Dere som gir etter når barna deres starter en kamp...

[Anonym bruker]

tenker dere ikke over at det blir enda mer slitsom for dere i mange år fremover når dere gjør dette?

 

Dere orker kanskje ikke ta kampen med de når de som små skaper seg. Men tenk over at tar dere den kampen nå, så kan dere slippe mye lettere unna videre i oppveksten deres.

 

 

Bare sånn litt til ettertanke her...

[Anonym bruker]

Jeg synes det er viktig å velge sine kamper. Selvom de er barn og ikke har mulighet til å alltid se konsekvensen av handlingene sine så er de likeså individer med egne ønsker og jeg synes at de skal få lov til å være med på diverse valg i livene sine

Alt med måte og sunn fornuft

[Anonym bruker]

Jeg antar at dette var et hint til meg som skrev tråden om barneoppdragelse....

 

skal prøve å forklare....

 

Når man har 2 tette barn som er ekstremt trassete begge 2, så harr man sinnsykt mange kamper i løpet av en dag.

 

Så når kl er 08 om morgenen og begge barna har hatt 2-3 trasseanfall hver om alt fra feil farge på koppen til at jeg skylte tannbørsten når han ville gjøre det selv, og begge har hatt timeout 1-2 ganger hver, så velgerr man å gi etter på noen andre småting, man velger sine kamper.

 

Ellers hadde hele dagen vært en enste stor laaaang kamp fra morgen til kveld.

Dette er sikkert vanskelig for de som har 1 barn i trassalder som kankje er mildere enn andre.

[Anonym bruker]

Man må velge sine kamper! Og jeg begynner og se resultater av å ha gjort det nå. Barna mine har kunnet velge om de vil gå med en en blå og en grønn sokk i barnehagen, men ikke når de skal legge seg f.eks. De kan velge om de vil hoppe som en kanin inn på badet, eller krype som en slange, men inn på badet skal de.

Man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å utsette kampene. De blir større og smartere/ mer utspekulerte for hver dag, og jo eldre de er, dess vanskeligere er det å skulle starte disiplineringen.

[Anonym bruker]

Jeg er også for å velge sine kamper. Noen ganger får man ja, andre ganger nei. Men det er mamma og pappa som bestemmer om det blir ja eller nei.

 

Synes det blir for firkantet at et barn aldri skal få igjennom meningen sin, hva kan det gjøre med barnet da? Til ettertanke det også...

[Anonym bruker]

jeg har også 2 tette (2 og 4 år) som trasser og trosser, og sloss dagen lang. Jeg skal overhodet ikke komme med noen skjennepreken, for jeg er langt i fra perfekt selv. Er i tillegg alene med dem, pluss at jeg er gravid, så strikken er rimelig tøyd. Det er greit at du gir etter på noe, men da må det være på den sammen tingen hver gang. Det nytter ikke å si ja en dag og nei den andre dagen, for da maser de helt til nei-gangen blir en ja-gang, hvis du skjønner

 

Jeg har ikke lest tråden din, så dette var kun en kommentar til det over her

[Anonym bruker]

Hehe hadde en kollega som uttalte at "vi skal begynne å sette mer grenser når de blir tenåringer". Vi andre lo så vi holdt på å dette av stolen :-)

 

Her gjelder et nei om vi har sagt et nei, men endel grensene er på ingen måte absolutte. Vi kan gjøre noe i dag som han ikke fikk lov til i går, men det er på vårt initiativ, ikke fordi han har mast/grått seg til det.

[Anonym bruker]

ok, nå leste jeg tråden din. Og ungene dine høres akkurat ut som mine på mange ting.. Hvis det er noen trøst