Hjelp... Barn og oppdragelse.

[Anonym bruker]

Vi har en 2 åring og en 3 åring.

Det er kaos her hjemme til enhver tid. Barna skriker, sutrer, gråter, slåss og trasser hele tiden!

 

3 åringen har alltid vært litt sær, vanskelig å ha med å gjøre helt siden han var baby. Han har roet seg veldig men kommer inn i perioder med trass som er helt ille.

 

Ene dagen hadde han 4-5 store trasseanfall før vi kom i barnehagen, alt fra at han ikke kunne ¨å brus til frokost, at jeg tok av han vottene osv osv.

 

2 åringen har alltid vært en blid og lett gutt, men nå har han blitt sint og trassete, han skriker og blir sint for mye, han slår med leker på meg eller mannen min eller broren sin, han slår leker i møblene og. når jeg sier nei til han flere ganger så gliser han bare og fortsetter, hvis jeg tar den leken ifra han så blir han kjempesint, løper etter meg, sier dumme mamma og skal slå meg, hvis han ikke får slått meg så biter han meg.

 

Hvis han prøver å ta en kopp som står på bordet og jeg tar bort den koppen rett før han får tak i den så blir han kjempesint og full av hevn, da tar han tak i hva som helst annet på bordet og kaster det i gulvet, gjerne flere ting,

 

De krangler med hverandre hele tiden, slåss, sparker og biter. krangeler om ting og leker.

 

alt er en kamp, påkledning, måltider...ja ALT.

 

Dette er ikke et harmiisk hjem.

jeg prøver å være konsevent og pedagogisk.

vi kjefter mye på dem og vi er alltid slitne.

 

Vi koser oss ikke hjemme i helgene, vi setter ikke pris på å ha dem hjemme fra barnehagen for å ha kvalitetstid med dem, for det er ikke koselig å være hjemme med dem, det er bare kaos.

 

Er det noen som har noen gode råd uten å komme med spydige kommentarer?

[Anonym bruker]

Kan dere prøve å snu på alt? Ikke kjefte mer, men spørre rolig, hva det er? Kanskje kan dette snus på sikt? Passer dere på at de har spist og sovet nok før typisk utfordrende situasjoner?

Prøv dere foreldre å ikke vær sure en hel dag.. Skjønner om det er vanskelig altså, men prøv! Gi en klem hver gang de er umulige, elller helst før.

Skal tenke litt mer på denne.

[Anonym bruker]

Tror mange har det som dere. Grunnen tror jeg er at dere kanskje ikke alltid makter å være konsekvente. Det er også viktig å gi barna konsekvenser for dårlig oppførsel. Ikke bare overse det de gjør eller sier.

 

Har det hendt at barnet som skaper seg for han ikke får brus før han skal i barnehagen, har fått dette? Hvordan kommer han på å skape seg for dette? Mine barn får kun brus på lørdagene og når det feks er selskaper o.l. De hadde aldri komt på å skape seg for det på en vanlig hverdag.

 

 

Av og til tror jeg noen foreldre kan være for pedagogiske. Det blir mye pjatt og vas. Snakk i stedet til de med rolig, men bestemt tone. Og ikke gi etter. Aldri la de vinne en kamp. Da vet de til neste gang at de kan vinne igjen dersom de bare jobber hardt nok for å få det som de vil.

 

Et annet råd er å gi de masse oppmerksomhet når de gjør og sier ting du liker. Vis tydelig at du ikke godtar dårlig oppførsel.

 

[Anonym bruker]

Ja de sover 11-12 timer pr natt, og 2 åringen sover en time på dagen. 2 åringen spiser ba, 3 åringen er vanskelig med mat.

 

Vi er absolutt for mye sure og kjefter for mye, jeg har alltid dårlig samvittighet for det og prøver å forbedre meg. Jeg våkner alltid blid og bestemt på å få en hyggelig dag, men 15 min senere så har de begynt og jeg blir irritert.

[Anonym bruker]

Ja vi har nok gitt etter for ofte. vi pleier ikke å ha brus i uken vi heller, men 2 åringen hadde bursdag på tirsdagen, og på onsdag morgen sto det igjen brus i kjøleskapet som 3 åringen fikk øye på.

 

Men ja, vi gir etter litt for ofte, fordi vi ikke orker mere skrik, for å få litt ro, veldig dumt, det vet jeg jo.

 

Og vi overser ofte ting de gjør, feks når 2 åringen slår meg så later jeg som ingenting mange ganger, men dete r sikkert feil.

[Anonym bruker]

Å være pedagogisk, er å være konsekvent. for det første er det viktig at dere har nok tid feks på mårran, så dere har tid til å være konsekvente selv da. Eks stå opp tidligere, ha smurt ferdig matpakke osv.

 

Om påkledning er vanskelig, er det smart å på forhånd finne frem to sett med klær som du mener er passende til årstiden, så lar du barnet selv bestemme hvilke av de to settene den kan få ta på ( da er d du som har bestemt, men lar barnet tro at det har bestemt selv) så slipper dere den kampen.

 

Samme kan gjøres i så å si alle situasjoner, hvilke av disse skoene vil du ha? vottene? luene?

