Hvis mannen deres hadde tjent 1,5 mill og dere 450 000...

[Anonym bruker]

Mannen jobber masse ettermiddag, kveld, er på reise, mye møter osv. Livet er hektisk og slitsomt med to små barn, men økonomien er bra.

 

Hva ville dere gjort hvis dere var meg?

 

1. Holdt fast på at dere skulle jobbe fullt?

 

2. Jobbet litt redusert, satt pensjonspenger inn på egen konto, og gjort mer for barn og hjem?

 

For meg er dette reelt, og jeg har tatt et av disse valgene (nå er jeg interssert i å høre hva dere mener).

[Anonym bruker]

Jobbet redusert, jeg har lyst på mer tid med barna.

[Anonym bruker]

pkt. 2 fordi det ville komme godt med for alle, både god økonomi og veloppdratte barn i ett pent hjem

[Anonym bruker]

Åjjj,vanskelig,ville fortsatt å jobbe,for meg selv og min identitet,men samtidig prøvd å få til mer med barna:) Jeg hadde ikke vært lykkelig med alt ansvaret alene,som innebærer vasking,barn etc,UTEN og ha min egen greie....

[Anonym bruker]

Jobbet redusert :-)

Er du forresten store søstra mi? Hun står med samme valget, bortsett fra at mannen hennes jobber 8-4, og tjener over en mill, jeg vet ikke akkurat hvor mye. Hun ender nok opp med å velge full jobb, men det er trådt å få hverdagen til å henge i hope, med to i full jobb.

 

Selv jobber jeg redusert, tiltross for at min mann tjener normalt.

[Anonym bruker]

Hadde jeg trivdes i jobben, og følt jeg hadde overskudd til å jobbe fullt, så hvorfor ikke?

 

Ser huset bombet ut, og jeg hadde følt meg sliten? Følt jeg fikk for lite tid med barna osv? Da hadde jeg jobbet redusert.

 

Du må kjenne hva som passer best for akkurat deg, vi er jo så forskjellige.

 

Personlig, slik min situasjon er nå, ville jeg fortsatt i min reduserte stilling.

[Anonym bruker]

Jatakk, begge deler.

 

Eller, altså, jeg ville redusert min stilling med kanskje 20%, og dessuten krevd at mannen jobbet mindre også.

 

Barn trenger også sin far!

[Anonym bruker]

Damer i dag er bortskjemt, vi vil både jobbe og være hjemme, tjene våre egne penger men bli forsørget.. og jammen har vi ikke vaskehjelp også.. (dette gjelder selvfølgelig ikke alle, men det er tydeligvis mange her inne..) Ikke rart tiden ikke rekker til når dere sitter på slike forum og diskuterer.. skam (oss) dere!!

[Anonym bruker]

Om han tjener 1,5 mill har han jo god råd til å redusere jobbingen sin, hvorfor er det du som skal kutte ned?

 

Jeg ville holdt fast på å jobbe fullt.

[Anonym bruker]

Vi er i samme problemstilling, bare med mindre lønn på begge.

 

Vi har valgt løsning nummer 2. Jeg arbeider 40% og har ansvar for alt som har med hus, hage, biler, barn, innkjøp, oppfølging i barnehage osv.

På dagtid vasker og rydder jeg huset, vasker klær, går tur med hunden, handler inn mat, lager middag, pusser opp huset osv. Så når mannen og barna kommer hjem står maten klar på bordet og vi har hele kvelden til kjekke aktiviteter med barna. Helt fantastisk.

 

Jeg jobber en helg (3 vakter) og 2 vakter på hverdag i løpet av 3 uker, så de fleste dagene er jeg hjemme.

 

For oss fungerer dette perfekt, men det har med at jeg ikke har noen store ambisjoner med tanke på jobb. Når barna blir større kan jeg ta igjen det tapte i arbeidslivet.

[Anonym bruker]

Du må jo finne ut hva som passer best for deg!

 

Selv ser jeg at det er VELDIG deilig å kunne gå en time tidligere de dagene mannen er borte, og jeg hadde jobbet 80% hadde det betydd at jeg kunne trent et par ganger i uka, på dagtid, og fått startet på middag før jeg hentet i barnehagen (slitne og sultne unger, stressa bikkja og sulten mamma ER en dårlig kombo!).

