastlege, og mamma, som er jordmor, som viste meg statistikker som viser at de fleste sliter og angrer mye i ettertid. De ville ikke at jeg skulle slite så mye i ettertid. Det er fint at HI skriver slike innlegg, så får de som ikke er 100% sikre på at de ønsker abort tenke seg om en ekstra gang. Hi, skjønner godt at du synes dette er vondt. Synes du skal snakke med noen om dette og få bearbeidet det før det spiser deg helt opp. Klem
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #14 Skrevet 1. oktober 2010 Nei, det fleste angrer ikke. Eller, mulig at det fleste av *de som ble tvunget til abort* angrer. Men det er forskjell mellom disse og de som bestemmer selv.
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #15 Skrevet 1. oktober 2010 Ta det med ro HI, dette er en helt naturlig reaksjon på det du har vært gjennom. Nå er det hormonene og ikke fornuften som snakker. Det var en grunn til at du tok det valget du tok, og det kan du ikke ta tilbake. Du må ta tiden til hjelp og komme deg over denne kneika, så vil du nok tenke at det var for det beste likevel. Høres jo ikke helt god ut denne fyren, og da er det etter min mening bedre å få barn sammen med en mann som elsker deg ogs om vil ha barn sammen med deg. Og ikke hør på anti-mølet her inne, det kommer alltid i slike tråder som dette. Vi har faktisk valgfrihet her til lands og det må man respektere. Du har IKKE gjort noe galt! Du VIL få det bedre! Du KOMMER til å bli gravid igjen, med en fantastisk mann!
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #17 Skrevet 1. oktober 2010 Jo, de fleste angrer.. Det finnes statistikker på det som er publisert og skrevet i lærebøker.
Anonym bruker Skrevet 1. oktober 2010 #18 Skrevet 1. oktober 2010 Og det er statistikker og vitenskapelige studier som påpeker at det fleste IKKE angrer.
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2010 #21 Skrevet 2. oktober 2010 tror ikke jeg var helt meg selv..hormonan styrte vel,og barnefar..på en måte er jeg glad jeg slipper og se han mer! tenker bare på den lille uansett..savne den lille kulen på magen:( håper jeg finner en normal mann,og bli gravid med han istede..men tviler på at det skjer..tror jeg trenger hjelp..lurer på om jeg skal bestille tim til legen..men kan ikke skjønne det kan hjelpe eller..men noe må eg vel gjøre..må klare hverdagen,og barna jeg har. men har mest lyst til og legge meg og dø hi
Anonym bruker Skrevet 2. oktober 2010 #22 Skrevet 2. oktober 2010 og jeg vl ikke skremme unge jenter fra og ta abort..det er absolutt ikke meningen.men vet de har trengt en lærepenge når det gjelder prevenson..det har jeg fått nå...vil ikke skremme noen. jeg fortalte bare min historie..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå