Andre som har mistet veldig nære i selvmord her?

[Anonym bruker]

 

Far skjøt seg da jeg var 18. Hvordan opplevde du det? Føler du at du sitter igjen uten et svar? Går det bra nå?

 

Skulle ønske mange ganger at jeg kunne "dødd litt og kommet tilbake" for å snakke med han. Vi hadde et så nært forhold, og jeg kan ikke fatte og begripe at han ikke ville søke hjelp til evt. problemer... At HAN tok den løsningen.

Er i dag 28 år og det har blitt en del av meg nå, men skulle så gjerne hatt han her. Han forlot ikke bare barna sine, men også fremtidige barnebarn jeg vet han hadde blitt sååå stolt av.

 

Kom bare på å tenke på han så sterkt i dag...

 

Karianne

[Anonym bruker]

Ja... bror. Tenker ikke så mye på det. Har aldri tenkt noe på det. Bryr meg ikke.

[Anonym bruker]

Hæ? Jeg dømmer deg ikke, men hvordan er det mulig å ikke bry seg om det?

 

Ikke HI.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Min bestevenninne tok sitt eget liv når vi var 16 år gamle. Selv om det ikke er familiære forhold mellom oss stod i hverandre veldig nære.

Hun var mer som en søster. Vi var oppvokst sammen og hadde vært venninner siden småbarnsalder.

Desverre kom min venninne fra en familie der det ble bedrevet incest. ( dette har kommet frem i senere tid da hennes bror har fortalt meg dette.)

 

Jeg var på ferie hos bestemoren min da hun tok livet sitt. Hvordan vil jeg ikke skrive om.

 

Selv om jeg er en voksen dame nå så kan den samme sorgen jeg følte som 16 år komme frem på dager da jeg tenker på henne. Ser for meg smilet hennes og føler det varme søsterskapet vi hadde.

At hun hadde selv valgt å avslutte livet ble veldig hysjet ned og jeg fikk ikke komme i begravelsen hennes. Dette har nok gjort at jeg ikke fikk sagt farvel skikkelig og sitter igjen med et lite håp om at vi en dag skal være 16 år, fnisende og skravlende i sommersolen igjen.

 

[Anonym bruker]

Oisann, det var faktiskt et overraskende svar. Jeg bryr meg MER om far min enn om andre som har dødd i fam nettopp pga at det var selvmord.

Kanskje dere ikke var særlig nære da?

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, mistet min beste onkel. Jeg satt igjen med et sinne mot dama han var sammen med, for hun manipulerte hele ham.

[Tante Blås Squaw]

Min far, han tok livet sitt da jeg var 12. Tok meg mange år å sortere kompliserte følelser. Idag har jeg det veldig bra, 20 år etter.

 

Det jeg har lært ut av denne opplevelsen, er at det ALDRI vil være aktuelt for meg å velge selvmord.

[Anonym bruker]

Mamma tok livet sitt for 2.5 år siden.

Tenker på henne hver eneste dag og savner henne noe forferdelig

Det var angst, depresjon og selvmedikamentering med alkohol som var problemet. Til slutt tok hun en overdose og kuttet seg i begge håndledd på 2-årsdagen til sønnen min.

[Anonym bruker]

Du 22.45... Ikke pent sagt!

[Anonym bruker]

Enig. Klarer ikke å tro at noen ikke kan bry seg.

[Anonym bruker]

Kjære dere alle sammen!

 

Kan ikke i min villeste fantasi klare å føle de følelsene dere har,men jeg ville bare si at jeg bryr meg!

Selv skal jeg begynne å¨en høyere utdanning innenfor psykiatri,nettopp fordi jeg vil hjelpe mennesker som lider.

 

Ønsker dere all lykke til,og godt at de fleste har klart å bearbeide sorgene,som selvfølgelig alltid vil være der!

 

Klemmer TS

[Anonym bruker]

Mistet pappan til sønnen min for 3 år siden. Sitter igjen med en følelse av, "hvordan er det mulig å velge en sånn utvei når du har en herlig sønn på 3 år som elsker deg over alt på jord?"

 

Men har innsett at det er ikke noe vi får gjort noe med, sånn er det, og vi klarer oss fint:)

[Mortilbarn]

Søsteren min da jeg var 8 og hun var 19..

Eller, vi tror det var selvmord, hun ble aldri funnet..

 

Så ja, føler at vi sitter igjen med veldig lite svar.. Vet hun hadde det vanskelig, men hun hadde en datter på 1,5 år som hun elsket høyere enn himmelen, så skjønner ingenting.. Og aner heller ikke om noe kriminelt har skjedd.. Hun ble erklært død etter ti år med leting, og det regnes med at det var selvmord.

Hun har en minnestein på kirkegården, datteren er nå 16, og savnet etter henne er enda stort, spesielt siden vi ikke vet noe..

[Anonym bruker]

Oj, Fjaps! Annbefaler dere å leie inn Olav Thune.

Han sa noe sånt som at; "Hvis personen ikke blir funnet, er det lite sannsynlig at selvmord er svaret."

[Anonym bruker]

Pent sagt? Hun spurte hvordan jeg føler. Skulle jeg lyve da kanskje?

 

22:45

[Anonym bruker]

Dere er jammen sterke. Jeg har ikke opplevd noe slikt men føler virkelig med dere. Hvær gang jeg hører om folk som har tatt selvmord får jeg tårer i øynene og føler som om noen klemmer hjertet mitt hart.

 

Men tenk på hvor vanskelig de hadde det, og hva det er som lot dem ta en slik vanskelig valg.

 

Hilsen

Muslim