Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #1 Skrevet 29. september 2010 .. Eller har hormonene tatt litt overhånd? Møkk lei av å være sur og grinete nå :-p
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #2 Skrevet 29. september 2010 Jeg er heldigvis veldig lite hormonell i svangerskapene mine. Så er faktisk bedre nå enn ellers, vil si jeg er verre i de periodene jeg har Pms. Vi kan være uenige og diskutere, og klage litt over hverandre, men krangle gjør vi aldri. Og jeg har vel tidvis litt kortere lunte denne gangen, men tror like gjerne det har å gjøre med at jeg mer sliten nå. Forrige gang hadde jeg bare meg selv å ta hensyn til, var også mye alene i svangerskapet da mannen min var pendler. Nå har jeg jo en liten en fra før, som ikke er 2 år enda, og som fortsatt kan våkne noen ganger om natten, og det merkes på overskuddet. Jeg og mannen min snakket faktisk om dette i går, og han syns ikke han hadde noe å klage over når det gjaldt meg og humør :-), verken som gravid eller ikke-gravid. Han har vanskelig for å tro at gravide kan være humørsyke han, er nok litt bortskjemt på det området tror jeg.
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #3 Skrevet 29. september 2010 Har heldigvis ikke merket så mye til hormonene enda. Men det kommer kanskje..... Det kan jo være lurt å snakke om det. Fortelle at du faktisk er lei av å være slik men at du bare ikke klarer å la være. Å være åpen er alltid lurt...
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #4 Skrevet 29. september 2010 Greit jeg kan grine utav ingenting, le uten grunn, og like lite skal til for at jeg blir sint. Men hormonene har ikke påvirket forholdet oss i mellom. Vi har ett åpent og godt forhold med mye kommunikasjon så hormonene rekker aldri å ta over når det gjelder samboer. ( med tanke på raseri å slikt) er i uke 35
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #5 Skrevet 29. september 2010 Vi har det bare fint. Er til tider litt hormonell men det går sjelden utover partner. Var litt aggressiv i starten men fikk jo ingen respons hehe. Så er jeg grinete nå holder jeg det for meg selv og da går det over med en gang nesten. Er i uker 33 nå og nå har det glidd over i nesten det litt for sukkersøte da jeg plutselig har blitt sååå forelsket i mannen min. Ler og tuller, flørter hele tiden men han. Det er ikke så likt meg.. Men han setter veldig pris på det og merker at jeg har fått en kjærligere mann tilbake.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå