Jeg

[Anonym bruker]

 

Jeg ikke skjønner er hvorfor enkelte er så veldig bekymret for andre sine barn. Har dere det helt perfekt selv? Ingen ting å sette fingeren på?

 

 

Jeg har to naboer :

 

Nabo 1 : En familie som er overvektige. De er fornøyde med livet sitt. De er overvektige fordi de liker å kose seg med god mat og besøk av mange venner. De er alltid blide og har godt humør som smitter over på de rundt de. Foreldrene er høyt utdanna, og barna er veloppdragne.Disse ser litt ned på familie 2, og kan ikke fatte at de vil ha det sånn.

 

nabo 2 : Familien er veldig aktive. Annenhver dag bytter foreldrene på å trene. Mor på feks SATS den ene dagen, mens far sykler langt den andre dagen. De er er veldig travle, og har veldig lite familietid der alle er samlet. Barna er litt urolige, og den ene sønnen finner på en del ugang. Jeg ofatter ikke denne familien som harmonisk. Jeg får inntrykk av at de har mye stress og sjelden finner roen og tid til kos. Disse ser litt ned på familie 1. og kan ikke skjønne at de vil ha det sånn.

 

Det er ikke lett å forstå at andre vil ha det annerledes enn vi selv ønsker det. Hvorfor er det så vanskelig å forstå at vi har en bekymring mindre, dersom vi lar være å bekymre oss for den andre, og i stedet konsentrere oss om oss selv???