 

Men samtidig blir ikke stillingsprosenten mindre enn at jeg faktisk få gjort noe fornuftig på jobb!

[Anonym bruker]

Menb hvordan skal du ta igjen det tapte økonomisk? Sånn ift pensjon, for eksempel?

[Anonym bruker]

Og hvis dere blir skilt vil du komme mye dårligere ut i alderdommen. Det er nemlig ikke så lett å ta igjen det tapte når barna blir større.

 

Syes jeg ser deg syte over hvor hardt det er å være pensjonist om en del år, uten å nevne at du gikk inn i lavinntektsfella med åpne øyne.

 

En er selv ansvarlig for hvordan man lever livet sitt, og om du synes det er greit å bli minstepensjonist, så er det helt greit..

[Anonym bruker]

Som jeg skrev; man kan sette det av på en egen konto. (HI)

 

Jeg har ennå ikke sagt hva jeg har valgt :-)

 

Og bortskjemt er jeg ihvertfall ikke, jeg har jobbet knallhardt i alle år siden studietiden, tatt meg mer av hus og barn enn mannen min og vært på bristepunktet både fysisk og psykisk mang en gang. Ingenting har kommet gratis til oss, blir irritert av sånne forutintatte meninger som anonym litt over.

[Anonym bruker]

Men det å ta mer av hus og hjem er jo strengt tatt et valg DU har tatt. En er selv ansvarlig for hvordan en lar andre behandle seg, er en ikke?

 

Har du regnet ut hvor mye du må spare for å kompensere pensjonstapet? Det er overraskende mye..

[Anonym bruker]

Kommer jo ikke an på pengene det da.

Hva trives du med? Vil du jobbe fullt eller trives du med å jobbe redusert.

Ikke noe vits å gå hjemme og være ulykkelig bare for at du har råd til det.

[Anonym bruker]

Synes det virker som det er mange som ikke har stor nok tiltro til at forholdet skal vare, så det er om å gjøre å sikre seg på bauger og kanter, jobbe så man ser mannen med ljåen, uten tanke på hvordan man tar seg av barn og forholdet, og hvor godt man har det med seg selv.

 

Hvis man har råd til deg, og kan sette av penger på konto, så hvorfor ikke?

[Anonym bruker]

Hva med at mannen jobber redusert?

[Anonym bruker]

Nå når vi har barn under 7 år er ikke det noe problem, jeg får omsorgspoeng av NAV pga jeg har omsorg for små barn, det tilsvarer om jeg skulle ha arbeidet 80% uten tillegg. (3,00 i pensjonspoeng = 70 000x3 ) Så nå setter vi kun av 300kroner i mnd i pensjonsparing til meg.

Når barna er over 7 år vil vi ha fast større trekk til pensjonsparekonto til meg. En nær slektning er sjef på et NAV kontor så han skal regne ut summen mer nøyaktig som vi skal sette av hver mnd.

 

 

 

Hilsen

13:33

[Anonym bruker]

Hva med at mannen også bare jobber vanlig ikke kvelder og helger og alt du skrev

[☆☆☆]

Det handler nok om å tro på det beste, men planlegge det verste. Jeg ønsker ikke å ta valg jeg straffes økonomisk for langt fram i tid (utover det jeg har gjort ved å utdanne meg til sykepleier i stedet for ingeniør eller noe slikt).

 

Personlig har jeg ingen problemer med at andre velger annerledes, så lenge de veit va de gjør (og det må man regne med når det gjelder voksne mennesker).

[Anonym bruker]

Signerer disse siste.

Hvorfor er det alltid kvinnen som må jobbe redusert?

[Anonym bruker]

Helt klart alt. 2.

 

Om vi velger å få tredjemann, kommer jeg til å jobbe redusert, slik at jeg får brukt mer tid å hjem og barn.

[Anonym bruker]

Når får egentlig denne mannen, som jobber ettermiddager og kvelder, reiser og er i møter hele tiden, se barna sine?

 

Eller rettere sagt, når får barna vært med pappaen sin?

[Anonym bruker]

Vi jobber begge fullt, og barna våre er ganske så veloppdratte og det ser rimelig greit ut hjemme...