Ingen fosterbevegelse, så det ble rett på sykehus...

[Lykkelill 84 g03 & j10]

I går hadde jeg den verste dagen i mitt liv.. Jeg gikk her hjemme på dagen og hengte opp litt klær, slappet av på sofaen og litt små dulling. Og så slo det meg at jeg ikke har kjent noen bevegelser fra vesla hele dagen... Siste bevegelsene var da hun hadde hikke kl 01:30 natten før. Og der hadde jeg nå vært våken fra kl 7:30 til kl 13 uten å kjenne noe. Og hun pleier alltid å strekke på seg, veive med armene nede ved bekken, strekke foten under ribbeina mine, hikke osv. Fikk smålig panikk og spiste en stor porsjon med sjokolade-frokostblanding for å få i meg et sukkerkick. Drakk deretter et iskaldt glass med saft og satte meg i ro for å kjenne.. Ingenting. Så begynte jeg å skubbe på henne for da sparker og skubber hun alltid tilbake, men ikke i dag nei. Hun lot seg bli dyttet og flyttet på uten respons =(

Nå ble jeg skikkelig redd. Maseriene hadde jeg ikke hatt noe særlig av heller, sånn som jeg pleier..

Jeg hoppet litt opp og ned på gulvet og vugget frem og tilbake. Satt meg ned igjen for å kjenne etter liv. Fremdeles stille som en sten..

Jeg satt meg med dataen og googlet meg opp og ned i mente etter "lite liv i uke 36" og "ingen fosterbevegelse".

De fleste resultatene som kom opp var positive, der det hadde gått bra. Men det lettet ikke dette morshjertet akkurat nå, for dette var MIN baby som ikke ga livstegn fra seg.

Klokken var nå litt over 14 og jeg ringte til kvinneklinikken for å høre med de. Der var det opptatt og atter opptatt, så jeg ringte til helsestasjonen , men de har ikke jordmor hos seg tirsdager og henviste meg videre til sykehuset. Jeg kom endelig gjennom til kvinneklinikken halv tre og fikk beskjed om å komme rett opp for kontroll.

Jeg skalv hele bilturen opp (12min) og skrudde opp musikken for å se om hun reagerte, men helt stille. Da jeg kom opp ble jeg tatt i mot av en jordmor som straks tok meg inn på et rom og kjente på magen min. Hun dyttet litt og kjente hvor foten til vesla lå, men fikk ikke respons. Hun koblet meg til et lite apparat og sjekket for hjertelyd og det fant vi =) =) God hjertelyd på 140. Hun tok på meg en annen sensor for å registere fosterbevegelse. Etter 15 min med maskinen pep den for den var misfornøyd da det ikke kom bevegelse fra vesla. Jeg måtte sitte enda 15 min med maskinen og hjertelyden var fin. HELDIGVIS! Jeg var ganske lettet, men skjønte ikke hvorfor hun ikke beveget seg. All slags tanker fòr gjennom meg. Er hun blitt lam? Må le litt av disse voldsomme tankene nå, men jeg satt litt ut-av-meg-selv der. Etter en god stund kom det små dult fra vesla =) =) Kjentes ut som hun viftet med tærne eller noe Litt små-bobling. Og så strakk hun rolig ut foten.

Jeg ble koblet fra og satt til å vente på lege. Jeg ventet på venterommet i 3 timer!!! på legen. Fra kl 15:30 til 18:40. Da fikk jeg kommet inn på ul og alt ble sjekket. Morkaken var fin på bakre vegg., navlestrengen var stor og fin, fostervannet så bra ut. Vesla lå helt i ro med hodet festet langt nedi bekkenet. Hun tok mål for å estimere vekt og vekstkurve. ALT var bra!! Heldigvis, men hun hadde ingen svar på hvorfor hun var så rolig. Hun lå helt i ro under hele ul-undersøkelsen også. Beveget hånden rolig opp til ansiktet en gang bare. Jeg gikk derfra kl 19:10 ikke noe særlig klokere, men 1000 ganger lettere!

Satt hjemme hele kvelden og bare tenkte gjennom dagen og grublet på hva i all verden som gjør at hun er så rolig blitt... Men hun lever og har det visst veldig bra med alt fungerende i magen min.

Hun har vært ganske rolig i dag også, men har kjent liv heldigvis.

