Er jeg slem som ikke orker å snakke?

[Anonym bruker]

Har en venninne, eller det vil si at vennskapet kanskje ikke går begge veier. En person jeg har kjent hele livet og som er veldig ensom. Ringer meg ofte og snakker da gjerne i en time uten stopp, behøver ikke å bidra med så mye, det er hun ikke interessert i. Men jeg synes det er ekstremt slitsomt, og nå har hun ringt meg for tredje gang denne uken uten at jeg har orket å ta telefonen. Er det slemt?

[Anonym bruker]

Det kommer vel ann på hvor mange ganger denne uka du har tatt telefonen. Om du likevel har pratet med henne en 3-4 ganger forstår jeg deg godt. Om du ikke har svart en eneste gang denne uka vil jeg si du er slem, ja, i hvertfall temlig egoistisk. Faren er at du ender i hennes situasjon en gang. Da er det synd om ingen gidder ta telefonen når du ringer.

[Anonym bruker]

Har ikke tatt telefonen en eneste gang. Poenget er at hun ringer meg hver uke, gjerne 3-4 ganger og vil snakke i over en time hver gang. Snakker bare om seg selv og og historier om ting som "liksom" har skjedd, men som bare er oppspinn. Er slitsomt å bruke en time på å si "ja" og "nei", blir rett og slett helt utslitt av det. Hun er aldri opptatt av hva andre enn hun selv sier, og det er slitsomt.

 

Føler på mange måter at jeg egentlig ikke har noen plikt til å ta telefonen når hun ringer, for vi er ikke akkurat gode venner (har bare kjent henne hele livet), men jeg tar telefonen fordi jeg synes synd på henne, og får dårlig samvittighet...

 

Huff, kanskje jeg er et dårlig menneske. Blir bare så sliten av det.

[Anonym bruker]

Skjønner deg kjempe godt. Det er fryktelig slitsomt.

Men kanskje du kan prøve å fortelle henne det?

Snakke med henne om det istedet for å bare la være å ta telefonen.

 

Vet dette er lettere sagt enn gjort men....

[Anonym bruker]

Er så vanskelig. Er redd for å tråkke feil... Hun er som sagt veldig ensom, og har vel funnet ut at jeg er en som gidder å høre, fordi jeg får dårlig samvittighet... Og nå ringer hun meg hele tiden.

 

Er redd for å si at det blir litt for mye osv., redd for at hun tar det veldig feil. Huff, ikke så veldig lett det der.

 

Får kanskje sende en melding om at jeg er opptatt for øyeblikket. Må finne en løsning på det der, er vel litt dårlig gjort å ignorere, men det tapper meg for energi.

[Anonym bruker]

Jeg har noen naboer som sliter en del. Datteren er på alder med vår yngste. Hun kommer hit mange ganger i uka, spiser her, ser TV her osv også om våre barn ikke er hjemme. Hadde vi vist at ting var greit hjemme hos henne hadde det ikke vært noe problem å sende henne hjem slik at vi kunne få litt tid for oss selv. Slik er det imidlertid ikke. Dette er et menneske som trenger at vi stiller opp litt for henne, akkurat som din veninne trenger at du stiller opp litt for henne. Å bare ville forholde seg til de menneskene man liker og som "gir noe igjen" erekstremt egoistisk.

[Anonym bruker]

Nei, du er ikke slem.

 

I så fall er jeg mye verre ;-)

 

Jeg har ei venninne som er på samme måten. Det er meg, meg, meg og atter meg. Aldri noen spørsmål om hvordan jeg har det og hun avbryter gjerne meg for å fortsette å snakke om seg selv.

 

Etter en stund fikk jeg bare nok. Vennskap skal gå begge veier. Det skal være "gi og ta" og ikke bare ta.

 

Følte venninnen min sugde meg tom for krefter i perioder. Så nå har jeg kuttet ned på kontakten. Tar ikke telefonen hver gang hun ringer.

Treffer henne ikke så ofte som før. Og jeg synes det er NYDELIG!

 

Man skal glede seg til å se venner, ikke grue seg.

[Anonym bruker]

Kanskje du kan prøve å skrive et brev til henne og forklare at hun tapper deg fullstendiog for energi.

 

Noen ganger er det lettere å "si" ting skriftlig

[Anonym bruker]

Så man skal bare la seg overkjøre av egoister som bare tar og tar?