 

I mat situasjoner også, la barna få to valg eller tre, ost, leverpostei eller kaviar på kaka i dag?

 

Når det gjelder slåing og kasting.. ta barnet vekk fra situasjonen, gjerne borte fra dere, si at det er uakseptabelt, og at man ikke gjør slik, du kan få komme tilbake når du er ferdig å være sint.. Viktig å være konsekvent på det, men det kommer til å bli protester til å begynne med..

 

Ellers tror jeg det er viktig å la barna bidra i hjemmet med det de klarer.. Og oppmuntre gjerne med noe de setter pris på, feks at om du hjelper til med dette og dere er flinke , kan vi lage vaffel til kvelds..

 

Funker her i hvertfall, mine er flinke, ansvarsfulle og selvstendige og hjleper hverandre.. Men det har vært runder med raserianfall og roping / skrikking fra barnas side i protest..

 

lykke til

[Anonym bruker]

Men når jeg gir han 2 valg, feks: vil du ha melk eller juice? Så svarer han saft, jeg sier nei ikke saft, melk eller juice, han begynner å skrike og hyle at han vil ha saft.

 

Når det gjelder påkledning så er ikke problemet at han ikke vil ha på deg akkurat det jeg har tatt frem, det bryr han seg ikke om, men han har bare ikke lyst å kle på seg, hyler og sparker.

 

HI

[Anonym bruker]

Glemte å si at det er vi som er voksne som vet hva som er best for barna, og at vi vet at brus osv ikke er bra i for store mengder, og i hvertfall ikke til frokost.. Og det er viktig at man ALDRI gir etter når man først har sagt nei feks.. La barnet være sint, og drit i om hele nabolaget hører og de i barnehagen..

 

Med å la barna være sint, mener jeg at de bare må få hyle osv, men å la barna få vise raseri ved å gjøre ting som ikke er akseptabelt som å gå løst på inventar, andre personer osv er uakseptabelt...

 

Viktig å forklare dette for barna, men vent til de har roet seg først.. De må vite at uansett hvor lenge man er sint, kommer den samtalen..

 

Det er slitsomt, og det kan ta tid, men jeg skal love deg at du har igjen for det mange ganger i fra skolealder oppover..

 

Jeg tror mange foreldre tar den feilen og lar barna være for små for lenge, jerg er av den oppfatning av at barna forstår mye mer en de klarer å gi utrykk for gjennom språket..

 

Viktig å gjøre barna klare for samfunnet de møter når de begynner på skole osv..

 

Der er ikke raserianfall, slåing osv tillatt.

[Anonym bruker]

Glemte å si at det er vi som er voksne som vet hva som er best for barna, og at vi vet at brus osv ikke er bra i for store mengder, og i hvertfall ikke til frokost.. Og det er viktig at man ALDRI gir etter når man først har sagt nei feks.. La barnet være sint, og drit i om hele nabolaget hører og de i barnehagen..

 

Med å la barna være sint, mener jeg at de bare må få hyle osv, men å la barna få vise raseri ved å gjøre ting som ikke er akseptabelt som å gå løst på inventar, andre personer osv er uakseptabelt...

 

Viktig å forklare dette for barna, men vent til de har roet seg først.. De må vite at uansett hvor lenge man er sint, kommer den samtalen..

 

Det er slitsomt, og det kan ta tid, men jeg skal love deg at du har igjen for det mange ganger i fra skolealder oppover..

 

Jeg tror mange foreldre tar den feilen og lar barna være for små for lenge, jerg er av den oppfatning av at barna forstår mye mer en de klarer å gi utrykk for gjennom språket..

 

Viktig å gjøre barna klare for samfunnet de møter når de begynner på skole osv..

 

Der er ikke raserianfall, slåing osv tillatt.

[Anonym bruker]

Når min 3 åring begynner å trasse prøver vi ofte å leke oss ut av det. For eksempel "førstemann å kle på seg", eller "skal vi gjemme oss og kle på deg så blir pappa veldig overrasket"

Slipper mange kamper på den måten.

 

Når jeg først begynner å ta en kamp må jeg jo bare være konsekvent så da gir jeg meg aldri.

Uheldigvis for min datter er jeg enda staere enn henne så det har hun lært seg fort.

 

[Anonym bruker]

Ja, enig her, litt det jeg mente, at med så små barn kan man bruke masse humor og avledning.. Det kan være lett å glemme det når man bare er fokusert på å sette hardt mot hardt, da kan ting faktisk gå helt i så, og hele familien forsurner! Det er mitt inntrykk av dere, derfor jeg mente dere burde iherdig prøve å være blide og klemme masse. Mener selvsagt ikke at dere skal gi etter på ting, men på en blid måte, om det ikke er helt texas så klart.

Feks brusen, JEG VIL HA BRUS!

-Nei, nå må du slutte å tulle, brus på en tirsdag? Det er jo ikke bursdag i dag, din tøysekopp!! HAHA, nå tuller du fælt. Osv.

 

Og avlede, -Du, hva er det der ute?!Er det et ekorn? Jeg tror jeg så et ekorn! Hva ror du de skulle da? Osv.

[Anonym bruker]

Sier bare 2 og 3minutter,og ta utbruddene med ro,ikke hisse dere opp