Noen som er sammen med en arbeidsnarkoman?

[Anonym bruker]

 

Hvordan leve et "normalt" liv og yte vårt beste når mannen er arbeidsnarkoman?

 

Det er jobb, jobb 24 timer døgnet, 7 dager uken...

[Anonym bruker]

Har vært sammen med en arbeidsnarkoman. Etter 2år ble jeg lei av å vente, være alene hjemme og å være ensom i tosomheten. Da kunne jeg likegodt være skikkelig singel og fri så jeg gjorde det slutt

 

(ps. vi hadde ikke barn sammen. heldigvis)

[Anonym bruker]

Bodde sammen med en i 3 år. Det er utrolig egoistisk og ikke minst rett og slett familiefientlig. Aldri koblet han virkelig av, alltid stand-by.

 

Han tjente rått, så vi hadde masse frihet økonomisk og han var i hvert fall ikke gjerrig. Men til slutt orket jeg ikke lengre og flyttet ut. Aldri angret.

[Anonym bruker]

Ja, hadde middag klar kl 18 som avtalt, han kom hjem kl 1915. Den ordinære arbeidstiden er til 16

[Anonym bruker]

Mannen min er ikke direkte arbeidsnarkoman, men jobben hans krever at han jobber 13 timers dager 240 dager i strekk, uten èn eneste fridag, for så å ha mer eller mindre fri de restrerende dagene i året. Ser virkelig frem til slutten av den økta her som avsluttes om 3 uker. Så er det påan igjen i mars/april...

[Anonym bruker]

Både jeg og mannen jobber ganske mye. Kan vel ikke si at noen av oss er direkte arbeidsnarkomane, men det sier vel seg selv at vi har en ganske tett kabal som må gå opp. Jeg kjenner at jeg begynner å bli lei av å sitte og jobbe nesten hver kveld etter at gutten er lagt så jeg har lyst til å finne meg en ny jobb. Men har ikke tid til søke...

[Anonym bruker]

Jeg er. Jeg og barna ser ham ca 1-2 timer til dagen. Han er bonde og går ut ca 06.00, kommer inn igjen 16.30, går ut igjen senest i 18-18.30 tiden, kommer inn for å legge seg i 22-23 tiden. Ferie har han ikke. Veldig koselig....

 

Var ikke akkurat slike arbeidsmengder han hadde forespeilt meg på forhånd, og når faren hans drev ble det ikke langt ned på langt nær så mange timer. Men det er vanskelig for meg å protestere. Er det et dyr som holder på å føde og trenger tilsyn, så kan jeg ikke akkurat nekte ham. Må det sås, pløyest og hevdes, så må det vel det. Jeg har ikke peiling, og det er jo livsgrunnlaget vårt.

 

Jeg vet jo at han kunne prioritert annerledes, men han har alltid noe han MÅ gjøre, og det høres jo alltid så fornuftig ut. Som sagt, er det et dyr som føder, så er det det. Men jeg venter bare på å ta ham på fersken i løgn. Jeg purrer på ham for å få til en fast ordning med avløser, men han har alltid veldig gode unnskyldninger for å utsette det litt til.

 

I dag måtte han være med på middag til mine foreldre. Ser på hele han at han bare vil hjem, han er furten mot meg, og han eksploderer på barna for ingenting. Lurer på hvor lenge vi holder ut dette her.

 

[Anonym bruker]

Både samboeren min og jeg jobber mye.. Det er lenge siden vi begge to var sammen barnet vårt, eller at vi spiste en middag alle sammen. Det er litt av en kabal som må gå opp, og det krever mye planlegning. Hvis jeg må bytte en vakt eller jobbe mindre, blir jeg rett og slett sur. Har nok gått litt langt, men jeg elsker å jobbe, lære, utvikle meg, være nyttig og viktig for andre. Og å tjene penger, jeg er veldig glad i penger.... Og det er samboeren min også. Men vi har jo ikke tid til å bruke penger, så da er vi like langt..

[Anonym bruker]

Lever dere da egentlig med hverandre eller bare ved siden av hverandre. Når fritiden med barnet er en kabal som må gå opp og alt må planlegges, da har dere vel ikke tid som familie eller kjærester heller.

 

Som min bestemor sa: siste skjorta har ikke lommer.

[Anonym bruker]

Stakkars barna som blir tilsidesatt til fordel for jobb og penger.

[Anonym bruker]

samboern min drar på jobb klokka 07.30 og kommer hjem 23.00. 6 dager i uken. den siste dagen drar han 07.30 og hjem 17.00...

å vi har ei lita datter på 1 mnd... veldig koslig....... eller ikke..

[Anonym bruker]

20:39 her. Vi har det veldig fint vi:) Får det til å fungere. Og det er ikke synd på barna våre. Vi er masse sammen barna, men hver for oss bare. Eldste på 5 har ikke blitt vekket en eneste gang hele livet, barna får alltid en rolig morgen, med levering i barnehagen tidligst klokken 09.30, og blir alltid hentet før 16.00. Vi kan tilpasse jobben begge to, og det har vært kjempeviktig for oss at barna ikke skal bli stresset selv om vi foreldre har en stresset jobb:) Synes vi er heldige, selv om jeg noen ganger savner mannen på kvelden når han jobber sent. Men, dagen etter jobber jeg kanskje sent, og da savner han meg.

 

Jeg velger å jobbe mye, fordi jeg elsker økonomisk frihet. Jeg elsker å ha vaskehjelp to ganger i uken, og å vite at jeg kan gå ut å kjøpe en ny bil med kontant betaling i morgen. Jeg elsker å ikke bekymre meg for regninger rett og slett.

 

 

[Anonym bruker]

Tro hva folk hadde sagt om du som mor gjorde noe slikt.