Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #1 Skrevet 29. september 2010 Noen som vil beskrive det for meg? Hvordan opplevde du det? Er samme hvilken type anfall det er..
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #2 Skrevet 29. september 2010 GTK anfall.. hele hjernen er med på anfallet. Detter om å rister ustoppelig i Xantall minutter. Kan tisse på meg og bæsje på meg. Øynene ruller og fråden står ut av munnen min. Heldigvis har jeg bare opplevd dette 3 ganger i mitt liv.
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #3 Skrevet 29. september 2010 jeg har sett mange som sykepleier... hva lurer du på? Er jo mange forskjellige grader av det. Sett de som får det i "våken tilstand" stirrer gjerne nesten litt tomt foran seg og man får ikke kontakt, varer noen sekunder. Så er det de som faller om, øynene ruller bakover og de får kramper..
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #4 Skrevet 29. september 2010 Sett flere ganger, og hatt selv. Det fins mange forskjellige typer epileptiske anfall. EKG-anfallene er vel det verste å vitne, og det er de jeg selv har hatt. Husker ingenting fra dem, og har ikke vært klar over at jeg har hatt dem. Har vitnet mange forskjellige anfall, blant annet hvor vedkommende er bevisst, men samtidig ikke i stand til å snakke. Hører det som blir sagt rundt, men klarer ikke å forstå ordene og svare. Annet hvor vedkommende også er bevisst og fungerer å snakke med, men føler behov for nærkontakt fordi anfallet er ekkelt, og det er skummelt. Anfall med bevisst person og gjentatte rykninger, dette uten at vedkommende er bevisstløs. EKG-anfall hvor vedkommende er bevisstløs og det kommer "fråtse" ut av munnen. De aller fleste som er bevisste under epilepsianfallene vil føle at det er ubehagelig, skremmende og ekkelt. Man er som regel veldig sliten etter et anfall, og vil gjerne sove. Hodepine er heller ikke uvanlig.
Cat.68 Skrevet 29. september 2010 #5 Skrevet 29. september 2010 Jeg har sett mange epileptiske anfall, men å beskrive dem er veldig vanskelig da det finnes et hav av ulike måter et epileptisk anfall kan fortone seg. Det kan være alt i fra personen liksom "dett ut" litt , til at de liksom skvett , til voldsom risting og frådin, til muskelstivhet hvor kroppen går opp i bue og pustestop. osv, osv Hvis du mistenker epilepsi anfall er det nok heller enklere at du forklarer hva du observerer, så kan man kanskje si hva man trur. Men mistenker du at du eller noen du skjenner har epilepsi er det ingen annen en legen saom kan gi et riktig svar.
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #6 Skrevet 29. september 2010 Jeg har sett mange selv, men lurer litt på hvordan "mannen i gata" opplever det... Om det er stort og skummelt, eller noe man kan takle. Regner jo med at det kommer an på typen anfall man opplever... hi
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #7 Skrevet 29. september 2010 Jeg mistenker ikke, men jobber med det, så kan endel om emnet. Ville bare vite hvordan de som ikke er så godt kjent med anfall og de ulike typene opplever dem... hi
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #9 Skrevet 29. september 2010 Godt du slapp unna med 3 anfall annie 13.49. GTK kan være ganske voldsomme både for den som opplever det og pasienten...
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #10 Skrevet 29. september 2010 Jeg har sett mange anfall i løpet av livet mitt. Jeg arbeider med personer som har epilepsi og har i tillegg et barn epileptiske anfall. Anfallene varierer, man kan ha lette "tics" (rykninger i ansiktet eller andre kropsdeler). Man kan "falle ut" et øyeblikk der personer ikke får kontakt med deg. Man kan stivne til i hele kroppen. Man kan få kramper. Man kan stivne og få kramper. Man kan få kramper og miste kontroll på urin/avføring og få fråde rundt munnen. Man kan slutte å puste pga kraftige kramper. Det finnes enormt mange forskjellige varianter av epileptiske anfall så å beskrive det er utrolig vanskelig. Har du mer konkrete spørsmål?
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #11 Skrevet 29. september 2010 Da burde du kanskje skrevet det i hovedinnlegget ditt....siden alle misforstår hva du spør etter.
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #12 Skrevet 29. september 2010 Nei, har som sagt ikke noe mer konkret spørsmål, men spørsmålet fenget kanskje feil gruppe.. Tenkter mest på de som har kommet over en med anfall på f.eks et offentlig sted el.l. og som ikke har erfaring med hvordan man skal håndtere dette. Det samme gjelder vel i grunn for de som har/har hatt epilepsi... Hvordan håndterte du det? Er jo et veldig uforutsigbart symptom/diagnose...
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #14 Skrevet 29. september 2010 Jeg har epilepsi med grandmal anfall. Ikke så hyggelig for omgivelsen da de må se på det hele. For meg begynner det jo ikke før hele anfallet er forbi, når jeg blir bevisst igjen er jeg desorientert, ofte litt skadet (detter jo i bakken), våt og utrolig sliten. Må komme meg hjem, er jeg heldig skjedde det hjemme og i senga, da er skadene minimale. Dusje, evtl skifte sengetøy og sove i flere timer. Er ubrukelig resten av dagen. Har 2-3 store anfall i året.
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #15 Skrevet 29. september 2010 Ja, er vel ofte slik at det er verst for de som ser på. Personen i anfall kjenner jo ikke noe selv under selve anfallet... Kan jeg spørre hvordan ditt nettverk reagerer på anfallene? Er det mange som trekker seg unna eller takler de det greit? Ikke svar om du ikke ønsker.. hi
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #16 Skrevet 29. september 2010 Jeg vil si at det absolutt IKKE er verst for de som ser på. Den som har anfall blir kjempesliten og ofte utrolig i kroppen etter anfallet, de har gjerne både tisset og bæsjet på seg...midt i butikken. Eller slått hodet sitt og blør...klarer ikke helt se hvorfor det skulle være verst for de som ser på, det er ikke noe å gjøre med det uansett hvis man kommer over noen i anfall på butikken f.eks. (passe på, skjerme, ev. ringe ambulanse hvis det ikke går over). Ikke noe man fysisk må gjøre med personen som er i anfall, ser ikke helt hvorfor det skulle være fælt å se på... Hilsen Handymanny (ikke hun som skrev over som du har svart)
Anonym bruker Skrevet 29. september 2010 #17 Skrevet 29. september 2010 Jo, jeg mener ikke at det ikke er verst for den som har det. Jeg tenker på at under selve anfallet (om det er et krampeanfall), så er det få som kjenner noe smerte, selv om anfallet kan se stygt ut. Hvertfall akkurat der og da. Selvsagt er det verre dersom det blir skader ol og også for de som blir trøtte/utmatta evt må ha ekstramedisiner osv. Jeg mente at opplevelsen av selve anfallet med krampe, fråde, at man blir blå og ikke puster ol KAN være verst for den som ser på... hi
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå