Hvordan takler dere sjalusi?

[Anonym bruker]

...nå i svangerskapet?

 

Vi venter vårt 3.barn, og jeg har blitt grepet av en voldsom sjalusi..

Mannen min begynte i ny jobb for 3mnd siden og jobber nesten bare sammen med jenter/damer.. jeg synest helt ærlig at det er helt jævlig, men sier ikke så mye, for mannen må jo jobbe! MEN når det da kommer til firmafester o.l så blir jeg fysisk dårlig....!

Hva i alle dager skal jeg gjøre for å leve med dette??

 

Ok, viss det er noen idioter av noen anonyme som velger å la hormonene sine gå utover innlegget mitt i dag, så får dere bare gjør det... men setter pris på konstruktive svar...

[Anonym bruker]

Jeg tror det er viktig at du er ærlig med mannen din om hvordan du føler det nå, men vær påpasselig med at du vet at det er hormonene som snakker, og at du aldri ville reagert så kraftig i en normal situasjon.

Han kan ikke berolige deg hvis han ikke vet hvordan du har det. Og hvis du skal kunne leve med disse plagsomme hormonelle ideene, så må han ha mulighet til å berolige deg.

Sett deg ned med mannen din i ettermiddag eller i kveld og si at det er noe du føler for å snakke ut om. Men vær forsiktig med formuleringen slik at han ikke tror at du mistenker ham for noe.

[Anonym bruker]

Forstår deg godt. Og jobb er ikke lenger bare en jobb. Det har trakket over og blitt en stor del av privatlivet.

Det er der man har vennene sine og det er der man har mange av festlighetene og til og med feriene sine.

Min mann er mye oftere ut med jobben enn med meg. Han drar flere weekendturer med jobben enn med meg og.

Han holder seg også oppdatert på fotballkamper, revyer, stand-up osv med jobben.

Og min jobber også med mange kvinner. Og enda verre.. Han er sjefen.

Vet mange flørter med han og liker å leke lokkemus.

Har ikke så mange råd til deg. Har blitt vant til de nå.

Men har synes det har vært tungt i perioder der jeg har hatt svært få tilbud, vært gravid og sittet hjemme med små barn og han har pyntet seg opp og reist ut på livet.

Men sånn er yrkeslivet i dag.

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Ja vi må ha oss en lang prat i kveld... er så mye som skurrer for tiden.

Mye av sjalusien tror jeg kommer pga at han aldri gir meg noen komplimanger, hverken om utseende eller hvordan jeg er som mor, kone, eller noe... sånn har det alltid vert, men under denne graviditeten er dette et større savn en før. Misforstå meg rett, men dette er ikke fordi jeg ser ut som et gammelt juletred! Han er bare lite flink på slikt...

Men da tenker jo jeg...hva synes han da om de han jobber sammens med? Tenker han slike tanker om dem, og ikke meg?

 

Jeg har foreslått før at vi kanskje skulle tatt oss en tur til en samlivsterapaut e.l, bare for å lære oss å kommunisere bedre og få en annen vinkling og et annet syn på saker og ting... Men han er ikke så begeistret for denne idèen...

 

[Anonym bruker]

na-na-na-na-na-na-na BATMAN!

[Anonym bruker]

jaja

[Anonym bruker]

sjønner deg godt jeg. har ingen trøstendes ord desverre.

[Anonym bruker]

Nei, yrkeslivet ER ikke sånn. Det der velger man selv.

 

Mannen min driver ikke på sånn, selv om han jobber med kvinner og er sjef. Han prioriterer faktisk familien.

[Anonym bruker]

Jeg er enig. Yrkeslivet ER ikke sånn hvis man ikke lar det bli sånn.

Snakk med mannen din. Det er det viktigste uansett.

 

Og så er det viktig at du prøver å kontrollere tankene dine. Man blir jo helt gal når man først begynner å tenke på det så man må faktisk bare prøve å ta seg litt sammen.

 

Blir jo ikke bedre av de tankene akkurat

[Anonym bruker]

Takk for svar

 

Janei yrkeslivet burde ikke vere slik... i allefall ikke når en har 2 små barn og gravid kone hjemme.. det var HAN som insisterte på at vi skulle ha nr. 3. Han jobber mye kveld og helg, så jeg synes det er ille nok jeg altså...

 

Hvordan "tar man kontroll" over slik tanker? Vurderer parterapi e.l men er veldig usikker...

 

HI