 

Kjempe flott at dere stiller opp for denne nabojenta. Hun trenger det virkelig.

 

Men det kan ikke sammenlignes med en selvopptatt person som ikke tar hensyn til andre.

 

Jeg stiller gjerne opp døgnet rundt for venner og bekjente som trenger det, men jeg har fått nok av folk som bare utnytter og ikke gir noe tilbake i vennskapet. De kutter jeg ut. Jeg vil ikke kalle meg selv ekstremt egostisk av den grunn.

[Anonym bruker]

Sånne mennesker er som sorte hull, som suger deg tom for energi. Etter hvert vil du komme til et punkt der du rett og slett ikke orker mer. De som sier at man ikke må være egoistisk, og må stille opp for disse menneskene, har nok ikke opplevd det selv. Hadde også en venninne som var akkurat sånn. Hun forandret seg gradvis over flere år til å bare snakke, snakke, snakke, snakke, og bare om seg selv, helst om problemer. Fortalte også mange usanne ting. Prøvde å stille opp for henne, men ble til slutt helt utslitt av å bare være med henne noen timer.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Det er ikke det at jeg ikke bryr meg, men det tapper meg for enormt mye energi. Det skal nevnes at dette er en person som jeg sjeldent har hatt mye kontakt med rent privat (mer i familiesammenheng), og som jeg kanskje alene har funnet på noe med en gang i året, til nøds to. Føler derfor ikke at vi er nære venner, men i det siste har det blitt litt mer, fordi hun ringer, maser og ber.

 

Det er slitsomt å forholde seg til et menneske som hele tiden snakker tull. Det er oppspinn om ting som har skjedd, de helt villeste historier. Jeg vet selvfølgelig at det ikke er tilfelle, og det er fryktelig slitsomt å høre på det, men jeg sier bare; "ja, nei og småler".

 

Kanskje burde jeg være et godt nok menneske til å stille opp for en som er så ensom, men er det egentlig rettferdig? Hun ringer med flere ganger i uken og snakker i over en time, og da bare om seg selv og ting som liksom har skjedd! Lar meg aldri komme til med et eneste ord, spør aldri hva som skjer i mitt liv, eller hvordan det går. Er ikke det at jeg har noe behov for det, har jo veldig mange andre i livet mitt, men jeg synes det er fryktelig slitsomt å hele tiden høre om hennes fantastiske liv og de helt utrolige tingene som skjer, og samtidig vite at det hele er oppspinn.

 

Skal man virkelig gjøre alt for folk som det der? Jeg blir i hvert fall ekstremt sliten, og må si at jeg beundrer folk som takler det.

[Anonym bruker]

Hun bor ikke tilfeldigvis på Sørlandet, og fornavnet begynner på K?

[Anonym bruker]

Nei, gjør nok ikke det... Det er nok (dessverre) mange av samme type;).

[Anonym bruker]

er ikke slemt, men det hadde vært mer realt og sagt noe til henne. Stoppet henne når hun snakker og fortalt noe om ditt liv.

 

Hvis du synes det blir for mye har du ingen plikt på å høre på henne, men du kan hjelpe henne ved å være ærlig sånn at hun har mulighet til å forandre seg!

[Anonym bruker]

Har en søster som er slik jeg...

Skjønner deg veldig godt! Jeg sorterer mine samtaler med søsteren min- nytter ikke ta tlf hver gang hun ringer!

En ting som er greit å si er jo at du ikke har tid til å snakke mer;)

 

Altså- hvis jeg skulle snakket med alle venner og familiemedlemmer 1 time hver gang de/jeg ringte, ville jeg jo bare sittet i tlf....

Så det går kanskje an å si at du skal begynne med middag eller noe når du begynner å bli mettet av pratet hennes;)

 

Ellers så har jeg begynt å si litt fra til min søster. Veldig forsiktig, men kjenner at det gjør godt å si fra også

[Anonym bruker]

Det er sikkert en grun til at hun heter Viggo Venneløs, og tapper bare deg for krefter. Ingen andre gidder å høre på etterhvert.

Tror det er lurt av deg å si ifra hvordan hun blir oppfattet, slik hun kanskje utvikler såpass med sosiale antenner at hun klarer å fange opp flere venner også.

Du gjør henne egentlig en tjeneste ved å si ifra:)