 

Hun ble forresten estimert til å være 2769gram i går uke 36+1. Helt på gjennomsnittet =)

[Gravid30 *Har født ei datter*]

Ååååå, kjære deg....Dette må ha vært helt vondt å oppleve for deg. Å ikke kjenne noe liv fra bebisen når du prøvde alt for å få henne til å bevege seg. Skummelt det der når alt er stille. Kjempe bra at du dro å sjekket opp og fikk Ultralyd og at alt virkelig er bra med lillemor:=) Nå kan du i hvertfall være lettet. Men hvorfor hun ble så rolig er jo et godt spørsmål. Kanskje hun lader opp til å komme ut snart. Eller bare trenger plutselig mye søvn?

 

Glad for at alt har gått bra Lykkelill 84.

 

Klem

[Sannellerslik?]

off, fælt å måtte oppleve sånnt....:S Men heldigvis var alt bra med den lille!:-) Det er d viktigste! Nå kan du iallefall puste lettet ut...:-))

Lykke til videre med de siste ukene!:-))

[Gjest]

Åh det må ha vært skummelt!!! :S

Flott at alt er bra med jenta di, og at hun er frisk og fin <3

[★tøysekroppen&prinsene★]

å skrekk og gru!!! har hatt en sånn opplevelse dette svangerskapet jeg også...utrolig skremmende:(

 

heldigvis hadde hun det bra inni der! stille før stormen tenker jeg hihi;)

[Jenny_m]

Fikk en tåre i øyekroken nå ( ja , litt sentimental for tiden ) hehe

Utrolig godt å høre at alt var bra med den lille bærta...

Lykke til videre

[cadence]

Å kjære vene!!! Håper virkelig jeg slipper en slik opplevelse nå på oppløpssiden.

 

Godt å høre at alt stod bra til med veslejenta:)

[Lykkelill 84 g03 & j10]

Takk for svar og forståelse! Ja det var helt forferdelig! Ringte til samboer på jobb og var helt fra meg. Gråt og sa at nå var det over. Jeg var helt vrak! Og stakkars samboeren min klarte ikke jobbe mer resten av dagen. Han ble helt satt ut.

Men heldigvis er alt bra. Men ingen som kan si noe på hvorfor hun plutselig er så stille. Kanskje stille før stormen. Gleder meg bare til å ha henne i armene mine og kan ha "kontroll" på at alt er bra med henne og kunne se at hun har det bra..

 

Lykke til til oss alle i siste innspurt nå =)

[Ca sol]

Godt å høre at det gikk bra!!!! Var spent mens jeg lest din lang innlegg. Heldigvis ble det en happy ending!!!!!

[Nat27]

Så bra at alt var fint med den lille!!

Jeg hadde en sånn dag i forrige uke da jeg var 35+4. Hadde kjent lite liv hele helgen, og da tirsdagen kom og jeg skulle på kontroll til jordmor sendte hun meg rett til sykehuset, selv om hun allerede hadde hørt hjertelyd.

Var utrolig godt å få en bekreftelse gjennom sparketest og ul på at alt sto bra til inni der.

 

Fikk beskjed om at i enkelte perioder er de bare heeelt rolige uten noen veldig grunn, men at det alltid er bra å få en sjekk.

 

Dagen etter var det full action igjen - det vedvarte helt til i går...

Nå er det veeeeldig rolig i magen igjen...Men jeg er litt roligere denne gangen, og får drikke meg noen glass med iskald saft nå, og se om det ikke kommer seg litt. Kjente jo endel liv i går kveld og det er enda tidlig på dag..

[*herlig* Fødeklar! <3]

åååååååh! så GODT og høre alt gikk bra =)=)

MEN synes de burde skjerpe seg litt med ventetiden og ha nok leger for sånne ting.. 3 timer er fryktelig masse for en stakkars nervøs gravide hormon tulle! (man får HVERTFALL goood tid til og tenke ja)

lykke til videre =)

ps!no worries

[*Frøken Lykkelig med ♂*]

Grusomt! Så fantastisk at alt var bra!

Jeg opplevde det samme da jeg gikk gravid (har nå en frisk liten gutt på 6 mnd!), og reiste på føden. Der ble det hastekeisersnitt pga morkakesvikt! :/

Gutten min ble forløst i uke 38 og var 2765g og 48cm lang. En liten gutt!

Men er fantastisk flott gutt som vi dro hjem med 2 uker etter:)

Derfor syns jeg det er fantastisk at du reiste på sykehuset! Det er SÅÅÅÅ viktig å reise når man ikke kjenner liv! Hadde ikke jeg fulgt magefølelsen min og gjort det hadde ikke gutten min være her i dag!

 

Lykke til resten av svangerskapet:)