Er jeg urimelig?

[Anonym bruker]

Jeg er stemor tilnærmet 50% av tiden. Når biomor trenger hjelp til barnepass i sin samværstid, har hun nå begynt å spørre mannen min om ikke barnet kan være her. Han sier alltid ja til det. Problemet er nå at jeg synes han godt kan spørre meg om det passer før han sier til bio at det er greit. Grunnen til at jeg føler meg overkjørt er at det for det meste er jeg som tar meg av praktiske ting omkring barnet. Mannen min jobber lange dager hver dag. Jeg jobber 100% jeg også, i tillegg til å ta meg av alt husarbeidet og våre felles barn. Han sier at han skulle ønske at barnet hans var her hele tiden (selvfølgelig), og jeg har ikke noe imot barnet, vi kommer fint ut av det med hverandre. Men altså; jeg vil ikke at han bare tenker at "joda, vi har tid, vi skal jo ingenting", og bare ta meg og min tid for gitt.

 

Hva synes dere? Er jeg urimelig som ønsker at han skal spørre meg om hva jeg mener om ekstra samvær? Jeg kommer jo til å si ja for det meste, det er bare det at jeg vil bli tatt med i "vurderingen".

[Anonym bruker]

Du er ikke urimelig, han er!

 

Det er en temmelig umulig kabal, det å jobbe 100%, ta alt huarbeide og mesteparten med ungene. Og arbeidsmengden øker tross alt temmelig formidabelt med et barn ekstra, særlig da et barn som ikke er ditt.

 

Det er ikke greit at din mann ikke tar hensyn til din tid og dine ønsker, når han gjør hva han vil med sin egen.

 

Hvorfor vil han at stebarnet skal være der, om han ikke er der selv? Hvorfor vil han heller at du skal ta deg av alle ungene hans og ikke mora? Er hun ikke skikka?

 

Joda, det ser fint ut utad med fedre som har barna minst 50%, men er jo ikke så fint om de ikke tar jobben selv, men bruker sin fru, eller sine foreldre som barnevakt mesteparten av tida, da kunne ungene heller være hos mora si. Er det ingen av dem som gidder ta jobben med dem utover halvparten (helst under)) er det jo ikke særlig bra for barna!

[Anonym bruker]

Han er jo hjemme om dagene også, bare at han kommer hjem mye seinere enn meg. Vi har hatt voldsomme diskusjoner på grunn av dette. Litt av problemet er at han ikke ser hva som må gjøres i et hus hver eneste dag. Han evner ikke se sitt eget rot, og i alle fall ikke barnets. I disse kranglene så kommer jeg alltid dårlig ut fordi jeg liksom ikke "liker barnet hans" og at det er derfor jeg ikke vil ha henne der. Jeg syns det er såååå delig med samværsfri for da kan eg være meg selv og bruke tid på andre ting.

 

Han sier at han vil ha mest mulig tid med barnet, men samtidig så er det jo til stor hjelp for bio når hun trenger det.... (grrrrrr)

[Anonym bruker]

Samlivsterapi. Helt klart, dette er uholdbart for deg, og det virker jo som han ikke evner å ser at du har andre prioriteringer enn deg, o forhold til husarbeid enn han. Og han bare turer frem med sitt. Du sa han bidrar lite i forhold til felels, igjen uholdbart.

 

Dra på samlivsterapi om han ikke ser det selv. Det er ikke sikkert han mener å være respektløs, det er ikke sikkert han engang er respektløs, og mener du og dine behov er mindre verdt, men han er ego nok.

[Anonym bruker]

Hos oss er det en selvfølge at faren spør meg (stemor) om det er greit at ungene er her hvis biomor spør når det egentlig er hennes tur.

Vanligvis er det opp til den foreldren som har barnet å skaffe barnevakt, vi pleier ikke å bytte med moren med mindre noe annet ikke går.

 

Synes helt klart din mann bør spørre deg. Familievernkontoret og andre har kurs for "nyfamilen" - kanskje det hadde vært en idé for dere å delta på noe slikt? Da får kanskje din mann se at det ikke er en selvfølge alt det du finner deg i.

[Anonym bruker]

Min mann må høre med meg først om det passer at vi har barna når de egentlig ikke skal være hos oss. Noe annet aksepterer jeg ikke, så jeg syntes du høres veldig snill og tålmodig ut.

[Anonym bruker]

Hei. Jeg er også i den situasjon der bio trenger hjelp osv, men min samboer sier aldri ja uten han har spurt meg hva som passer, og det passer som regel. Men det er viktig å inkludere hverandre og føle at vi bestemmer og tar avgjørelser sammen. Har du vist mann din disse innleggene? kansje han ser det litt anderledes da flere mener det samme som deg! Det er veeeeldig vanskelig til tider å få alt til å gå opp, jeg ønsker deg lykke til i kamelsvelging for det er jammen mye kamelsvelging i slike forhold. Men snakk ut og bli enige om hvordan dere skal samarbeide.

[Anonym bruker]

Nei det synes jeg du godt kan ta opp med han. Det er jo greit at du er litt forberedt også eller? Mange menn tenker dessverre ikke på det at man skal høre med resten av husholdningen.

 

Er for eksempel gjerne slik at hvis mannen skal jobbe overtid, eller ta ei ekstravakt er det: - Jeg må jobbe ekstra i morgen jeg så kommer litt sent hjem til middag.

 

Men er det oss sier vi: Hm. Jeg burde jobbe et par timer ekstra i morgen for å ta igjen et eller annet.. går det bra eller?